Skribenter
87 027
redigeringer
→Galleri
| (13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Trikken i Oslo - første elektriske trikk 1894 NTM.jpg|Den første elektriske trikken, Sporvogn nr. 1, ble vist fram ved Stortinget i 1894|Ukjent}} | <onlyinclude>{{thumb|Trikken i Oslo - første elektriske trikk 1894 NTM.jpg|Den første elektriske trikken, Sporvogn nr. 1, ble vist fram ved Stortinget i 1894|Ukjent}} | ||
'''[[Trikken i Oslo]]''' har en historie som går tilbake til før det egentlig var snakk om [[trikk]]er. De første sporvognene i byen kom i [[1875]], og ble trukket av hester. I [[1894]] kom så de første elektriske sporvognene, og det var fra ordet «elektrisk» vi fikk slangordet «trikk». I denne artikkelen ser vi bort fra den språklige detaljen, og gir et bilde av hele sporveishistorien i Oslo uavhengig av hvordan vognene ble drevet. Trikken har helt fra starten av vært en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo. Den holdt på å forsvinne i [[1960-åra]], men siden da har linjer blitt forlenga og nytt utstyr har blitt kjøpt inn. Trikken er populær som framkomstmiddel, og fungerer godt i samarbeid med buss og [[tunnelbane]]. | '''[[Trikken i Oslo]]''' har en historie som går tilbake til før det egentlig var snakk om [[trikk]]er. De første sporvognene i byen kom i [[1875]], og ble trukket av hester. I [[1894]] kom så de første elektriske sporvognene, og det var fra ordet «elektrisk» vi fikk slangordet «trikk». I denne artikkelen ser vi bort fra den språklige detaljen, og gir et bilde av hele sporveishistorien i Oslo uavhengig av hvordan vognene ble drevet. Trikken har helt fra starten av vært en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo. Den holdt på å forsvinne i [[1960-åra]], men siden da har linjer blitt forlenga og nytt utstyr har blitt kjøpt inn. </onlyinclude> Trikken er populær som framkomstmiddel, og fungerer godt i samarbeid med buss og [[tunnelbane]]. | ||
==Før trikken ble «elek-trikk-sk»== | ==Før trikken ble «elek-trikk-sk»== | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==De første elektriske sporvognene== | ==De første elektriske sporvognene== | ||
{{thumb | {{thumb|Halvor Emil Heyerdahl byste Oslo.jpg |Byste av sporveispioneeren [[Halvor Emil Heyerdahl]] ved Majorstua stasjon i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | ||
Den [[2. mars]] [[1894]] fikk Kristiania Sporveisselskab konkurranse. Da åpnet [[Kristiania Elektriske Sporvei]], og Kristiania ble den første byen i Norden som fikk elektrisk sporvei, med utstyr kjøpt inn fra Berlin. Blant initiativtakerne var ingeniøren [[Halvor Emil Heyerdahl]] (1840-1917), som også ble selskapets første styreformann. Han var senere med på å etablere [[Holmenkollbanen]]. | Den [[2. mars]] [[1894]] fikk Kristiania Sporveisselskab konkurranse. Da åpnet [[Kristiania Elektriske Sporvei]], og Kristiania ble den første byen i Norden som fikk elektrisk sporvei, med utstyr kjøpt inn fra Berlin. Blant initiativtakerne var ingeniøren [[Halvor Emil Heyerdahl]] (1840-1917), som også ble selskapets første styreformann. Han var senere med på å etablere [[Holmenkollbanen]]. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Hurtig og sikkert, uden spor af feilgreb, stansninger eller uheld af anden art, gled vogn efter vogn op mod sit maal. Kjørselen var behagelig, jevn uden rystelser, i alle dele tilfredstillende, og i løbet af 15 a 20 minuter tilbagelagtes den temmelig lange strækning fra Østbanestationen til Majorstuen. }} | Hurtig og sikkert, uden spor af feilgreb, stansninger eller uheld af anden art, gled vogn efter vogn op mod sit maal. Kjørselen var behagelig, jevn uden rystelser, i alle dele tilfredstillende, og i løbet af 15 a 20 minuter tilbagelagtes den temmelig lange strækning fra Østbanestationen til Majorstuen. }} | ||
Allerede i desember 1894 ble ei sidelinje utover Drammensveien mot [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] forlenga til [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. I [[1901]] ble den så | Allerede i desember 1894 ble ei sidelinje utover Drammensveien mot [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] forlenga til [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. I [[1901]] ble den så strukket til [[Thunes mekaniske verksted|Thune]], og i [[1903]] til Skøyen. Linje nummer to kom i [[1902]], gjennom [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] til [[Frogner plass (Oslo)|Frogner plass]]. | ||
Kristiania Sporveisselskab hadde sakket akterut, men ga ikke opp. Konkurransen var hard, for ikke bare var de elektriske sporvognene mer moderne og mer effektive, de var også billigere. I 1894 kostet det 15 øre med hestesporvogn og bare 10 øre med den elektriske. I 1899 pensjonerte de hestene, elektrifiserte linjene og forlenga Grünerløkka-linja til [[Torshov (Oslo)|Torshov]]. Denne ble ytterligere forlenget til [[Grefsen stasjon]] i [[1902]]. | Kristiania Sporveisselskab hadde sakket akterut, men ga ikke opp. Konkurransen var hard, for ikke bare var de elektriske sporvognene mer moderne og mer effektive, de var også billigere. I 1894 kostet det 15 øre med hestesporvogn og bare 10 øre med den elektriske. I 1899 pensjonerte de hestene, elektrifiserte linjene og forlenga Grünerløkka-linja til [[Torshov (Oslo)|Torshov]]. Denne ble ytterligere forlenget til [[Grefsen stasjon]] i [[1902]]. | ||
Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] via [[Grønland (strøk)|Grønland]] og fram til [[Botsfengselet]], ved [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til [[Oslo Hospital]]. Samtidig ble det lagt en grenlinje oppover Schweigaards gate via [[Galgeberg (Oslo)| Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]]. | Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] via [[Grønland (strøk)|Grønland]] og fram til [[Botsfengselet]], ved [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til [[Oslo Hospital]]. Samtidig ble det lagt en grenlinje opp [[Motzfeldts gate (Oslo)|Motzfeldts gate]], [[Tøyengata]] og [[Hagegata (Oslo)|Hagegata]] og opp til der hvor denne møter [[Brinken (Oslo)|Brinken]] på [[Kampen (Oslo)|Kampen]], og en annen oppover Schweigaards gate via [[Galgeberg (Oslo)| Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]]. | ||
Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[Kristiania Kommunale Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. | Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[Kristiania Kommunale Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. | ||
Etter at alle de tre selskapene var i gang med var det 105 motorvogner og 75 tilhengere til sammen i byen, og linjenettet hadde tolv grenlinjer. De tre selskapene ble skilt fra hverandre av fargen på trikkene: Kristiania Sporveisselskab var «Grønntrikken», Kristiania Elektriske Sporvei var «Blåtrikken» og Kristiania Kommunale | Etter at alle de tre selskapene var i gang med var det 105 motorvogner og 75 tilhengere til sammen i byen, og linjenettet hadde tolv grenlinjer. De tre selskapene ble skilt fra hverandre av fargen på trikkene: Kristiania Sporveisselskab var «Grønntrikken», Kristiania Elektriske Sporvei var «Blåtrikken» og Kristiania Kommunale Sporveier var «Rødtrikken». | ||
En tid til fortsatte de tre å utvikle egne linjer. Den kommunale Rødtrikken klarte seg ikke lenge, og allerede i [[1905]] ble den tatt over av Kristiania Elektriske Sporvei, Grønntrikken. Dette selskapet forlenga Homansby-linja til [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]] i [[1909]], mens linja over Vestbanen ble gradvis forlenga og nådde Skillebekk i [[1911]]. Blåtrikken utvida også, med forbindelse gjennom [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] mellom Frogner plass og Majorstua i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillinga på Frogner]] i [[1914]]. På det tidspunkt hadde de to selskapene begynt å samarbeide mer og mer, og la felles forbindelsesspor gjennom blant annet [[Hegdehaugsveien]] og [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]]. Det var også en omfattende fornyelse av materiellet. Fra [[1910]] var det også nummerering av alle linjer, der man hadde fordelt numrene mellom selskapene. | En tid til fortsatte de tre å utvikle egne linjer. Den kommunale Rødtrikken klarte seg ikke lenge, og allerede i [[1905]] ble den tatt over av Kristiania Elektriske Sporvei, Grønntrikken. Dette selskapet forlenga Homansby-linja til [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]] i [[1909]], mens linja over Vestbanen ble gradvis forlenga og nådde Skillebekk i [[1911]]. Blåtrikken utvida også, med forbindelse gjennom [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] mellom Frogner plass og Majorstua i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillinga på Frogner]] i [[1914]]. På det tidspunkt hadde de to selskapene begynt å samarbeide mer og mer, og la felles forbindelsesspor gjennom blant annet [[Hegdehaugsveien]] og [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]]. Det var også en omfattende fornyelse av materiellet. Fra [[1910]] var det også nummerering av alle linjer, der man hadde fordelt numrene mellom selskapene. | ||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
Fra [[1990]] til [[2001]] gikk det natt-trikk på tre linjer. | Fra [[1990]] til [[2001]] gikk det natt-trikk på tre linjer. | ||
I [[1995]] kom den første nye linja siden [[1958]]. Da åpna linja fra Drammensveien til [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] over [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]], [[Vika-linjen|Vika-linja]]. Da det nye [[Rikshospitalet]] ved [[Gaustad | <onlyinclude>I [[1995]] kom den første nye linja siden [[1958]]. Da åpna linja fra Drammensveien til [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] over [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]], [[Vika-linjen|Vika-linja]]. Da det nye [[Rikshospitalet]] ved [[Gaustad sykehus|Gaustad]] ble åpna i [[1999]], ble ei linje forlenga dit fra [[John Colletts plass]] over [[Forskningsparken (Oslo)|Forskningsparken]] med overgang til [[T-banen]].</onlyinclude> | ||
I [[2008]] opphørte Oslo Sporveier, da selskapets ruteadministasjon ble fusjonert inn i det nye Ruter sammen med [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] mens drift og infrastruktur ble lagt under det nye selskapet [[Kollektivtrafikkproduksjon]]. | I [[2008]] opphørte Oslo Sporveier, da selskapets ruteadministasjon ble fusjonert inn i det nye Ruter sammen med [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] mens drift og infrastruktur ble lagt under det nye selskapet [[Kollektivtrafikkproduksjon]]. | ||
| Linje 98: | Linje 98: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG|Aftenpostens omtale av «Den elektriske Sporvei» 2. mars 1894. | Fil:Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG|Aftenpostens omtale av «Den elektriske Sporvei» 2. mars 1894. | ||
Fil:Trikk snøbrøyting Torshov.jpg|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.{{byline|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]|1901}} | |||
Fil:Trikk Kampen.jpg|Vogn med personell på endestasjonen på [[Kampen (Oslo)|Kampen]], i krysset [[Hagegata (Oslo)|Hagegata]]/[[Brinken (Oslo)|Brinken]]/[[Nannestadgata (Oslo)|Nannestadgata]].{{byline|[[Oslo Museum]]|1908}} | |||
Fil:Trikken i Oslo første vogn av type B (B1) A-70036 Ua 0016 004.jpg|Prøvekjøring av den første vogna av type B, senere B1, Østensjøbanen 1938. | Fil:Trikken i Oslo første vogn av type B (B1) A-70036 Ua 0016 004.jpg|Prøvekjøring av den første vogna av type B, senere B1, Østensjøbanen 1938. | ||
Fil:Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg|Trikkebillett fra krigen med [[solkors]], 1940–1945. | Fil:Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg|Trikkebillett fra krigen med [[solkors]], 1940–1945. | ||
| Linje 105: | Linje 107: | ||
Fil:Lilleakerbanen Oslo februar 2014.jpg|Motiv fra Lilleakerbanen nær Hoff i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}. | Fil:Lilleakerbanen Oslo februar 2014.jpg|Motiv fra Lilleakerbanen nær Hoff i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}. | ||
Fil:5580 inni ein leddtrikk (Oslo).jpg|Interiøret i en leddtrikk. {{byline|Olve Utne (2008)}} | Fil:5580 inni ein leddtrikk (Oslo).jpg|Interiøret i en leddtrikk. {{byline|Olve Utne (2008)}} | ||
Fil:Ljabru med vogn 1014.png|[[Ljabru holdeplass]] på [[Ekebergbanen]] | Fil:Ljabru med vogn 1014.png|[[Ljabru holdeplass]] på [[Ekebergbanen]] med de siste av de gamle Ekebergvognene i rødt og grått, skiftet ut i 1974.{{byline|Erik Borgersen/[[Akershusbasen]]|1974}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 120: | Linje 122: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[kategori:Etableringer i 1875]] | [[kategori:Etableringer i 1875]] | ||
{{F2}}{{bm}}{{ikke koord}} | |||