1 263
redigeringer
Tryslingenes supplikk og Kongens reskript (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. mar. 2015 kl. 11:51
, 11. mar. 2015ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''tryslingenes supplikk og Kongens reskript''' Denne artikkelen omhandler tryslingenes supplikk og Kongens reskript, det vil si deres klageskrift av 20. januar 1705 og Kongens sva...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[tryslingenes supplikk og Kongens reskript]]''' | Denne artikkelen omhandler '''[[tryslingenes supplikk og Kongens reskript]]''', | ||
det vil si deres klageskrift av 20. januar 1705 og Kongens svar på dette. | |||
Den 8. august 1704 underskrev åtte skattebønder fra Elverum og Åmot en supplikk til kong Fredrik IV i København. Det var et klagebrev som i hovedsak ga uttrykk for sterk misnøye med finnenes fremferd i skogene, og hvor det fremgikk at finnene gjerne kom på skaren om våren - både søndager og helligdager – felte elg og fordrev dyrene fra traktene samtidig som de fratok bøndene fiskevannene. Og ikke minst, som det ble presisert, ruinerte de i høy grad skogene ved tømmerhugst og bråtebrenning – med den følge at bøndene ikke ble i stand til å kunne svare sine ”Contributioner og Skatters Rettigheder”. Fryktet var også faren for krigshandlinger – det var i den store nordiske krigs tid. Bøndene unnlot heller ikke i supplikken å nevne finnenes tidligere ugjerninger i krigstid, hvor de både hadde myrdet folk og berøvet dem hester og kyr. På grunnlag av disse til dels berettigede anklager, bønnfalt de om at skogfinnene enten måtte utryddes eller forflyttes. | Den 8. august 1704 underskrev åtte skattebønder fra Elverum og Åmot en supplikk til kong Fredrik IV i København. Det var et klagebrev som i hovedsak ga uttrykk for sterk misnøye med finnenes fremferd i skogene, og hvor det fremgikk at finnene gjerne kom på skaren om våren - både søndager og helligdager – felte elg og fordrev dyrene fra traktene samtidig som de fratok bøndene fiskevannene. Og ikke minst, som det ble presisert, ruinerte de i høy grad skogene ved tømmerhugst og bråtebrenning – med den følge at bøndene ikke ble i stand til å kunne svare sine ”Contributioner og Skatters Rettigheder”. Fryktet var også faren for krigshandlinger – det var i den store nordiske krigs tid. Bøndene unnlot heller ikke i supplikken å nevne finnenes tidligere ugjerninger i krigstid, hvor de både hadde myrdet folk og berøvet dem hester og kyr. På grunnlag av disse til dels berettigede anklager, bønnfalt de om at skogfinnene enten måtte utryddes eller forflyttes. | ||
Supplikk til København | Supplikk til København | ||