Tryslingenes supplikk og Kongens reskript: Forskjell mellom sideversjoner

== Supplikk til København ==

Høsten 1704 forfattet også noen bønder i Trysil en lignende supplikk til København. Da imidlertid kanselliets svar på denne uteble – og de vanskelige materielle kår som tryslingene levde under ikke bedret seg – ble en ny supplikk som var påtrykt seglene til seks bønder sendt fra Sørbye 20. januar 1705. Denne klagen gir etter forholdene et sannferdig bilde av tryslingenes levevilkår – samtidig som den, liksom klagen fra Elverum, kanskje best bidrar til å kaste lys over og bekrefte hvilket problem skogfinnene kunne utgjøre for bøndene i grensetraktene generelt og tryslingene spesielt. Supplikken har da også to siktemål som må sees i sammenheng. For det første søker tryslingene om fritak for soldathold på bakgrunn av sitt særlig svake og sårbare næringsgrunnlag. Dernest ber de om å bli kvitt skogfinnene som gjennom onde og lovstridige gjerninger ytterligere forsterket deres nød. Supplikken lød i sin helhet:

Stormechtigste Allernaadigste Arfve Konge og Herre,

Vii fattige folch af Tryssels Annex understod os i Høst, og indgaf voris allerunderdaniugste andragende til Hans Kongl: Mayts paa Christiansfield, hvorudj vii kiende gaf voris slette og Ringe tilstand, Saasom vi boer der udi en slet bøyd, iblant store fielder og birger, Saa vi kand lidet eller intet Saae, og det lille vi saar, som er i det høyeste paa en gaard 1 tde Korn, fryser bort for os, saa vii ingen Nytte havfer derudaf, og det vii schulde bort for os, saa vii ingen Nytte hafver derudaf, og det vii schulde hafue og betalle Kongl: Schatter med, og alle andre Rettigheder, det schulde vi fortienne idi Schaug og March med fiske fang Dyrs vede og fuglefang, det er og blifr ødelagt og Ruinerit ud af nogle finner som boer iblant os og giør os stor fortred og schade, i Sardelis i ufredz tider med deris pynderi; Thi vii fattige folch i dend lille Annex boer = 15 Miil Langt i fra Hoved Sognet i stor Armod og ingen forschaansel eller frihed hafuer vi meere en de som boer i Hoved Sognet; Hvorfore vi samtl: fattige folch allerunderdanigste Suplicerer, at saa som voris forfædre tilforn hafuer allernaadigst vaaren fri for Soldater hold, thi i voris Annex Sogn er iche meere end = 3 Soldater legger, Er derfore voris allerunderdanigste ansøgning at vii for samme Soldater Hold allerunderdanigst andsøgning at vii er intet god for at udstaa det, thi voris tilstand er saa slet at vi snart nødis til at gaa baade fra gaard og grund, thi det blifr det Ene Aar Værere med os end det andet, og naar disse Soldater schal paa Munstring eller Exertice som scher nogle gane om aaret, saa er vii intet god for at schaffe dem deris udRedning; og som vii iche Endnu hafuer hafft dend Naade og Erlanget noge Naadig Svar paa voris sidst allerunderdanigste Indgifne Suplique,; Saa fordrister vii os nu atter med denne voris allerunderdanigste andrragende til Eders Kongl. Mayts med allerunderds: bøn og begiering at de bemelte finner som intet andet er til, en legger os øde, at vi maatte blifue af med dem, Saa  som vi samtl: forplicher os gjerne at vil svare, thi vii som der saalangt ved de Svenshe grenser ere udi Krigstider Kundskabs Mend.; og at voris  andragende er saaledis Sandferdig; og om det maatte allernaadigst behage Eeders Kongl: Mayts: at Høy = Edle og Velbaarne Her Brigadier og Obrister Brochenhuus, samt voris andre officerer og voris Sogneprest maatte herpaa Erklere sig, Vil vii forhaabe ar voris andragende schulde befindes udi Snadhed; Vii Ervarter og forventer allerunderds: en Naadig bønhørelse, hvilchet dend allerhøyeste gud Eders Kongl: Mayts, og det gandsche Kongl: Arve huus Riigelig vil Belønne; og vii til voris død forblifr

Eders Kongl Mayts