Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tullinløkka i Oslo.JPG|Tullinløkka sett fra Kristian IVs gate mot Kristian Augusts gate og Historisk museum.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Tullinløkka i Oslo.JPG|Tullinløkka sett fra Kristian IVs gate mot Kristian Augusts gate og Historisk museum.|Chris Nyborg|2013}} | ||
{{thumb|Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883 hovedbygning.jpg|Litografi som viser utstillingsområdeneunder [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883]]: Bildet er sett vestover, nede i venstre bildekant er midtfløyen (den eneste som var bygget på denne tiden) av [[Nasjonalgalleriet]], også tegnet av Schrimer. I bakgrunnen [[Slottsparken]] med [[Nisseberget (Oslo)|Nisseberget]] med kunstavdelingens bygning (rett over hovedbygningens flagg), restaurantbygning (med flagg) og observatoriet. Den lille bygningen ved [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] var «retirader» (toalettbygning). [[Norges Geografiske Opmaaling]] øverste høyre hjørne. [[Historisk museum (Oslo)|Historisk museum]] er ikke bygget ennå (1898–1902).<br><small>C.B./[[Oslo Museum]](1883)</small>}} | |||
{{thumb|Tullinløkka Oslo 2012.jpg|Tullinløkka er nå opparbeida til park.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | {{thumb|Tullinløkka Oslo 2012.jpg|Tullinløkka er nå opparbeida til park.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
'''[[Tullinløkka]]''' er en plass i [[Oslo sentrum]]. Den avgrenses av [[Nasjonalgalleriet]], [[Historisk museum (Oslo)|Historisk museum]], [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Kristian Augusts gate]] og [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]]. Plassen har navn etter kjøpmann og hoffintendant [[Claus Tullin]]. Han var sønn av dikter [[Christian Braunmann Tullin]], som har gitt navn til [[Tullins gate (Oslo)|Tullins gate]] og sønnesønn av [[Guldbrand Hansen Tullin]] som ga navn til [[Tullinbjerget]]. Navneleddet «løkke» viser ikke til at dette var en egen [[byløkke]], men til at eiendommen ble utskilt fra [[Ruseløkken]]. Claus Tullin eide Ruseløkken fra 1807, og staten overtok i 1837. I 1869 ble så Tullinløkka utskilt. | '''[[Tullinløkka]]''' er en plass i [[Oslo sentrum]]. Den avgrenses av [[Nasjonalgalleriet]], [[Historisk museum (Oslo)|Historisk museum]], [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Kristian Augusts gate]] og [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]]. Plassen har navn etter kjøpmann og hoffintendant [[Claus Tullin]]. Han var sønn av dikter [[Christian Braunmann Tullin]], som har gitt navn til [[Tullins gate (Oslo)|Tullins gate]] og sønnesønn av [[Guldbrand Hansen Tullin]] som ga navn til [[Tullinbjerget]]. Navneleddet «løkke» viser ikke til at dette var en egen [[byløkke]], men til at eiendommen ble utskilt fra [[Ruseløkken]]. Claus Tullin eide Ruseløkken fra 1807, og staten overtok i 1837. I 1869 ble så Tullinløkka utskilt. | ||
I det første årene ble området kjent som «Legepladsen», og ble særlig brukt av barn og ungdom til lek og idrett. Eiendommen ble delt i to i 1876. Den sørøstlige delen ble Tullinløkka slik vi kjenner den i dag, mens den nordvestlige delen ble brukt til oppføring i bygningen til [[Norges Geografiske Opmaaling]], senere [[Statens Kunstakademi]]. | I det første årene ble området kjent som «Legepladsen», og ble særlig brukt av barn og ungdom til lek og idrett. Eiendommen ble delt i to i 1876. Den sørøstlige delen ble Tullinløkka slik vi kjenner den i dag, mens den nordvestlige delen ble brukt til oppføring i bygningen til [[Norges Geografiske Opmaaling]], senere [[Statens Kunstakademi]]. | ||
{{utdypende artikkel|Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883}} | |||
Skulturutstillingen, som senere ble Nasjonalgalleri, ble oppført på Tullinløkka i 1881. Plassen ble fortsatt brukt til lek og idrett. Den ble også brukt til utstillinger, blant annet Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883, der det var hele 2245 utstillere. Fra 1885 ble plassen brukt til sykling på [[velosiped]], etter at [[Kristiania Velocipedklub]] hadde fått rett til å bruke området. Syklinga ble lagt til tidsrommet fra seks til åtte på morgenen. I 1890-åra ble det vanlig at demonstrasjoner starta på Tullinløkka. Blant kjente personer som holdt appeller der finner vi [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. 1898–1903 ble bygningen til Historisk museum oppført. I 1903 og 1924 ble henholdsvis sør- og nordfløyene til Nasjonalgalleriet oppført som utvidelser av den opprinnelige Skulturutstillingen. | Skulturutstillingen, som senere ble Nasjonalgalleri, ble oppført på Tullinløkka i 1881. Plassen ble fortsatt brukt til lek og idrett. Den ble også brukt til utstillinger, blant annet [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883]], der det var hele 2245 utstillere. Fra 1885 ble plassen brukt til sykling på [[velosiped]], etter at [[Kristiania Velocipedklub]] hadde fått rett til å bruke området. Syklinga ble lagt til tidsrommet fra seks til åtte på morgenen. I 1890-åra ble det vanlig at demonstrasjoner starta på Tullinløkka. Blant kjente personer som holdt appeller der finner vi [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. 1898–1903 ble bygningen til Historisk museum oppført. I 1903 og 1924 ble henholdsvis sør- og nordfløyene til Nasjonalgalleriet oppført som utvidelser av den opprinnelige Skulturutstillingen. | ||
I nyere tid har det blitt lagt flere planer for bruk av Tullinløkka. Den var lenge offentlig parkeringsplass. Flere forslag ble behandla, men hver gang endte det med at planene ble stoppa. En av de planene som kom lengst var et tilbygg som sammenføyer Nasjonalgalleriet og Historisk museum. | I nyere tid har det blitt lagt flere planer for bruk av Tullinløkka. Den var lenge offentlig parkeringsplass. Flere forslag ble behandla, men hver gang endte det med at planene ble stoppa. En av de planene som kom lengst var et tilbygg som sammenføyer Nasjonalgalleriet og Historisk museum. | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:No. 13 Christiania seet fra Slottet - no-nb digifoto 20140317 00009 bldsa FA0423.jpg|På dette postkortet ser man Tullinløkka som en stor, åpen plass mellom Universitetet og bygningene i Kristian Augusts gate. {{byline|[[Per Adolf Thorén]]}} | Fil:No. 13 Christiania seet fra Slottet - no-nb digifoto 20140317 00009 bldsa FA0423.jpg|På dette postkortet ser man Tullinløkka som en stor, åpen plass mellom Universitetet og bygningene i Kristian Augusts gate. {{byline|[[Per Adolf Thorén]]}} | ||
Fil:O. Jakobsons Tullinløkka 1883.jpg| | Fil:O. Jakobsons Tullinløkka 1883.jpg|[[O. Jakobsons Maskinverksted]] på Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883.{{byline|[[Ludwik Szacinski De Ravicz]]/[[Oslo Museum]]|1883}} | ||
Fil:Tullinløkka Oslo 2005.jpg|Fra utstillingen [[Kyss frosken]] på Tullinløkka i 2005, da et midlertidig kunstlokale ble satt opp (revet 2011).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Tullinløkka Oslo 2005.jpg|Fra utstillingen [[Kyss frosken]] på Tullinløkka i 2005, da et midlertidig kunstlokale ble satt opp (revet 2011).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||