Trondheimsveien 5 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
'''[[Trondheimsveien 5 (Oslo)|Trondheimsveien 5]]''' ble bygget som rådhus for [[Aker herred]] i 1941-1942, arkitekt var kommunearkitekt [[Georg Greve|Georg Jens Greve]]. På samme tomt sto det tidligere en enldre bygning, som da hadde adresse Trondheimsveien 3, hvor Aker hadde hatt sitt rådhus, eller herredbygning siden 1855, sammen med Akers sparebanks hovedkontor.  
'''[[Trondheimsveien 5 (Oslo)|Trondheimsveien 5]]''' ble bygget som rådhus for [[Aker herred]] i 1941-1942, arkitekt var kommunearkitekt [[Georg Greve|Georg Jens Greve]]. På samme tomt sto det tidligere en enldre bygning, som da hadde adresse Trondheimsveien 3, hvor Aker hadde hatt sitt rådhus, eller herredbygning siden 1855, sammen med Akers sparebanks hovedkontor.  


Bygningen bærer preg av å være oppført samtidig med [[Oslo rådhus]], og har mange av de samme arkitektoniske uttrykk med ornamenter i tegl, bruk av norsk naturstein, kobberbeslag, samt en håndverksmessig og kunstnerisk forseggjort byrådsal, «Akersalen». Denne går over andre og tredje etasje, og er utsmykket av kunstmaleren [[Thore Heramb]] (1916-2014). Fasaden er i teglstein, med sokkeletasje kledd med plater av kalkstein fra Porsgrunn.  
Bygningen bærer preg av å være oppført samtidig med [[Oslo rådhus]], og har mange av de samme arkitektoniske uttrykk med ornamenter i tegl, bruk av norsk naturstein, kobberbeslag, samt en håndverksmessig og kunstnerisk forseggjort byrådsal, «Akersalen». Denne går over andre og tredje etasje, og er utsmykket med et stort maleri av kunstmaleren [[Thore Heramb]] (1916-2014). Fasaden er i teglstein, med sokkeletasje kledd med plater av kalkstein fra Porsgrunn.  


Etter [[Sammenslåingen av Oslo og Aker|kommunesammenslåingen i 1948]] med [[Oslo]] har bygningen huset en rekke kommunale etater i [[Oslo kommune]], fram til april 2003 som kontorer for plan- og bygningsetaten.  
Etter [[Sammenslåingen av Oslo og Aker|kommunesammenslåingen i 1948]] med [[Oslo]] har bygningen huset en rekke kommunale etater i [[Oslo kommune]], fram til april 2003 som kontorer for plan- og bygningsetaten.  
Skribenter
87 027

redigeringer