Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms: Forskjell mellom sideversjoner

40% av de evakuerte reiste hjem allerede sommeren [[1945]], og i løpet av [[1946]] var 90% tilbake. [[Gjenreisningen]] kom i gang over hele landet, men ingen andre steder var det så store utfordringer som i Finnmark og Nord-Troms. Prosessen ble styrt fra [[Finnmarkskontoret]] i [[Harstad]]. Folk var svært arbeidsvillige, og det var en del ublide møter mellom finnmarkinger som ville ha tak over hodet og byråkratiet som bremset opp ting, men stort sett ble gjenreisningen preget av sterk dugnadsånd og innsatslyst. Firmaer kom også til for å gjenetablere næringslivet så det gikk å få et levebrød. Blant de første firmaene, som gjorde en stor innsats under gjenreisningen, var [[Vestlandske Petroleumscompagnie]], senere kjent som Norsk Esso. De sørget for drivstoff som var helt nødvendig for at arbeidet skulle kunne gå sin gang, og for at fiskeflåten skulle kunne komme i gang igjen. Fra [[1947]] begynte en enorm vekst i fisket utenfor Finnmark, hele 20–30% vekst hvert år lang inn i [[1950-årene]].

==Litteratur==