Turisme: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Turismen i Norge== | ==Turismen i Norge== | ||
Turismen i Norge har vært og er preget av ønsket om å oppleve den norske naturen. Mange velger en reise langs kysten for å se fjordene på [[Vestlandet]] og andre flotte steder, mens andre velger å besøke fjellheimen for å gå turer på ski eller til fots. Dette skiller seg sterkt fra den formen for turisme man opplever mange steder ved [[Middelhavet]], der det er avkobling på stranda som står i sentrum. | Turismen i Norge har vært og er preget av ønsket om å oppleve den norske naturen. Mange velger en reise langs kysten for å se fjordene på [[Vestlandet]] og andre flotte steder, mens andre velger å besøke fjellheimen for å gå turer på ski eller til fots. Dette skiller seg sterkt fra den formen for turisme man opplever mange steder ved [[Middelhavet]], der det er avkobling på stranda som står i sentrum. | ||
===Bygde- og gårdsturisme=== | ===Bygde- og gårdsturisme=== | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
===Fot- og skiturisme=== | ===Fot- og skiturisme=== | ||
Fotturisme har lenge vært viktig i Norge. | Fotturisme har lenge vært viktig i Norge. En del av de første engelske turistene på 1800-tallet valgte å gå lange fotturer. I begynnelsen så nordmenn med undring på dette. Det oppsto et ordtak: «Anten er han spikande galen, elder so er han engelskmann»<ref>Sitert i artikkelen [http://www.turistforeningen.no/index.php?fo_id=127 Historikk] på Den Norske Turistforenings hjemmeside</ref>. Men etterhvert så også nordmenn meningen i å vandre i fjellet selv om man ikke hadde spesielt ærend der, og allerede i [[1868]] ble [[Den Norske Turistforening]] (DNT) etablert. Pr. 2009 er det mer enn 215 000 medlemmer i organisasjonens 55 lokallag. Det er betegnende at det var overklassen og øvre midddelklasse som først sluttet seg til denne; andre hadde enten ikke mulighet til å reise på ferie, eller de bodde på landet og gikk så mye i naturen at det knapt ble noen ferie ut av slikt. Skiturismen var fra starten av et norsk fenomen, men etterhvert har stadig flere utenlandske besøkende valgt den formen for turisme. | ||
Mange av fot- og skituristene velger å bruke [[turisthytte]]r, som det finnes mange av i Norge. DNTs lokallag forvalter pr 2009 mer enn 450 slike hytter som kan brukes av medlemmene. | |||
===Severdigheter=== | |||
Uansett hvilken form for turisme man hengir seg spiller [[severdighet]]er en rolle. For utenlandske turister er disse i stor grad knyttet til naturopplevelser, men [[stavkirke]]r og [[museum|museer]] er også viktige. For nordmenn kan severdighetene man oppsøker gjerne være av mer lokal art, selv om naturseverdighetene og de store nasjonale kulturminnene også der står høyt i kurs. | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | |||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Turistforening|Den Norske Turistforening|nb}} | |||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Turisme|Turisme|nb}} | |||
[[Kategori:Turisme| ]] | [[Kategori:Turisme| ]] | ||
Sideversjonen fra 15. apr. 2009 kl. 16:51
Turisme, det å reise for å få avkobling, fornøyelse og opplevelser, er et fenomen som på flere måter er interessant i lokalhistorisk sammenheng. For mange lokalsamfunn har turismen blitt en særdeles viktig inntektskilde, og den kan da sette sterkt preg på samfunnet, på godt og vondt. Videre er det mange turister som har valgt å skrive ned sine opplevelser, og disse er interessante kilder som kan fortelle oss hvordan et lokalsamfunn blir oppfatta utenfra.
Historie
Tanken på å reise for nytelses skyld er ikke ny, men var helt fram til moderne tid forbeholdt noen utvalgte få. Man kan riktignok allerede i middelalderen finne en del trekk som minner om turisme, idet mange pilegrimer også benyttet anledningen til å se seg omkring på sine vandringer. Allikevel var det da den religiøse opplevelsen, med tilhørende plikter, som sto i sentrum. Noe annet som kan sees som en kime til den moderne turismen er studenter som reiste utenlands for å oppsøke kjente lærere. Også her er det arbeid og plikter involvert, rene feriereiser er det ikke. På 1600-tallet begynte unge adelige som en del av sin utvikling å reise rundt i Europa. Dette ble mer utbredt i det neste århundret. Disse reisene var i større grad knyttet til det å oppleve noe. Noen egentlig turisme er man allikevel tilbakeholden med å kalle det, spesielt fordi det bare en en liten gruppe i samfunnet som kunne reise.
Da mennesker fra middelklassen også kunne begynne å reise oppsto den moderne turismen. I begynnelsen var det riktignok bare den øvre middelklasse som kunne tillate seg å reise. Det kostet mye, og man måtte gjerne være borte i flere måneder fordi reiser tok lang tid. Blant de første turistene i Norge finner vi særlige britiske adelige, prester og forskere, personer som hadde midler og mulighet til å reise bort i flere måneder. Flere av dem etterlot seg omfattende beretninger om sine reiser i Norge. De nevner der ofte ting som er forbigått i stillhet i norske kilder, idet det for dem er interessant å sammenligne ting som veikvalitet, priser og kvaliteten på overnattingssteder med det de er vant til fra hjemlandet.
På 1900-tallet ble stadig flere i stand til å reise, og etter andre verdenskrig kom turismens store gjennombrudd. Det begynte med bussturisme og et økende antall cruiseskip. Dette var billigere enn tidligere alternativer, og man kunne reise et sted uten å ta fri fra jobb i månedsvis. Det neste store spranget var charterturismen, som gjorde nordmenn i stand til å reise til utlandet. Også dette har satt sitt preg på Norge, ved at en stor del av befolkningen tar med seg inntrykk fra omverdenen tilbake.
Turismen i Norge
Turismen i Norge har vært og er preget av ønsket om å oppleve den norske naturen. Mange velger en reise langs kysten for å se fjordene på Vestlandet og andre flotte steder, mens andre velger å besøke fjellheimen for å gå turer på ski eller til fots. Dette skiller seg sterkt fra den formen for turisme man opplever mange steder ved Middelhavet, der det er avkobling på stranda som står i sentrum.
Bygde- og gårdsturisme
Bygde- og gårdsturismen legger vekt på opplevelser knytta til kulturlandskapet på landet. I 2004 ble Norsk Bygdeturisme og Gardsmat grunnlagt som en organisasjon for bedrifter og gårder som jobber innenfor dette feltet. Økoturisme, turisme som legger vekt på en bærekraftig utvikling og på naturmiljøet, er i Norge ofte organisert som en form for bygde- eller gårdsturisme.
Fot- og skiturisme
Fotturisme har lenge vært viktig i Norge. En del av de første engelske turistene på 1800-tallet valgte å gå lange fotturer. I begynnelsen så nordmenn med undring på dette. Det oppsto et ordtak: «Anten er han spikande galen, elder so er han engelskmann»[1]. Men etterhvert så også nordmenn meningen i å vandre i fjellet selv om man ikke hadde spesielt ærend der, og allerede i 1868 ble Den Norske Turistforening (DNT) etablert. Pr. 2009 er det mer enn 215 000 medlemmer i organisasjonens 55 lokallag. Det er betegnende at det var overklassen og øvre midddelklasse som først sluttet seg til denne; andre hadde enten ikke mulighet til å reise på ferie, eller de bodde på landet og gikk så mye i naturen at det knapt ble noen ferie ut av slikt. Skiturismen var fra starten av et norsk fenomen, men etterhvert har stadig flere utenlandske besøkende valgt den formen for turisme.
Mange av fot- og skituristene velger å bruke turisthytter, som det finnes mange av i Norge. DNTs lokallag forvalter pr 2009 mer enn 450 slike hytter som kan brukes av medlemmene.
Severdigheter
Uansett hvilken form for turisme man hengir seg spiller severdigheter en rolle. For utenlandske turister er disse i stor grad knyttet til naturopplevelser, men stavkirker og museer er også viktige. For nordmenn kan severdighetene man oppsøker gjerne være av mer lokal art, selv om naturseverdighetene og de store nasjonale kulturminnene også der står høyt i kurs.