Tukthus: Forskjell mellom sideversjoner

445 byte lagt til ,  2. jul. 2023
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Tukthus''' var forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. De første tukthusene ...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Tukthus''' var forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. De første tukthusene kom på [[1600-tallet]], men det var på [[1700-tallet]] at de ble faste institusjoner av noen størrelse.  
{{thumb|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg|[[Christiania tukthus]]|[[Olaf Martin Peder Væring]]|1910}}
'''[[Tukthus]]''' var forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. De første tukthusene kom på [[1600-tallet]], men det var på [[1700-tallet]] at de ble faste institusjoner av noen størrelse.  


De fire stiftsamtene [[Akershus stiftsamt|Akershus]], [[Bergen stiftsamt|Bergen]], [[Christiansand stiftsamt|Christiansand]] og [[Trondhjem stiftsamt|Trondhjem]] vedtok i første halvdel av 1700-tallet hver for seg fattig-, tigger- og løsgjengerlover, og tok da i bruk tukthusene i større omfang. [[Christiania tugthus]] ble åpnet i [[1741]], etter å ha vært under oppføring siden vedtaket om opprettelse i [[1736]]. Man hadde der ull- og linspinner, farveri og tobakksspinneri. Det var et mål for tukthusene at arbeidet ikke bare skulle bidra til forbedring, det skulle også være en fortjeneste på det.
De fire stiftsamtene [[Akershus stiftsamt|Akershus]], [[Bergen stiftsamt|Bergen]], [[Christiansand stiftsamt|Christiansand]] og [[Trondhjem stiftsamt|Trondhjem]] vedtok i første halvdel av 1700-tallet hver for seg fattig-, tigger- og løsgjengerlover, og tok da i bruk tukthusene i større omfang. [[Trondheim tukthus|Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift]] var landets første tukthuset da det åpnet i 1733.
 
[[Christiania tugthus]] ble åpnet i [[1741]], etter å ha vært under oppføring siden vedtaket om opprettelse i [[1736]]. Man hadde der ull- og linspinner, farveri og tobakksspinneri. Det var et mål for tukthusene at arbeidet ikke bare skulle bidra til forbedring, det skulle også være en fortjeneste på det.


Allerede i løpet av 1700-tallet begynte man å plassere straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der [[dødsstraff]] ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus. Fra [[1815]] skulle menn med fengselsstraffer på mer enn ett år sone i tukthus; de som ble dømt til hardt arbeid havnet fortsatt på festningene.
Allerede i løpet av 1700-tallet begynte man å plassere straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der [[dødsstraff]] ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus. Fra [[1815]] skulle menn med fengselsstraffer på mer enn ett år sone i tukthus; de som ble dømt til hardt arbeid havnet fortsatt på festningene.


I løpet av første halvdel av 1800-tallet skjedde det betydelige reformer i fengselsvesenet, og i perioden mellom [[[1830]] og [[1850]] ble tukthusene avskaffet og erstattet av [[fengsel|fengsler]].  
I løpet av første halvdel av 1800-tallet skjedde det betydelige reformer i fengselsvesenet, og i perioden mellom [[1830]] og [[1850]] ble tukthusene avskaffet og erstattet av [[fengsel|fengsler]].  
 
==Kilder==
 
* [http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/tukthus.html Tukthuset i Christiania] på IAKHs hjemmeside
* [[Leksikon:Tukthus|Tukthus]] i ''Norsk historisk leksikon''


[[Kategori:Fengselsvesen]]
[[Kategori:Fengselsvesen]]
[[Kategori:Straff]]
[[Kategori:Straff]]
{{bm}}{{ikke koord}}
Skribenter
87 027

redigeringer