Tyskerbrakke

Tyskerbrakker var bygninger som ble reist av de tyske okkupasjonsstyrkene under andre verdenskrig som forlegninger og kontorbygninger. Det var enkle, panelte trebygninger som ble oppført etter standardtegninger, og noen ble satt opp med prefabrikkerte elementer. Den kunne bygges svært raskt med minimal brukt av materialer. Brakkene var dårlig isolert, men ellers nokså holdbare.

Tyskerbrakke fra Bogstadleiren på Himstadjordet i Oslo i 1954. Som man ser av klesvasken ble brakkene brukt som boliger.
Foto: Dagbladet (1954)
Lyngen Samvirkelags butikk i tyskerbrakke.
Foto: Skannet fra Fra Landhandel til stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie Ukjent fotograf (1940-åra)

Historikk

Anvendelse av brakker som byggetyåer er kjent helt fra 1700-tallet, og utviklet seg videre i de følgende årene. Krigene på midten av 1800-tallet og den økende sosiale mobiliteten skapte også et større behov for midlertide boliger og innkvartering, samt epidemiene skapte behov for lasasretter som raskt kunne bli etablert der hvor sykdommene slo til. Utvijkinbg av prefabrikerte bygninger kom i gang, men i liten skala i begynnelsen. Dette var «byggesett», ofte av metalldeler, og som relativt lett kunne settes opp og tas ned igjen.

Mer industriell utvikling av byggesettypen kom etter en konkurranse i Belgia i 1885, utlyst av Røde Kors og regjeringen. Det skulle lages byygninger som egnet seg til å behande sårede og infeksjonssmittede i både krigs- og fredstid, og denne ble vunnet av den danske rittmester Johann Gerhard Clemens Doecker som hadde et flatpakkekonsept av veggmoduler som ikke faglærte folk kunne montere på et reisverk i løpet av 4-5 timer. Produksjonen av disse fikk et stort oppsving under første verdenskrig.

Da nasjonalsosialistene overtok makten i Tyskland i 1933 etablerte regimet tidlig en rekke leire med enkel brakkeinnlosjering. Regimet gjorde dette til et nasjonalt anliggende, og fra 1942 sørget rustningsminister Albert Speer for å styrke og standardisere kravspesifikasjonene for Tyskland og de tysk-konbtrollerte områdene. Lemmebrakkene ble produsert på minst 400 steder.

Lemmebrakker i stort antall ble produsert minst 400 steder i det tysk-kontrollerte området, og da de tyske styrkene angrep Norge i april 1940 hadde de fleste krigsskipene som kom til Norge, inkludert «Blücher», et visst antall slike lemmebrakker med seg.

Produksjon i Norge

Skoglandet Norge egnet seg godt til slik produksjon og allerede i august 1940 hadde en rekke norske entreprenører meldt seg til å produsere for tyskerne. Mange av disse såkalte «brakkebaronene» tjente store penger på dette. Det finnes ingen oversikt over hvor mange brakker som tyskerne reiste i Norge, men det har trolig vært flere titusener. Bare i Oslo bygget tyskerne 1 400 bygninger, hvorav mesteparten var trebrakker. Da krigen sluttet sto det 450 000 tyskere i Norge, hvorav 350 000 utgjorde militære som betjente de ulike stridsanlegg. I tillegg kom opp mot 100 000 krigsfanger som også skulle ha tak over hodet.

Etter krigen

De mange brakkene utgjorde en viktig ressurs da krigen sluttet. Et stort antall ble demontert og sendt nordover til de nedbrente landsdelene Nord-Troms og Finnmark. Etter krigen ble mange brakker tatt i bruk som bolighus, forretningslokaler, kontorer eller lager. Mange ble flyttet, etterisolert, og en del har blitt om- og påbygd. Et betydelig antall er revet, men det er en del brakker som er bevart, og noen av dem brukes fortsatt til boliger.

Kilder