Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Lenke, {{bm}}
(lenke) |
(Lenke, {{bm}}) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Treskje Skattum.JPG|Treskje gjort på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Nordlia]].|[[Bruker:Evy Valdresstuen|Evy Valdresstuen]] (2010)}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Treskje Skattum.JPG|Treskje gjort på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Nordlia]].|[[Bruker:Evy Valdresstuen|Evy Valdresstuen]] (2010)}} | ||
'''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka ''[[Om husfliden i Norge]]''.</onlyinclude> | '''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og [[Toten]] var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka ''[[Om husfliden i Norge]]''.</onlyinclude> | ||
Treskjeproduksjonen var bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knapper og andre metallprodukter. Etter Sundt har husflidsnæringa blitt studert av blant annet bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]], museologen [[John Aage Gjestrum]] og historikeren [[Anna Tranberg]]. Etnologen [[Anne-Lise Svendsen]] har sett spesielt på [[Blikkenslagerne i Totens fogderi|blikkenslagerne]]. | Treskjeproduksjonen var bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knapper og andre metallprodukter. Etter Sundt har husflidsnæringa blitt studert av blant annet bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]], museologen [[John Aage Gjestrum]] og historikeren [[Anna Tranberg]]. Etnologen [[Anne-Lise Svendsen]] har sett spesielt på [[Blikkenslagerne i Totens fogderi|blikkenslagerne]]. | ||
| Linje 61: | Linje 61: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://arkivverket.no/Digitalarkivet Folketellingene i 1865 og 1900 for kommunene Østre og Vestre Toten]. | *[http://arkivverket.no/Digitalarkivet Folketellingene i 1865 og 1900 for kommunene Østre og Vestre Toten]. | ||
| Linje 70: | Linje 69: | ||
*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}. | *Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}. | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007, s. 183-208.] | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007, s. 183-208.] | ||
[[Kategori:Treskjemakere]] | [[Kategori:Treskjemakere]] | ||
| Linje 80: | Linje 78: | ||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||