Tsjekkoslovakia

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den tidligere tsjekkoslovakiske ambassaden i Thomas Heftyes gate 24 i Oslo, nå Slovakias ambassade.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Tsjekkoslovakia var en sentraleuropeisk republikk som eksisterte mellom 1918 og 1992. I perioden 1939–1945 var landet delt i det tyskokkuperte protektoratet Böhmen og Mähren og den nominelt selvstendige republikken Slovakia. Etter krigen var landet i den sovjetiske interessesfæren, og ble et kommunistisk diktatur. I 1992 ble det vedtatt at landet skulle deles i Tsjekkia og Slovakia, og dette ble gjennomført i 1993.

Historie

Området lå lenge under Østerrike-Ungarn, et rike som kollapset ved slutten av første verdenskrig. Under forhandlingene om det nye Europa etter krigen ble det bestemt at Tsjekkoslovakia skulle bli en selvstendig stad. Det første president var Tomáš Garrigue Masaryk (1850–1937). Han hadde tidligere vært en forkjemper for tsjekkisk sjølstyre innafor Østerrike-Ungarn, og hadde i to omganger sittet i parlamentet, Reichsrat. Under første verdenskrig begynte han å arbeide for tsjekkisk selvstendighet i union med Slovakia. De klarte å samle mye støtte for dette, og da det tidligere Østerrike-Ungarn skulle deles opp godkjente stormaktene opprettelsen av en ny stat.

De to landskapene Böhmen og Mähren hadde vært del av Østerrike, mens Slovakia var del av Ungarn. I tillegg til disse områdene var et større område kjent som Rutenia del av den nye staten; dette er nå del av Ukraina. I de østerrikske områdene var et en betydelig tysk minoritet, såkalte sudettyskere. De var omkring 3 millioner, mot rundt 6,5 millioner tsjekkere. Våren 1919 gjorde sudettyskerne opprør, men dette ble slått ned av tsjekkiske styrker. Sudettyskernes krav var å få være en del av Østerrike under navnet Deutschösterreich. Grensene ble formelt satt i september 1919.

Det unge Tsjekkoslovakia vendte seg mot Vesten, og hadde en tydelig anti-sovjetisk politikk. De ga blant annet støtte til vestlig intervensjon etter revolusjonen i Russland. Først i 1934 anerkjente Tsjekkoslovakia, som siste land i Europa, Sovjetunionen. Økonomisk hadde landet en god start. Det meste av tungindustrien i det tidligere Østerrike-Ungarn holdt til i områdene som ble Tsjekkoslovakia, og i mellomkrigstida hadde landet en av de best utbygde industrisektorene i Europa. En betydelig utfordring i landet var konflikt mellom forskjellige etniske grupper. Sudettyskernes motstand mot opprettelsen av Tsjekkoslovakia er nevnt allerede. I tillegg følte mange slovaker, som utgjorde omkring 16 % av befolkninga, at tsjekkerne (51 %) hadde en for sterk dominans. Det var også to mindre grupper, ungarere (5 %) og rutenere (4 %). I enkelte områder utgjorde minoritetene et lokalt flertall. Det var også en betydelig jødisk minoritet (1,3 %), de fleste av dem enten tysk- eller tsjekkisktalende. En polsk minoritet på mindre enn 1 % av befolkninga levde i stor grad i samme områder som sudettyskerne.

Grunnloven av 1920 ga alle de forskjellige gruppene like borgerrettigheter. Særlig sudettyskerne engasjerte seg sterkt i politikk. Det sosialdemokratiske partiet hadde lenge størst oppslutning, men det var også mange tilhengere av høyreradikale partier. I 1933 ble Deutsche Nationalsozialistische Arbeiterpartei (DNSAP, en avlegger av det tyske NSDAP) forbudt på grunn av undergravende virksomhet. I 1930-åra kom dårlige økonomiske tider, som ikke minst ramma industrien i sudettyske områder. Dette førte mange over i et nytt høyreradikalt parti, Sudetdeutscher Partei (SdP). I 1935 fikk de bare to færre mandater i parlamentet enn det tsjekkoslovakiske agrarpartiet, og lederen Konrad Heinlein gikk inn for løsrivelse av de tyske områdene, eventuelt en autonom republikk innafor Tsjekkoslovakia. Stadig flere sudettyskere begynte å snakke om å bli befridd av Tyskland, og Hitler mente at områdene måtte Heim ins Reich, tilbake til det tyske riket. Dette ble forsterket av Anschluss, innlemmelsen av Østerrike i Nazi-Tyskland i 1938.

På høsten 1938 krevde Hitler å få ta over Böhmen og Mähren. Dette ble godtatt av Storbritannia og Frankrike i Münchenavtalen av 29. september 1938, til tross for at de var alliert med Tsjekkoslovakia. Landets egne myndigheter fikk ikke delta i forhandlingene. Dette var et utslag av den rådende britiske politikken, Appeasement. Hitler skulle få det som han ville på noen punkter, for å unngå en ny storkrig i Europa. Avtalen førte til en oppdeling av Tsjekkoslovakia, som ble foretatt i flere faser. Sudetenland, som utgjorde omkring 40 % av arealet i Böhmen og Mähren, ble direkte innlemma i Tyskland. Litt senere samme år ble noen mindre områder overført til Polen og Ungarn. Resten av Böhmen og Mähren ble i mars 1939 et tysk protektorat, og samtidig ble Slovakia en selvstendig republikk med en marionetteregjering styrt fra Tyskland. Særlig i den tsjekkiske befolkninga var det stor motstand mot tyskerne, og i 1939 ble Reinhard Heydrich innsatt som riksprotektor. Han gikk svært hardt til verks for å slå ned motstanden. Heydrich ble drept i et attentat i Praha i 1942, noe som medførte voldsomme represalier. De to landsbyene Lidice og Lezaky ble helt utsletta. Rundt to tredjedeler av de omkring 118 000 jødene som bodde i landet i 1939 ble drept. Blant de som klarte å komme seg ut, kom en del til Norge. Blant dem var Leo Eitinger og Pavel Fraenkl, som begge overlevde opphold i konsentrasjonsleirene. Nansenhjelpen var involvert i å redde omkring 260 jøder, hvorav 60 barn, fra Tsjekkoslovakia like etter at tyskerne invaderte.

Praha-offensiven var den siste store offensiven i Europa under andre verdenskrig. Den ble utkjempa 6. til 11. mai, det vil si delvis etter den tyske kapitulasjonen. Først den 17. april nådde amerikanske styrker Tsjekkoslovakia, og tok kontroll over den vestlige delen av landet. Etter krigens slutt ble republikken gjenoppretta, med unntak av at Rutenia ble avgitt til sovjetrepublikken Ukraina. En betydelig andel av tyskerne ble fordrevet, og tyskere ble nekta tsjekkoslovakisk statsborgerskapet. Unntaket var de som kunne dokumentere at de hadde vært motstandere av nazismen. Av de omkring 20 000 jødene som kom tilbake etter krigen ble mange utvist fordi de var tyske borgere; andre måtte forholde seg til å leve i en ateistisk stat der offentlig religionsutøvelse var vanskelig. Det ble også foretatt andre tvangsflyttinger, blant annet av ungarere.

I 1938 hadde Tsjekkoslovakia vært den eneste gjenværende demokratiske staten i sentral- og øst-Europa. I 1946 ble det gjennomført et demokratisk valg, der kommunistpartiet ble største parti. I 1948 tok kommunistene all makt, og erklærte at landet var en sosialistisk republikk. Tsjekkoslovakia gikk inn i Warszawapakten ved opprettelsen av denne i 1955.

Rundt midten av 1960-åra begynte kommunistpartiet under ledelse av Alexander Dubček å myke opp sin politikk, i det som ble kjent som Praha-våren. Sovjetunionen under Leonid Bresjnev tolererte ikke dette, og i august 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av styrker fra andre land i Warszawapakten. Opprøret som fulgte ble slått ned, og de politiske reformene ble reversert.

I 1988 ble det markert at det var 20 år siden invasjonen. Politiet slo ned demonstrasjoner, men markeringene fortsatte. Blant annet var det en stor demonstrasjon på 20-årsdagen for Jan Palachs død. Studenten Palach satte i januar 1969 fyr på seg selv i protest mot invasjonen og okkupasjonen; to andre studenter gjorde det samme kort tid senere. En rolig periode fulgte, men den 16. november 1989 begynte det som fikk navnet fløyelsrevolusjonen. Etter halvannen måned med fredelige massedemonstrasjoner måtte kommunistpartiet gi fra seg makta den 29. desember 1989. Václav Havel ble valgt til president. i tillegg til å gjennomføre indre reformer, strakk han ut en hånd til tyskerne ved å fordømme fordrivningen av sudettyskerne etter krigen. Landet signerte en vennskapsavtale med det gjenforente Tyskland i 1992.

Splittelsen mellom tsjekkere og slovaker hadde vedvart under kommuniststyret. Da valg ble gjennomført i 1990 ble dette svært tydlig; begge grupper stemte på sine nasjonale partier. Den 1. januar 1993 ble Tsjekkoslovakia oppløst, og delt i Tsjekkia og Slovakia.

Tsjekkoslovakia og Norge

Tsjekkoslovakia og Norge hadde gjensidige ambassader. Norge hadde ambassade i Praha, mens Tsjekkoslovakia hadde ambassade i Thomas Heftyes gate 42 i Oslo. Denne ble etter delinga Slovakias ambassade, mens Tsjekkias ambassade etablerte seg i Fritzners gate 14.

Da Sovjetunionen invaderte i 1968 støtta et betydelig flertall i Norge de tsjekkoslovakiske protestene. Kong Olav V uttrykte også støtte til landet. En del politiske flyktninger kom til Norge etter invasjonen.

Norge og Tsjekkoslovakia har hatt flere handelsavtaler siden den første ble signert i 1969.

Tsjekkisk kultur har vært synlig Norge, og aller mest kjent er nok filmen Tre nøtter til Askepott, som har blitt vist i jula siden 1975. Forfattere og dramatikere som Pavel Kohout, Milan Kundera og Václav Havel besøkte Norge og har vært svært populære her.

Mens Tsjekkoslovakia var medlem av Warszawapakten, er både Tsjekkia og Slovakia alliert med Norge i NATO.

Litteratur og kilder