Tullinløkka: Forskjell mellom sideversjoner

I det første årene ble området kjent som «Legepladsen», og ble særlig brukt av barn og ungdom til lek og idrett. Eiendommen ble delt i to i 1876. Den sørøstlige delen ble Tullinløkka slik vi kjenner den i dag, mens den nordvestlige delen ble brukt til oppføring i bygningen til [[Norges Geografiske Opmaaling]], senere [[Statens Kunstakademi]].  

Skulturutstillingen, som senere ble Nasjonalgalleri, ble oppført på Tullinløkka i 1881. Plassen ble fortsatt brukt til lek og idrett. Den ble også brukt til utstillinger, blant annet [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Den norske Industri- og Kunstutdstilling i 1883]], der det var hele 2245 utstillere. Fra 1885 ble plassen brukt til sykling på [[velosiped]], etter at [[Kristiania Velocipedklub]] hadde fått rett til å bruke området. Syklinga ble lagt til tidsrommet fra seks til åtte på morgenen. I 1890-åra ble det vanlig at demonstrasjoner starta på Tullinløkka. Blant kjente personer som holdt appeller der finner vi [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. 1898–1903 ble bygningen til Historisk museum oppført. I 1903 og 1924 ble henholdsvis sør- og nordfløyene til Nasjonalgalleriet oppført som utvidelser av den opprinnelige Skulturutstillingen.