Tryslingenes supplikk og Kongens reskript: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
det vil si deres  klageskrift av 20. januar 1705 og Kongens svar på dette.
det vil si deres  klageskrift av 20. januar 1705 og Kongens svar på dette.


Den 8. august 1704 underskrev åtte skattebønder fra [[Elveru]]m og [[Åmot]] en [[supplikk]] til kong Fredrik IV i København. Det var et klagebrev som i hovedsak ga uttrykk for sterk misnøye med finnenes fremferd i skogene, og hvor det fremgikk at finnene gjerne kom på skaren om våren  - både søndager og helligdager – felte elg og fordrev dyrene fra traktene samtidig som de fratok bøndene fiskevannene. Og ikke minst, som det ble presisert, ruinerte de i høy grad skogene ved tømmerhugst og bråtebrenning – med den følge at bøndene ikke ble i stand til å kunne svare sine ”Contributioner og Skatters Rettigheder”. Fryktet var også faren for krigshandlinger – det var i den store nordiske krigs tid. Bøndene unnlot heller ikke i supplikken å nevne finnenes tidligere ugjerninger i krigstid, hvor de både hadde myrdet folk og berøvet dem hester og kyr. På grunnlag av disse til dels berettigede anklager, bønnfalt de om at skogfinnene enten måtte utryddes eller forflyttes.
Den 8. august 1704 underskrev åtte skattebønder fra [[Elverum]] og [[Åmot]] en [[supplikk]] til kong Fredrik IV i København. Det var et klagebrev som i hovedsak ga uttrykk for sterk misnøye med finnenes fremferd i skogene, og hvor det fremgikk at finnene gjerne kom på skaren om våren  - både søndager og helligdager – felte elg og fordrev dyrene fra traktene samtidig som de fratok bøndene fiskevannene. Og ikke minst, som det ble presisert, ruinerte de i høy grad skogene ved tømmerhugst og bråtebrenning – med den følge at bøndene ikke ble i stand til å kunne svare sine ”Contributioner og Skatters Rettigheder”. Fryktet var også faren for krigshandlinger – det var i den store nordiske krigs tid. Bøndene unnlot heller ikke i supplikken å nevne finnenes tidligere ugjerninger i krigstid, hvor de både hadde myrdet folk og berøvet dem hester og kyr. På grunnlag av disse til dels berettigede anklager, bønnfalt de om at skogfinnene enten måtte utryddes eller forflyttes.
== Supplikk til København ==
== Supplikk til København ==
Høsten 1704 forfattet også noen bønder i [[Trysil]] en lignende [[supplikk]] til København. Da imidlertid kanselliets svar på denne uteble – og de vanskelige materielle kår som tryslingene levde under ikke bedret seg – ble en ny supplikk som var påtrykt seglene til seks bønder sendt fra Sørbye 20. januar 1705. Denne klagen gir etter forholdene et sannferdig bilde av tryslingenes levevilkår – samtidig som den, liksom klagen fra Elverum, kanskje best bidrar til å kaste lys over og bekrefte hvilket problem skogfinnene kunne utgjøre for bøndene i grensetraktene generelt og tryslingene spesielt. Supplikken har da også to siktemål som må sees i sammenheng. For det første søker tryslingene om fritak for soldathold på bakgrunn av sitt særlig svake og sårbare næringsgrunnlag. Dernest ber de om å bli kvitt skogfinnene som gjennom onde og lovstridige gjerninger ytterligere forsterket deres nød. Supplikken lød i sin helhet:
Høsten 1704 forfattet også noen bønder i [[Trysil]] en lignende [[supplikk]] til København. Da imidlertid kanselliets svar på denne uteble – og de vanskelige materielle kår som tryslingene levde under ikke bedret seg – ble en ny supplikk som var påtrykt seglene til seks bønder sendt fra Sørbye 20. januar 1705. Denne klagen gir etter forholdene et sannferdig bilde av tryslingenes levevilkår – samtidig som den, liksom klagen fra Elverum, kanskje best bidrar til å kaste lys over og bekrefte hvilket problem skogfinnene kunne utgjøre for bøndene i grensetraktene generelt og tryslingene spesielt. Supplikken har da også to siktemål som må sees i sammenheng. For det første søker tryslingene om fritak for soldathold på bakgrunn av sitt særlig svake og sårbare næringsgrunnlag. Dernest ber de om å bli kvitt skogfinnene som gjennom onde og lovstridige gjerninger ytterligere forsterket deres nød. Supplikken lød i sin helhet:
Linje 23: Linje 23:
Reskriptet til slottsloven, som var datert 1. november 1709 – nå var saksbehandlingen foregått raskt – innfridde ikke helt tryslingenes forventninger. Fortsatt måtte de belage seg på å leve med det belastende soldathold, mens loven – i den grad lensmannen og fogden var i stand til å foreta pågripelser – på den annen side hjemlet en viss garanti mot skogfinnenes fremferd. Det het ”at bemeldte Almue ej meere end andre Bønder for Soldaterhold og utskivning kand forskaanes. Og om de formeener, dennem at skee noeg uRett paa deris Skov, veide og fiskeri af de finner som sig der i Bøygden haver nedsadt og betaler Schat og skyld, at de det da ved Retten efter Loven mod dennem udfører. Men angaaende de øvrige finner, som sig der kunde opholde, til Skovene at forhugge eller at  gjøre Vore Undersaatter afbrek paa deris veidefang og fiskeri; Da vilde Vi, at dersom de efter Lovens 6te Bogs 17 Capitels 30 Articel sig icke der i Bøyden nedsetter, og som andre Voris Undersaatter schatter og skylder, de efter samme Articels videre tilhold af fogden paagribes og forfølges”.
Reskriptet til slottsloven, som var datert 1. november 1709 – nå var saksbehandlingen foregått raskt – innfridde ikke helt tryslingenes forventninger. Fortsatt måtte de belage seg på å leve med det belastende soldathold, mens loven – i den grad lensmannen og fogden var i stand til å foreta pågripelser – på den annen side hjemlet en viss garanti mot skogfinnenes fremferd. Det het ”at bemeldte Almue ej meere end andre Bønder for Soldaterhold og utskivning kand forskaanes. Og om de formeener, dennem at skee noeg uRett paa deris Skov, veide og fiskeri af de finner som sig der i Bøygden haver nedsadt og betaler Schat og skyld, at de det da ved Retten efter Loven mod dennem udfører. Men angaaende de øvrige finner, som sig der kunde opholde, til Skovene at forhugge eller at  gjøre Vore Undersaatter afbrek paa deris veidefang og fiskeri; Da vilde Vi, at dersom de efter Lovens 6te Bogs 17 Capitels 30 Articel sig icke der i Bøyden nedsetter, og som andre Voris Undersaatter schatter og skylder, de efter samme Articels videre tilhold af fogden paagribes og forfølges”.
== Kilder ==
== Kilder ==
Stathaldar-arkivet, DIb, Ikkje innbundne kongebrev, nr. 9 1705.
*Stathaldar-arkivet, DIb, Ikkje innbundne kongebrev, nr. 9 1705.
Danske kanselli, Norske innlegg 1705.
*Danske kanselli, Norske innlegg 1705.
Danske kanselli, Missiver 1704 – 1705.
*Danske kanselli, Missiver 1704 – 1705.
Stathaldar-arkivet, AI, Møtebøker for slottsloven, nr. 1, voteringsprotokoll 1704 – 1709.
*Stathaldar-arkivet, AI, Møtebøker for slottsloven, nr. 1, voteringsprotokoll 1704 – 1709.
Danske kanselli, Norske innlegg 1709.
*Danske kanselli, Norske innlegg 1709.
Stathaldar arkivet, Ikkje innbundne kongebrev, nr. 11, 1708 – 1710.  
*Stathaldar arkivet, Ikkje innbundne kongebrev, nr. 11, 1708 – 1710.  


Artikkelen er skrevet av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]]. Den er tidligere publisert under tittelen ”Fra supplikk til reskript”,  i [[Årbok for Trysil]] 1985.
Artikkelen er skrevet av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]]. Den er tidligere publisert under tittelen ”Fra supplikk til reskript”,  i [[Årbok for Trysil]] 1985.
[[Kategori:Trysil kommune]]