Trysilelva: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Trysilelva''' er en del av Trysil-Klaravassdraget, som strekker seg fra Femunden til Vänern. Navnet Trysilelva brukes om den delen som renner fra Sennsjøen nord i ...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Trysilelva 2014.jpg|Trysilelva sett fra Trysil Hyttegrend, med Trysilfjellet i bakgrunnen.|Trond Nygård|2014}}
'''[[Trysilelva]]''' er en del av [[Trysil-Klaravassdraget]], som strekker seg fra [[Femunden]] til Vänern. Navnet Trysilelva brukes om den delen som renner fra [[Sennsjøen]] nord i [[Trysil kommune]] fram til svenskegrensa ved [[Lutnes (Trysil)|Lutnes]] i samme kommune. Vassdraget starter som [[Femundselva]] fra [[Galtsjøen]], som har tilførsel fra Femunden og [[Isteren]]. På svensk side renner den videre som Klarälven. Totalt sett er vassdraget det lengste i Skandinavia.  
'''[[Trysilelva]]''' er en del av [[Trysil-Klaravassdraget]], som strekker seg fra [[Femunden]] til Vänern. Navnet Trysilelva brukes om den delen som renner fra [[Sennsjøen]] nord i [[Trysil kommune]] fram til svenskegrensa ved [[Lutnes (Trysil)|Lutnes]] i samme kommune. Vassdraget starter som [[Femundselva]] fra [[Galtsjøen]], som har tilførsel fra Femunden og [[Isteren]]. På svensk side renner den videre som Klarälven. Totalt sett er vassdraget det lengste i Skandinavia.  


Linje 4: Linje 5:


Trysilelva er varig verna mot kraftutbygging. Det ligger like fullt to kraftstasjoner på norsk side, som begge ble bygd før vernebestemmelsen kom: [[Sagnfossen kraftstasjon]] på 6,3 MW og [[Lutufallet kraftstasjon]] på 14,7 MW. I tillegg finner man [[Hylla kraftstasjon]] på 2,7 MW i ei sideelv i [[Engerdal kommune]], lenger opp i vassdraget. På svensk side ligger Sälforsen kraftstasjon rett nedafor Høljessjøen. Oppdemminga til denne strakte seg inn på norsk sida av grensa ved Sankildfossen, og som kompensasjon for dette leveres det omkring 49 GWh årlig til Norge.
Trysilelva er varig verna mot kraftutbygging. Det ligger like fullt to kraftstasjoner på norsk side, som begge ble bygd før vernebestemmelsen kom: [[Sagnfossen kraftstasjon]] på 6,3 MW og [[Lutufallet kraftstasjon]] på 14,7 MW. I tillegg finner man [[Hylla kraftstasjon]] på 2,7 MW i ei sideelv i [[Engerdal kommune]], lenger opp i vassdraget. På svensk side ligger Sälforsen kraftstasjon rett nedafor Høljessjøen. Oppdemminga til denne strakte seg inn på norsk sida av grensa ved Sankildfossen, og som kompensasjon for dette leveres det omkring 49 GWh årlig til Norge.
==Galleri==
<gallery widths=250 heights=250>
Fil:7155 Sandkildsfoss - no-nb digifoto 20150805 00205 bldsa PK29191.jpg|Sankildfossen. {{byline|Carl Normann|1924}}
Fil:Innbygda Trysil - no-nb digifoto 20150313 00132 NB MIT FNR 00692.jpg|Innbygda med brua over Trysilelva. {{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>


==Litteratur==
==Litteratur==