Trondheimsveien 5 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb|Aker herred detalj på vegg Trondheimsveien 5 Oslo.jpg|Herredsemblemet på fasadeveggen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Aker herred detalj på vegg Trondheimsveien 5 Oslo.jpg|Herredsemblemet på fasadeveggen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Aker administrasjonsbygning Trondheimsveien 5 Oslo 2012.jpg|Emblemene til de fire sognene som utgjorde Aker herred, innfelt i fasaden.|Stig Rune Pedersen|2012}}
{{thumb|Aker administrasjonsbygning Trondheimsveien 5 Oslo 2012.jpg|Emblemene til de fire sognene som utgjorde Aker herred, innfelt i fasaden.|Stig Rune Pedersen|2012}}
'''[[Trondheimsveien 5 (Oslo)|Trondheimsveien 5]]''' ble bygget som rådhus for [[Aker herred]] i 1941-1942, arkitekt var kommunearkitekt [[Georg Greve|Georg Jens Greve]]. På samme tomt sto det tidligere en enldre bygning, som da hadde adresse Trondheimsveien 3, hvor Aker hadde hatt sitt rådhus, eller herredbygning siden 1855, sammen med Akers sparebanks hovedkontor.  
'''[[Trondheimsveien 5 (Oslo)|Trondheimsveien 5]]''' ble bygget som rådhus for [[Aker herred]] i 1941-1942, arkitekt var kommunearkitekt [[Georg Greve|Georg Jens Greve]]. På samme tomt sto det tidligere en eldre bygning, som da hadde adresse [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 3, hvor Aker hadde hatt sitt rådhus, eller herredbygning siden 1855, i leide lokaler av, og sammen med Akers sparebanks hovedkontor. På denne tiden var [[Akerselva]] kommunegrense, og bygget lå således i Aker herred, men etter [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1859|byutvidelsen i 1859]] ble rådhuset liggende innenfor [[Oslo kommune]]s grenser, men man valgte å ikke flytte av den grunn.


Bygningen bærer preg av å være oppført samtidig med [[Oslo rådhus]], og har mange av de samme arkitektoniske uttrykk med ornamenter i tegl, bruk av norsk naturstein, kobberbeslag, samt en håndverksmessig og kunstnerisk forseggjort byrådsal, «Akersalen». Denne går over andre og tredje etasje, og er utsmykket av kunstmaleren [[Thore Heramb]] (1916-2014). Fasaden er i teglstein, med sokkeletasje kledd med plater av kalkstein fra Porsgrunn.  
Bygningen bærer preg av å være oppført samtidig med [[Oslo rådhus]], og har mange av de samme arkitektoniske uttrykk med ornamenter i tegl, bruk av norsk naturstein, kobberbeslag, samt en håndverksmessig og kunstnerisk forseggjort byrådsal, «Akersalen». Denne går over andre og tredje etasje, og er utsmykket med et stort maleri av kunstmaleren [[Thore Heramb]] (1916-2014). Fasaden er i teglstein, med sokkeletasje kledd med plater av kalkstein fra Porsgrunn.  


Etter [[Sammenslåingen av Oslo og Aker|kommunesammenslåingen i 1948]] med [[Oslo]] har bygningen huset en rekke kommunale etater i [[Oslo kommune]], fram til april 2003 som kontorer for plan- og bygningsetaten.  
Det var opprinnelig meningen å rive hele det resterende kvartalet, men dette ble lagt på is som følge av først [[Andre verdenskrig|krigstiden]], og deretter diskusjonene om sammenslåing med [[Oslo]]. Etter [[Sammenslåingen av Oslo og Aker|kommunesammenslåingen i 1948]] med Oslo har bygningen huset en rekke kommunale etater i Oslo kommune, fram til april 2003 som kontorer for plan- og bygningsetaten.  


I 2003 omregulerte kommunen kvartalet fra offentlige bygg til boliger, næringsvirksomhet og bevertning. I 2005 ble 5A-B ombygget til boliger og serveringssted, og 5C-E  til boliger og butikklokaler. Det er en tinglyst erklæring på Akerssalen i andre og tredje etasje som sikrer denne for allmennheten som servitutt på eiendommens grunnboksblad. Akerssalen disponeres nå av den vietnamesiske babtistmenigheten.  
I 2003 omregulerte kommunen kvartalet fra offentlige bygg til boliger, næringsvirksomhet og bevertning. I 2005 ble 5A-B ombygget til boliger og serveringssted, og 5C-E  til boliger og butikklokaler. Det er en tinglyst erklæring på Akerssalen i andre og tredje etasje som sikrer denne for allmennheten som servitutt på eiendommens grunnboksblad. Akerssalen disponeres nå av den vietnamesiske baptistmenigheten.  


Borettslaget Trondheimsveien 5 omfatter 108 andelsleiligheter, hvorav 20 har tilhørende hybel.
Borettslaget Trondheimsveien 5 omfatter 108 andelsleiligheter, hvorav 20 har tilhørende hybel.
Linje 14: Linje 14:
== Kilder ==
== Kilder ==
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* [http://docplayer.me/38160960-Universitetets-geografiske-institutt.html Akers bygd og by], Universitetets geografiske institutt
* Hans Amundsen: [http://docplayer.me/38160960-Universitetets-geografiske-institutt.html Akers bygd og by], [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]] nr. 2 1950, publisert av Universitetets geografiske institutt
* [http://www.trondheimsveien5.no/Om%20boretslaget Omtale av gårdens historikk], Borettslaget Trondheimsveien 5
* [http://www.trondheimsveien5.no/Om%20boretslaget Omtale av gårdens historikk], Borettslaget Trondheimsveien 5
* [http://osl-arc.blogspot.no/2017/08/trondheimsveien-1-3-5aker-sparebank-og.html Trondheimsveien 1-3-5/Aker Sparebank og Aker Herredshus], Osl-arc


[[Kategori:Rådhus]]
[[Kategori:Rådhus]]

Sideversjonen fra 1. nov. 2017 kl. 11:52

Bygningen i 5C-E, sett fra nord, 5 A-B til høyre.
Foto: Chris Nyborg (2014).
Herredsemblemet på fasadeveggen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Emblemene til de fire sognene som utgjorde Aker herred, innfelt i fasaden.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Trondheimsveien 5 ble bygget som rådhus for Aker herred i 1941-1942, arkitekt var kommunearkitekt Georg Jens Greve. På samme tomt sto det tidligere en eldre bygning, som da hadde adresse Trondheimsveien 3, hvor Aker hadde hatt sitt rådhus, eller herredbygning siden 1855, i leide lokaler av, og sammen med Akers sparebanks hovedkontor. På denne tiden var Akerselva kommunegrense, og bygget lå således i Aker herred, men etter byutvidelsen i 1859 ble rådhuset liggende innenfor Oslo kommunes grenser, men man valgte å ikke flytte av den grunn.

Bygningen bærer preg av å være oppført samtidig med Oslo rådhus, og har mange av de samme arkitektoniske uttrykk med ornamenter i tegl, bruk av norsk naturstein, kobberbeslag, samt en håndverksmessig og kunstnerisk forseggjort byrådsal, «Akersalen». Denne går over andre og tredje etasje, og er utsmykket med et stort maleri av kunstmaleren Thore Heramb (1916-2014). Fasaden er i teglstein, med sokkeletasje kledd med plater av kalkstein fra Porsgrunn.

Det var opprinnelig meningen å rive hele det resterende kvartalet, men dette ble lagt på is som følge av først krigstiden, og deretter diskusjonene om sammenslåing med Oslo. Etter kommunesammenslåingen i 1948 med Oslo har bygningen huset en rekke kommunale etater i Oslo kommune, fram til april 2003 som kontorer for plan- og bygningsetaten.

I 2003 omregulerte kommunen kvartalet fra offentlige bygg til boliger, næringsvirksomhet og bevertning. I 2005 ble 5A-B ombygget til boliger og serveringssted, og 5C-E til boliger og butikklokaler. Det er en tinglyst erklæring på Akerssalen i andre og tredje etasje som sikrer denne for allmennheten som servitutt på eiendommens grunnboksblad. Akerssalen disponeres nå av den vietnamesiske baptistmenigheten.

Borettslaget Trondheimsveien 5 omfatter 108 andelsleiligheter, hvorav 20 har tilhørende hybel.

Kilder