Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
bildetekster, krediterer fotografer
(bytter ut anførselstegn + litt språkpirk) |
(bildetekster, krediterer fotografer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Treskje Skattum.JPG|Treskje gjort på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Nordlia]].|[[Bruker:Evy Valdresstuen|Evy Valdresstuen]] (2010)}}'''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer. Toten var på denne tida regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka [[Om husfliden i Norge]].</onlyinclude> | ||
Treskjeproduksjonen var bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knapper og andre metallprodukter. Etter Sundt har husflidsnæringa blitt studert av blant annet bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]], museologen [[John Aage Gjestrum]] og historikeren [[Anna Tranberg]]. Etnologen [[Anne-Lise Svendsen]] har sett spesielt på blikkenslagerne. | Treskjeproduksjonen var bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knapper og andre metallprodukter. Etter Sundt har husflidsnæringa blitt studert av blant annet bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]], museologen [[John Aage Gjestrum]] og historikeren [[Anna Tranberg]]. Etnologen [[Anne-Lise Svendsen]] har sett spesielt på blikkenslagerne. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
== Omsetningen == | == Omsetningen == | ||
{{thumb høyre|Grav landhandler Blichseth.jpg|Landhandler Ole F. Blichseth og kona Oline dreiv landhandel i Nordlia. Attåt butikken gjorde og solgte de treskjeer. | {{thumb høyre|Grav landhandler Blichseth.jpg|Landhandler Ole F. Blichseth og kona Oline dreiv landhandel i Nordlia. Attåt butikken gjorde og solgte de treskjeer.|Jorun Vang (2008)}}Der Etter sogneprest Arnesen ble skjeene omsatt dels i smått, dels i partier til omreisende handelskarer, til landhandlere og til kjøpmennene i byen, blant annet Gjøvik. Skjeene ble solgt over hele landet, noen også til Sverige og Danmark. | ||
I tillegg til Skattum-slektas butikker var [[Nordlia Handel|landhandleriet i Nordlia]] en stor avtaker av skjeer. Landhandler og meierist [[Ole F. Blichseth]] og kona Oline gjorde sjøl treskjeer og omsatte både egne og andres produkter. Blichseth var fra treskjemakerslekt på småbruket [[Bliksetstuggua]], i nabolaget til Ole Skattum. I Totens bygdebok heter det at «Han og kona satt ofte til langt på natt med å dekorere og pakke skjeer etter dagens arbeid i meieriet og krambua.»<ref>Totens bygdebok III, s. 607.</ref> | I tillegg til Skattum-slektas butikker var [[Nordlia Handel|landhandleriet i Nordlia]] en stor avtaker av skjeer. Landhandler og meierist [[Ole F. Blichseth]] og kona Oline gjorde sjøl treskjeer og omsatte både egne og andres produkter. Blichseth var fra treskjemakerslekt på småbruket [[Bliksetstuggua]], i nabolaget til Ole Skattum. I Totens bygdebok heter det at «Han og kona satt ofte til langt på natt med å dekorere og pakke skjeer etter dagens arbeid i meieriet og krambua.»<ref>Totens bygdebok III, s. 607.</ref> | ||