291 440
redigeringer
malrydding
(malrydding) Tagg: 2017-kilderedigering |
|||
| (10 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Engabreturistar Lindahl 1.jpeg|Turister ved [[Engabreen]] i 1880- eller 1890-åra|Axel Lindahl}} | <onlyinclude>{{thumb|Engabreturistar Lindahl 1.jpeg|Turister ved [[Engabreen]] i 1880- eller 1890-åra|Axel Lindahl}} | ||
'''Turisme''', det å reise for å få avkobling, fornøyelse og opplevelser, er et fenomen som på flere måter er interessant i lokalhistorisk sammenheng. For mange lokalsamfunn har turismen blitt en særdeles viktig inntektskilde, og den kan da sette sterkt preg på samfunnet, på godt og vondt. Videre er det mange turister som har valgt å skrive ned sine opplevelser, og disse er interessante kilder som kan fortelle oss hvordan et lokalsamfunn blir oppfatta utenfra. | '''[[Turisme]]''', det å reise for å få avkobling, fornøyelse og opplevelser, er et fenomen som på flere måter er interessant i lokalhistorisk sammenheng. For mange lokalsamfunn har turismen blitt en særdeles viktig inntektskilde, og den kan da sette sterkt preg på samfunnet, på godt og vondt. Videre er det mange turister som har valgt å skrive ned sine opplevelser, og disse er interessante kilder som kan fortelle oss hvordan et lokalsamfunn blir oppfatta utenfra.</onlyinclude> | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Da mennesker fra middelklassen også kunne begynne å reise oppsto den moderne turismen. I begynnelsen var det riktignok bare den øvre middelklasse som kunne tillate seg å reise. Det kostet mye, og man måtte gjerne være borte i flere måneder fordi reiser tok lang tid. Blant de første turistene i Norge finner vi særlige britiske adelige, prester og forskere, personer som hadde midler og mulighet til å reise bort i flere måneder. Flere av dem etterlot seg omfattende beretninger om sine reiser i Norge. De nevner der ofte ting som er forbigått i stillhet i norske kilder, idet det for dem er interessant å sammenligne ting som veikvalitet, priser og kvaliteten på overnattingssteder med det de er vant til fra hjemlandet. | Da mennesker fra middelklassen også kunne begynne å reise oppsto den moderne turismen. I begynnelsen var det riktignok bare den øvre middelklasse som kunne tillate seg å reise. Det kostet mye, og man måtte gjerne være borte i flere måneder fordi reiser tok lang tid. Blant de første turistene i Norge finner vi særlige britiske adelige, prester og forskere, personer som hadde midler og mulighet til å reise bort i flere måneder. Flere av dem etterlot seg omfattende beretninger om sine reiser i Norge. De nevner der ofte ting som er forbigått i stillhet i norske kilder, idet det for dem er interessant å sammenligne ting som veikvalitet, priser og kvaliteten på overnattingssteder med det de er vant til fra hjemlandet. | ||
{{thumb|Beduin bilturist minnesmerke.jpg|Den første bilturisten som kjørte fra Kristiania til Lærdal var nederlenderen Beduin i 1901.|[[Siri Iversen]] (2017)}} | |||
På [[1900-tallet]] ble stadig flere i stand til å reise, og etter [[andre verdenskrig]] kom turismens store gjennombrudd. Det begynte med bussturisme og et økende antall [[cruiseskip]]. Dette var billigere enn tidligere alternativer, og man kunne reise et sted uten å ta fri fra jobb i månedsvis. Det neste store spranget var charterturismen, som gjorde nordmenn i stand til å reise til utlandet. Også dette har satt sitt preg på Norge, ved at en stor del av befolkningen tar med seg inntrykk fra omverdenen tilbake. | På [[1900-tallet]] ble stadig flere i stand til å reise, og etter [[andre verdenskrig]] kom turismens store gjennombrudd. Det begynte med bussturisme og et økende antall [[cruiseskip]]. Dette var billigere enn tidligere alternativer, og man kunne reise et sted uten å ta fri fra jobb i månedsvis. Det neste store spranget var charterturismen, som gjorde nordmenn i stand til å reise til utlandet. Også dette har satt sitt preg på Norge, ved at en stor del av befolkningen tar med seg inntrykk fra omverdenen tilbake. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
===Fot- og skiturisme=== | ===Fot- og skiturisme=== | ||
Fotturisme har lenge vært viktig i Norge. En del av de første engelske turistene på 1800-tallet valgte å gå lange fotturer. I begynnelsen så nordmenn med undring på dette. Det oppsto et ordtak: «Anten er han spikande galen, elder so er han engelskmann»<ref>Sitert i artikkelen [http://www.turistforeningen.no/index.php?fo_id=127 Historikk] på Den Norske Turistforenings hjemmeside</ref>. [[William Mattieu Williams]] var en britisk vitenskapsmann og oppfinner, som i [[1856]] foretok en lang reise til fots gjennom store deler av Norge. Han ga i [[1859]] ut boka ''Through Norway with a Knapsack''. Han ble dermed en av de som bidro sterkt til å fremme fotturismen i Norge. Boken er også oversatt til norsk <ref>Williams, W.M.: ''Til fots i Norge i 1856'', J.W. Cappelens Forlag, Oslo 2005 </ref>. | |||
Etterhvert så også nordmenn meningen i å vandre i fjellet selv om man ikke hadde spesielt ærend der. Allerede i [[1868]] ble [[Den Norske Turistforening]] (DNT) etablert. Pr. 2009 er det mer enn 215 000 medlemmer i organisasjonens 55 lokallag. Det er betegnende at det var overklassen og øvre midddelklasse som først sluttet seg til denne; andre hadde enten ikke mulighet til å reise på ferie, eller de bodde på landet og gikk så mye i naturen at det knapt ble noen ferie ut av slikt. Skiturismen var fra starten av et norsk fenomen, men etterhvert har stadig flere utenlandske besøkende valgt den formen for turisme. | |||
Mange av fot- og skituristene velger å bruke [[turisthytte]]r, som det finnes mange av i Norge. DNTs lokallag forvalter pr 2009 mer enn 450 slike hytter som kan brukes av medlemmene. | |||
===Hytteturisme=== | |||
{{utdypende artikkel|Hytte}} | |||
Hytteturisme kan deles inn i to hovedtyper, utleiehytter og hytter med faste brukere. Turisme til utleiehytter blir i stor grad det samme som ved andre overnattingsformer, men hyttene med faste brukere gir en noe spesiell form for turisme. Svært mange nordmenn eier ei hytte, eller deler ei hytte med familie eller venner. Dersom det ikke er for stor avstand mellom hjem og hytte kan de bruke mye av sin tid der, mange bor på hytta i alle ferier og i mange av årets helger. I tillegg til at de tilbringer mye tid på stedet gir det å ha eiendom et sted en spesiell tilknytning til stedet, og man må også i større grad forholde seg til både fastboende og lokale myndigheter enn om man bare leier seg inn for noen dager. Hytteeieren kan derfor sette et sterkt preg på et lokalsamfunn. Mange steder er det også opprettet egne velforeninger for hytteområder. Disse arbeider noen steder i samforståelse med de vanlige velforeningene i området, men det er også mange eksempler på at det blir konflikt mellom fastboende og hytteiere i forhold til veier, renovasjon og andre spørsmål. | |||
===Severdigheter=== | ===Severdigheter=== | ||
| Linje 61: | Linje 68: | ||
[[Kategori:Turisme| ]] | [[Kategori:Turisme| ]] | ||
{{F1}}{{bm}} | |||