Trikken i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Trikken i Oslo - første elektriske trikk 1894 NTM.jpg|Den første elektriske trikken, Sporvogn nr. 1, ble vist fram ved Stortinget i 1894|Ukjent}}

'''[[Trikken i Oslo]]''' har en historie som går tilbake til før det egentlig var snakk om [[trikk]]er. De første sporvognene i byen kom i [[1875]], og ble trukket av hester. I [[1894]] kom så de første elektriske sporvognene, og det var fra ordet «elektrisk» vi fikk slangordet «trikk». I denne artikkelen ser vi bort fra den språklige detaljen, og gir et bilde av hele sporveishistorien i Oslo uavhengig av hvordan vognene ble drevet. Trikken har helt fra starten av vært en viktig del av kollektivtilbudet i Oslo. Den holdt på å forsvinne i [[1960-åra]], men siden da har linjer blitt forlenga og nytt utstyr har blitt kjøpt inn. Trikken er populær som framkomstmiddel, og fungerer godt i samarbeid med buss og [[tunnelbane]].  

Den [[2. mars]] [[1894]] fikk Kristiania Sporveisselskab konkurranse. Da åpnet [[Kristiania Elektriske Sporvei]], og Kristiania ble den første byen i Norden som fikk elektrisk sporvei, med utstyr kjøpt inn fra Berlin. Den første linja gikk fra [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] til [[Majorstuen (Oslo)|Majorstua]], via [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]], [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]], [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]] og [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]]. På Majorstua lå vognhaller og verksted.

Allerede i desember 1894 ble ei sidelinje utover Drammensveien mot [[Skillebekk]] forlenga til [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. I [[1901]] ble den så strekt til [[Thune (Oslo)|Thune]], og i [[1903]] til Skøyen. Linje nummer to kom i [[1902]], gjennom [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] til [[Frogner plass (Oslo)|Frogner plass]].  

Kristiania Sporveisselskap hadde sakket akterut, men ga ikke opp. Konkurransen var hard, for ikke bare var de elektriske sporvognene mer moderne og mer effektive, de var også billigere. I 1894 kostet det 15 åre med hestesporvogn og bare 10 øre med den elektriske. I 1899 pensjonerte de hestene, elektrifiserte linjene og forlenga Grünerløkka-linja til [[Torshov (Oslo)|Torshov]]. Det kom også nye grenlinjer til [[Kampen (Oslo)|Kampen]] og [[Vålerenga]] i [[1900]], og ytterligere forlengelse fra Torshov til [[Grefsen stasjon]] i [[1902]].  

Etter at alle de tre selskapene var i gang med var det 105 motorvogner og 75 tilhengere til sammen i byen, og linjenettet hadde tolv grenlinjer. De tre selskapene ble skilt fra hverandre av fargen på trikkene: Kristiania Sporveisselskap var «Grønntrikken», Kristiania Elektriske Sporvei var «Blåtrikken» og Kristiania Kommunale Sporveje var «Rødtrikken».

En tid til fortsatte de tre å utvikle egne linjer. Den kommunale Rødtrikken klarte seg ikke lenge, og allerede i [[1905]] ble den tatt over av Kristiania Elektriske Sporvei, Grønntrikken. Dette selskapet forlenga Homansby-linja til [[Adamstuen (Oslo)|Adamstuen]] i [[1909]], mens linja over Vestbanen ble gradvis forlenga og nådde Skillebekk i [[1911]]. Blåtrikken utvida også, med forbindelse gjennom [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] mellom Frogner plass og Majorstua i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillinga på Frogner]] i [[1914]].  På det tidspunkt hadde de to selskapene begynt å samarbeide mer og mer, og la felles forbindelsesspor gjennom blant annet [[Hegdehaugsveien]] og [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]]. Det var også en omfattende fornyelse av materiellet. Fra [[1910]] var det også nummerering av alle linjer, der man hadde fordelt numrene mellom selskapene.

I [[1944]] skjedde en stor tragede på trikken, da ei bombe ment for [[Gestapo]]s hovedkvarter på [[Victoria terrasse]] i stedet traff en full trikk. 44 mennesker omkom.

I [[1954]] kom et vedtak som så ut til å bety kroken på døra for trikken. Det ble da bestemt å bygge ut [[T-banen]]. Noen år senere, i [[1960]], kom et prinsippvedtak om at trikken skulle nedlegges. I 1960 ble Kampen-linja erstatta av buss. Det samme skjedde med linja over Vestbanen til Rodeløkka i [[1961]], til Vippetangen i [[1964]] og til Sagene i [[1966]]. Den [[22. juni]] [[1968]] ble en merkedag for Oslo-trikken; de siste trikkene til Vålerenga og [[Etterstad (Oslo)|Etterstad]] gikk samtidig som de siste av de gamle Kristiania-trikkene ble tatt ut av trafikk.  

Etter nedleggelsen i 1968 snudde ting. Det ble ikke lagt ned flere linjer før tredve år senere, da linja til [[Torshov (Oslo)|Torshov]]-Sagene ble lagt ned – og den hadde blitt gjenoppretta siden 1966 da den ble nedlagt første gang. I [[1977]] ble nedleggingsvedtaket formelt oppheva, og i [[1982]] kom en ny generasjon sporvogner i trafikk. Leddtrikkene gjorde det enklere å bevege seg gjennom vognene når det var fullt i en ende, så trikkene ble mer behagelige å bruke. I [[1999]] kom enda en ny type, «Italienere», som har lavt gulv egna.  

I [[1995]] kom den første nye linja siden [[1958]]. Da åpna linja fra Drammensveien til [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] over [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]], [[Vika-linjen|Vika-linja]]. Da det nye [[Rikshospitalet]] ved [[Gaustad (Oslo)|Gaustad]] ble åpna i [[1999]] ble ei linje forlenga dit fra [[John Colletts plass]] over [[Forskningsparken (Oslo)|Forskningsparken]].  

Pr. 2013 er det seks trikkelinjer i Oslo, som står for omkring en femtedel av kollektivtransporten i byen. Disse er:

* [[Linje 13 (Oslo)|Linje 13]]: [[Jar]]–[[Grefsen stasjon]]

* [[Linje 18 (Oslo)|Linje 18]]: [[Rikshospitalet]]–[[Ljabru]]

* [[Linje 19 (Oslo)|Linje 19]]: [[Majorstua (Oslo)|Majorstua]]–[[Ljabru]]

Fram til nedleggelsesvedtaket i 1960 var ikke bevaring av trikkemateriell et aktuelt spørsmål. Det som vekket bevaringstanken i Oslo var skrekkscenarioet i Bergen. Der ble alle trikker sendt til opphogging da trikken ble lagt ned [[31. desember]] [[1965]]. I [[1966]], samme år som T-banen åpnet og økte trusselen mot trikken, ble [[Lokaltrafikkhistorisk forening]] grunnlagt i Oslo. Med base i den bevarte delen av trikkehallene på Majorstua og på [[Vinterbro (Ås)|Vinterbro]] i [[Ås kommune]] har foreningen klart å bevare mange gamle trikker, og medlemmene har også arbeidet iherdig for å beholde trikken som transportmiddel i byen. Mye av det eldre materiellet i Oslo hadde blitt bevart fordi gjenbruk har vært vanlig. Trikker er solide, og mange sporvogner var i aktiv trafikk gjennom flere tiår, mens busser ble skiftet ut hyppigere.

Fil:Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg|Trikkebillett fra krigen med solkors, 1940–1945.

[[Kategori:Trikk]]