1 263
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
det vil si deres klageskrift av 20. januar 1705 og Kongens svar på dette. | det vil si deres klageskrift av 20. januar 1705 og Kongens svar på dette. | ||
Den 8. august 1704 underskrev åtte skattebønder fra | Den 8. august 1704 underskrev åtte skattebønder fra [[Elveru]]m og [[Åmot]] en supplikk til kong Fredrik IV i København. Det var et klagebrev som i hovedsak ga uttrykk for sterk misnøye med finnenes fremferd i skogene, og hvor det fremgikk at finnene gjerne kom på skaren om våren - både søndager og helligdager – felte elg og fordrev dyrene fra traktene samtidig som de fratok bøndene fiskevannene. Og ikke minst, som det ble presisert, ruinerte de i høy grad skogene ved tømmerhugst og bråtebrenning – med den følge at bøndene ikke ble i stand til å kunne svare sine ”Contributioner og Skatters Rettigheder”. Fryktet var også faren for krigshandlinger – det var i den store nordiske krigs tid. Bøndene unnlot heller ikke i supplikken å nevne finnenes tidligere ugjerninger i krigstid, hvor de både hadde myrdet folk og berøvet dem hester og kyr. På grunnlag av disse til dels berettigede anklager, bønnfalt de om at skogfinnene enten måtte utryddes eller forflyttes. | ||
== Supplikk til København == | == Supplikk til København == | ||
Høsten 1704 forfattet også noen bønder i Trysil en lignende supplikk til København. Da imidlertid kanselliets svar på denne uteble – og de vanskelige materielle kår som tryslingene levde under ikke bedret seg – ble en ny supplikk som var påtrykt seglene til seks bønder sendt fra Sørbye 20. januar 1705. Denne klagen gir etter forholdene et sannferdig bilde av tryslingenes levevilkår – samtidig som den, liksom klagen fra Elverum, kanskje best bidrar til å kaste lys over og bekrefte hvilket problem skogfinnene kunne utgjøre for bøndene i grensetraktene generelt og tryslingene spesielt. Supplikken har da også to siktemål som må sees i sammenheng. For det første søker tryslingene om fritak for soldathold på bakgrunn av sitt særlig svake og sårbare næringsgrunnlag. Dernest ber de om å bli kvitt skogfinnene som gjennom onde og lovstridige gjerninger ytterligere forsterket deres nød. Supplikken lød i sin helhet: | Høsten 1704 forfattet også noen bønder i [[Trysil]] en lignende supplikk til København. Da imidlertid kanselliets svar på denne uteble – og de vanskelige materielle kår som tryslingene levde under ikke bedret seg – ble en ny supplikk som var påtrykt seglene til seks bønder sendt fra Sørbye 20. januar 1705. Denne klagen gir etter forholdene et sannferdig bilde av tryslingenes levevilkår – samtidig som den, liksom klagen fra Elverum, kanskje best bidrar til å kaste lys over og bekrefte hvilket problem skogfinnene kunne utgjøre for bøndene i grensetraktene generelt og tryslingene spesielt. Supplikken har da også to siktemål som må sees i sammenheng. For det første søker tryslingene om fritak for soldathold på bakgrunn av sitt særlig svake og sårbare næringsgrunnlag. Dernest ber de om å bli kvitt skogfinnene som gjennom onde og lovstridige gjerninger ytterligere forsterket deres nød. Supplikken lød i sin helhet: | ||
Stormechtigste Allernaadigste Arfve Konge og Herre, | Stormechtigste Allernaadigste Arfve Konge og Herre, |
redigeringer