Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
+<onlyinclude>, noe språkpirk og wikify
Ingen redigeringsforklaring |
(+<onlyinclude>, noe språkpirk og wikify) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Tvedestrand er en kommune i [[Aust-Agder]] fylke. Kommunen ligger mellom [[Arendal]] i vest og [[Risør]] i øst | <onlyinclude>'''Tvedestrand''' er en kommune i [[Aust-Agder]] fylke. Kommunen ligger mellom [[Arendal]] i vest og [[Risør]] i øst, og grenser også til [[Froland]], [[Åmli]] og [[Vegårshei]]. Tvedestrand fikk sine nåværende grenser i [[1960]], ved sammenslåing av tidligere [[Dypvåg]] og [[Holt]] kommuner, og ladestedet Tvedestrand. | ||
</onlyinclude> | |||
==Stedsnavnet== | ==Stedsnavnet== | ||
Ladestedet Tvedestrand ligger på grunn som tilhørte gårdene Berge, Gliddi og Myklebostad, men det er gården Tveite som har gitt stedet navn. Navnet betyr ganske enkelt stranda til gården Tveite. <ref>[http://wikipedia.no Wikipedia på bokmål]</ref> | Ladestedet Tvedestrand ligger på grunn som tilhørte gårdene Berge, Gliddi og Myklebostad, men det er gården Tveite som har gitt stedet navn. Navnet betyr ganske enkelt stranda til gården Tveite. <ref>[http://wikipedia.no Wikipedia på bokmål]</ref> | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
===Tiden før 1836=== | ===Tiden før 1836=== | ||
Det har vært kontinuelig bosetning i området som idag omfatter Tvedestrand siden stenalderen. Det er oppdaget flere stenalderboplasser i området. Blant disse er [[Huverstøboplassen]] som stammer fra eldre stenalder, og boplassene på [[vitenboplassen|Viten]] og [[Narestøboplassen|Narestø]] som begge stammer fra yngre stenalder. Stedsnavn som Ulltveit og Frøyrak stammer fra vikingtiden. <ref>Svendsen, Svend. ''Tvedestrand 1836-1936''. Fabritius og Sønners Boktrykkeri. Oslo 1936. S 18-34.</ref> | <onlyinclude>Det har vært kontinuelig bosetning i området som idag omfatter Tvedestrand siden stenalderen. Det er oppdaget flere stenalderboplasser i området. Blant disse er [[Huverstøboplassen]] som stammer fra eldre stenalder, og boplassene på [[vitenboplassen|Viten]] og [[Narestøboplassen|Narestø]] som begge stammer fra yngre stenalder. Stedsnavn som Ulltveit og Frøyrak stammer fra vikingtiden.</onlyinclude> <ref>Svendsen, Svend. ''Tvedestrand 1836-1936''. Fabritius og Sønners Boktrykkeri. Oslo 1936. S 18-34.</ref> | ||
Navnet Tvedestrand begynner å dukke opp i skriftlige kilder på 1600-tallet, og brukes første gang i 1622. Svend Svendsen anslår befolkningen til å ha vært 80-100 mennesker omkring 1660. Han anslår også befolkningen i 1790 til å ha vært mellom 200 og 250 personer fordelt på 40 husstander.<ref>Svendsen, Svend. ''Tvedestrand 1836-1936''. Fabritius og Sønners Boktrykkeri. Oslo 1936. S 37-39.</ref> | Navnet Tvedestrand begynner å dukke opp i skriftlige kilder på [[1600-tallet]], og brukes første gang i 1622. Svend Svendsen anslår befolkningen til å ha vært 80-100 mennesker omkring 1660. Han anslår også befolkningen i 1790 til å ha vært mellom 200 og 250 personer fordelt på 40 husstander.<ref>Svendsen, Svend. ''Tvedestrand 1836-1936''. Fabritius og Sønners Boktrykkeri. Oslo 1936. S 37-39.</ref> | ||
===Ladestedsprivilegier 1836=== | ===Ladestedsprivilegier 1836=== | ||
| Linje 15: | Linje 16: | ||
Perioden etter 1836 ble en sterk vekstperiode for kommunen. I tillegg til de økte handelsrettighetene skjedde dette på grunn av lokal redervirksomhet og skipsbygging. Tvedestrand var også utskipingshavn for varer fra [[Næs Jernverk]]. I perioden 1835-45 vokste befolkningen fra 338 til 492 personer. Da Tvedestrands hus ble nummerert i 1846 var befolkningen fordelt på 91 husstander.<ref>Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) ''Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986.'' Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 6-7.</ref> | Perioden etter 1836 ble en sterk vekstperiode for kommunen. I tillegg til de økte handelsrettighetene skjedde dette på grunn av lokal redervirksomhet og skipsbygging. Tvedestrand var også utskipingshavn for varer fra [[Næs Jernverk]]. I perioden 1835-45 vokste befolkningen fra 338 til 492 personer. Da Tvedestrands hus ble nummerert i 1846 var befolkningen fordelt på 91 husstander.<ref>Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) ''Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986.'' Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 6-7.</ref> | ||
I denne første perioden fikk Tvedestrand sine første bymessige institusjoner. [[poståpneri| | I denne første perioden fikk Tvedestrand sine første bymessige institusjoner. [[poståpneri|Et poståpneri]] ble åpnet i [[1838]]; [[Tvedestrand sparebank]] åpnet i [[1852]] og i [[1856]] fikk stedet sin første lege.<ref>Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) ''Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986.'' Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 9.</ref> | ||
===Byutvidelse 1857=== | ===Byutvidelse 1857=== | ||
24 august 1857 ble Tvedestrand utvidet til å også omfatte en del av omlandet. Totalt utgjorde dette et areal på ca 90 [[dekar]]. Lokalt var det delte meninger om hvorvodt utvidelsen var et positivt tiltak. Enkelte mente at de 40 kjøpmennene Tvedestrand allerede hadde var mer enn nok. Andre var redde for at ølsalget skulle gå opp dersom byen vokste. <ref>Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) ''Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986.'' Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 8</ref> | [[24. august]] [[1857]] ble Tvedestrand utvidet til å også omfatte en del av omlandet. Totalt utgjorde dette et areal på ca 90 [[dekar]]. Lokalt var det delte meninger om hvorvodt utvidelsen var et positivt tiltak. Enkelte mente at de 40 kjøpmennene Tvedestrand allerede hadde var mer enn nok. Andre var redde for at ølsalget skulle gå opp dersom byen vokste. <ref>Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) ''Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986.'' Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 8</ref> | ||
Mens Tvedestrands areal vokste, økte også omfanget av bymessige funksjoner og institusjoner. Stedet fikk sin egen telegraf i 1857; folkebiblioteket ble åpnet i 1860 og kirken i 1861. I 1872 ble Tvedestrandposten, stedets første avis stiftet.<ref>Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) ''Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986.'' Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 9</ref> | Mens Tvedestrands areal vokste, økte også omfanget av bymessige funksjoner og institusjoner. Stedet fikk sin egen telegraf i 1857; folkebiblioteket ble åpnet i 1860 og kirken i 1861. I 1872 ble [[Tvedestrandposten]], stedets første avis stiftet.<ref>Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) ''Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986.'' Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 9</ref> | ||
Tvedestrands storhetstid på 1800-tallet var i stor grad knyttet til den lokale skipsbyggingen og redervirksomheten. I 1860- og 70-årene dominerte barkskipene den Tvedestrandske skipsproduksjonen, som nådde et høydepunkt i perioden 1872-75. | Tvedestrands storhetstid på 1800-tallet var i stor grad knyttet til den lokale skipsbyggingen og redervirksomheten. I 1860- og 70-årene dominerte barkskipene den Tvedestrandske skipsproduksjonen, som nådde et høydepunkt i perioden 1872-75. | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
<references/> | <references/> | ||
[[Kategori:Tvedestrand kommune]] | [[Kategori:Tvedestrand kommune| ]] | ||
[[Kategori:Ladesteder]] | [[Kategori:Ladesteder]] | ||
[[Kategori:Byer]] | [[Kategori:Byer]] | ||
[[Kategori:Q1]] | [[Kategori:Q1]] | ||