Skribenter
87 027
redigeringer
→Løsgjengerloven
| (11 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
På grunnlag av eksisterende fangeleire eller militæreleire ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på [[Gulskogen tvangsarbeidsleir|Gulskogen]], [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir|Bjørkelangen]], [[Innherad tvangsarbeidsleir|Innherad]], [[Sem tvangsarbeidsleir|Sem]] og [[Espeland tvangsarbeidsleir|Espeland]]. | På grunnlag av eksisterende fangeleire eller militæreleire ble det opprettet en rekke tvangsarbeidsleire, som på [[Gulskogen tvangsarbeidsleir|Gulskogen]], [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir|Bjørkelangen]], [[Innherad tvangsarbeidsleir|Innherad]], [[Sem tvangsarbeidsleir|Sem]] og [[Espeland tvangsarbeidsleir|Espeland]]. | ||
== I nyere tid == | == Løsgjengerloven == | ||
Etter siste løslatelse fra Bjørkelangen i 1954, har tvangsarbeid brukt som straff | {{thumb|Opstad tvangsarbeidshus.png|Opstad tvangsarbeidshus i [[Nærbø kommune|Nærbø]] åpnet 17. april 1915.|[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1914–1915}} | ||
{{Utdypende artikkel|Løsgjengerloven}} | |||
Løsgjengerloven, egentlig ''Lov om Løsgjengeri, Betleri og Drukkenskap av 31. mai 1900'' var en del av arbeidet for å få bukt med omstreifende og alkoholmisbruk. Den trådte i kraft først 1. august 1907, årsaken var mangelen på tvangsarbeidshus. Loven gå politiet adgang til å sette fanter og løsgjengere i tvangsarbeidshus i inntil seks måneder uten rettergang.<ref> Maria Gina Fromreide-Nessler: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42402/Maria_FromreideNessler.pdf?sequence=1&isAllowed=y Arbeidsdriften – uten mål og mening? En case-studie om arbeidsdriften i et norsk fengsel], side 28, Masteravhandling i kriminologi, Universitetet i Oslo, høsten 2014</ref> Denne inngikk i et større reformarbeid rundt århundreskiftet, der andre elementer var [[vergemålsloven]] av 1896 og [[straffeloven av 1902]]. Loven hadde straffebestemmeler, og åpna også for bruk av tvangsarbeid uten rettslig behandling. | |||
Som en midlertidig ordning leide Staten anstalten [[Prins Christian Augusts Minde]] (Mangelsgården) av Kristiania kommune, samt en anstalt i Bergen. Begge disse var for menn, og for kvinner ble det opprettet en avdeling i Landsfengselet for kvinner på Bredtveit. | |||
=== De reisende === | |||
[[Svanviken arbeidskoloni]] ble opprettet i 1908 etter at Løsgjengerloven trådte i kraft samme år og ble et angivelig frivillig tilbud som hadde til hensikt å avlære de reisende deres kultur og få de reisende, som f.eks. [[romanifolk]] til å bli bofaste, da de ble regnet som en del av fattigdomsproblemet. | |||
=== I nyere tid === | |||
Etter siste løslatelse fra Bjørkelangen av dømte fra rettsoppgjøret i 1954, har tvangsarbeid i praksis vare blitt brukt som straff for løsgjengeri og alkoholmisbruk, særlig overfor løsgjengere og alkoholmisbrukere som hadde flere tidligere reaksjoner for samme forhold. | |||
Anstalter for tvangsarbeid i Norge har vært for menn vært [[Opstad arbeidshus]], [[Eidsberg arbeidshus]] og [[Sem tvangsarbeidshus og pleiehjem]], mens kvinner har vært satt inn på [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit]] i Oslo<ref name="tvangsarbeid" />. Etter hvert som alkoholistomsorgen ble bedre utbygd og frivillige organisasjoner viste stadig større aktivitet for å hjelpe alkoholmisbrukere, gikk tallet på personer anbrakt i tvangsarbeid ned. | Anstalter for tvangsarbeid i Norge har vært for menn vært [[Opstad arbeidshus]], [[Eidsberg arbeidshus]] og [[Sem tvangsarbeidshus og pleiehjem]], mens kvinner har vært satt inn på [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit]] i Oslo<ref name="tvangsarbeid" />. Etter hvert som alkoholistomsorgen ble bedre utbygd og frivillige organisasjoner viste stadig større aktivitet for å hjelpe alkoholmisbrukere, gikk tallet på personer anbrakt i tvangsarbeid ned. | ||
== | ==Opphevelse == | ||
Bestemmelsen om tvangsarbeid i løsgjengerloven av 31. mai 1900 ble opphevet i 1970<ref name="tvangsarbeid" /> og institusjonene ble lagt ned eller endret arbeidsfokus. En del av kritikken mot tvangsarbeidesbestemmelsene i loven gikk på at disse virket som en klasselov mot de dårligst stilte i samfunnet.<ref name="løsgjengerloven">[https://snl.no/l%C3%B8sgjengerloven Løsgjengerloven] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref> Løsgjengerloven ble opphevet i 2006.<ref name="løsgjengerloven" /> | |||
Under den store grunnlovsreformen i 2014 ble det tatt inn en bestemmelse i § 93 om at ingen skal holdes i [[slaveri]] eller tvangsarbeid.<ref name="tvangsarbeid" /> Imidlertid medfører dette ikke et forbund mot tvungen verneplikt, innsattes arbeid i fengsler, arbeid i nødssituasjoner og normale borgerlige plikter.<ref name="straffarbeid" /> | |||
== Noter og referaner == | == Noter og referaner == | ||