291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[ | '''[[Tyskerjenter|«Tyskerjenter»]]''' eller «tyskertøser» var nedsettende navn som ble brukt om norske kvinner som hadde hatt kjærlighetsforhold til tyske soldater under [[andre verdenskrig]]. De ble av mange oppfatta som kollaboratører. I en del tilfeller var det riktig, men i svært mange tilfeller dreide det seg ikke om direkte samarbeid med fienden, men om kjærlighet til en enkelt soldat. Fra offisielt hold var parolen at man ikke skulle fraternisere med fienden, og det å innlede kjærlighetsforhold ble sett på som en graverende form for fraternisering ettersom det gjorde oppholdet i Norge mer attraktivt for soldatene. | ||
Etter krigen ble mange av kvinnene etterforska og utsatt for både private hevnaksjoner og offentlige tiltak. Kvinner som fantes i et tysk register over kvinner smitta med kjønnssykdom ble utsatt for internering blant annet på [Hovedøya (Oslo)|]], og flere tyskere bisto etter frigjøringa politiet med å utpeke kvinner som hadde vært sammen med tyske soldater. Andre ble innhenta av rykter fra hjembygda og sendt i interneringsleir. | Etter krigen ble mange av kvinnene etterforska og utsatt for både private hevnaksjoner og offentlige tiltak. Kvinner som fantes i et tysk register over kvinner smitta med kjønnssykdom ble utsatt for internering blant annet på [[Hovedøya (Oslo)|Hovedøya]], og flere tyskere bisto etter frigjøringa politiet med å utpeke kvinner som hadde vært sammen med tyske soldater. Andre ble innhenta av rykter fra hjembygda og sendt i interneringsleir. | ||
==Hvem var kvinnene?== | ==Hvem var kvinnene?== | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Lebensborn== | ==Lebensborn== | ||
{{Utdypende artikkel|Lebensborn}} | |||
Lebensborn e.V. ([[tysk]]: «livskilde») fullt offisielt navn: ''Lebensborn eingetragener Verein'', var en velferdsorganisasjon for ugifte mødre som hadde barn med medlemmer av [[Schutzstaffel|SS]], da disse allerede hadde gjennomgått en granskning av familiebakgrunn. | |||
Den ble grunnlagt av [[Heinrich Himmler]] i [[1935]] for å understøtte barnerikeligheten i SS og ha omsorg for «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. Lebensborn drev blant annet fødehjem hvor omkring 11 000 barn kom til verden. Det var meningen at barna skulle komme i varig tysk pleie eller adopsjon. | |||
I Norge ble organisasjonen etablert i 1941 etter at den øverste sjefen for tysk politi og SS i Norge, [[Wilhelm Rediess]] i mars samme år fikk inn rapporter om at et stort antall norske kvinner var blitt gravide med tyske soldater. | |||
==Private represalier== | ==Private represalier== | ||
{{thumb|Internering Klækken.jpg|Internering av kvinner mistenkt for kjærlighetsforhold med tyskerne på [[Klækken hotell]] våren 1945.|Militærhistorisk samling - Gausdal|1945}} | |||
[[London-regjeringa]] hadde et mål om å holde en isfront mot tyskerne og deres norske samarbeidspartnere. [[Toralv Øksnevad]] leste opp en svært tydelig fordømmelse av kjærlighetsforhold til tyskere i radio i mai 1941, før radioapparatene ble beslaglagt. Det var derfor godt kjent i Norge at man i London oppfatta forhold til tyskere som en form for kollaborasjon. | [[London-regjeringa]] hadde et mål om å holde en isfront mot tyskerne og deres norske samarbeidspartnere. [[Toralv Øksnevad]] leste opp en svært tydelig fordømmelse av kjærlighetsforhold til tyskere i radio i mai 1941, før radioapparatene ble beslaglagt. Det var derfor godt kjent i Norge at man i London oppfatta forhold til tyskere som en form for kollaborasjon. | ||
I Danmark, der man forøvrig også bruker ordet tyskertøser, ble det registrert represalier mot kvinner allerede i september 1940, da noen ble skamklipt etter å ha gått ut med tyske soldater. Skamklipping forekom i svært stor grad i [[Frankrike]], der kvinnene fikk tilnavnet «les tondues», «de snauklipte». Det finnes også eksempler på skamklipping i Norge, riktignok av mindre omfang enn i Frankrike. En av de som protesterte kraftig mot slik behandling var lege [[Johan Scharffenberg]]. Han mente at det lå tre faktorer til grunn for behandlinga kvinnene fikk: nasjonalfølelse, sjalusi og kjønnsmoral. Det nasjonale, kravet om isfront mot okkupasjonsmakta, var altså bare én av faktorene. Sjalusien kan i en del tilfeller ha vært på et personlig plan, men handler trolig mest om «våre kvinner», det vil så et mannssjåvinistisk ønske om å kontrollere hvem kvinner kunne være sammen med. Kjønnsmoralen var i 1940-åra også ubalansert; menn kunne ha forhold og sidesprang, mens kvinner skulle være kyske. En ting som tyder på at Scharffenberg hadde rett i analysen er at det oppsto liknende reaksjoner mot kvinner som hadde forhold til allierte soldater etter frigjøring. | I Danmark, der man forøvrig også bruker ordet tyskertøser, ble det registrert represalier mot kvinner allerede i september 1940, da noen ble skamklipt etter å ha gått ut med tyske soldater. Skamklipping forekom i svært stor grad i [[Frankrike]], der kvinnene fikk tilnavnet «les tondues», «de snauklipte». Det finnes også eksempler på skamklipping i Norge, riktignok av mindre omfang enn i Frankrike. En av de som protesterte kraftig mot slik behandling var lege [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]]. Han mente at det lå tre faktorer til grunn for behandlinga kvinnene fikk: nasjonalfølelse, sjalusi og kjønnsmoral. Det nasjonale, kravet om isfront mot okkupasjonsmakta, var altså bare én av faktorene. Sjalusien kan i en del tilfeller ha vært på et personlig plan, men handler trolig mest om «våre kvinner», det vil så et mannssjåvinistisk ønske om å kontrollere hvem kvinner kunne være sammen med. Kjønnsmoralen var i 1940-åra også ubalansert; menn kunne ha forhold og sidesprang, mens kvinner skulle være kyske. En ting som tyder på at Scharffenberg hadde rett i analysen er at det oppsto liknende reaksjoner mot kvinner som hadde forhold til allierte soldater etter frigjøring. | ||
Skamklipping og annen ydmykelse ramma en del, men det store flertallet ble først og fremst ramma av utfrysing fra samfunnet. Mange opplevde å bli trakassert i årevis. For de som hadde fått barn med tyske soldater var det ekstra tungt å oppleve at barna ble omtalt som «tyskerunger» og utsatt for mobbing og utfrysing. | Skamklipping og annen ydmykelse ramma en del, men det store flertallet ble først og fremst ramma av utfrysing fra samfunnet. Mange opplevde å bli trakassert i årevis. For de som hadde fått barn med tyske soldater var det ekstra tungt å oppleve at barna ble omtalt som «tyskerunger» og utsatt for mobbing og utfrysing. | ||
==Internering== | ==Internering== | ||
{{thumb|Hovedøya brakkeleir.jpg|Brakkeleiren på [[Hovedøya]] fotografert i forbindelse med befaring i 1956.|''[[Dagbladet]]''/[[Norsk Folkemuseum]]|1956}} | |||
En del av kvinnene hadde blitt navngitt i [[den illegale pressen]], og mange var kjent i bygdesamfunnene de var fra som «tyskertøser». Det nevnte arkivet over kvinner med kjønnssykdommer ble også brukt til å spore opp kvinner som hadde hatt slike forhold. Fra mai til vinteren 1945 ble mellom 3000 og 5000 kvinner internert. Dette tilsier at mellom 3 og 10 prosent av kvinnene som hadde hatt slike forhold ble internert. | En del av kvinnene hadde blitt navngitt i [[den illegale pressen]], og mange var kjent i bygdesamfunnene de var fra som «tyskertøser». Det nevnte arkivet over kvinner med kjønnssykdommer ble også brukt til å spore opp kvinner som hadde hatt slike forhold. Fra mai til vinteren 1945 ble mellom 3000 og 5000 kvinner internert. Dette tilsier at mellom 3 og 10 prosent av kvinnene som hadde hatt slike forhold ble internert. | ||
| Linje 46: | Linje 50: | ||
Ei kvinne som blir enke etter en mann som hadde [[krigspensjon]] får pensjonen videreført, forutsatt at hun ikke ble dømt for landssvik. I realiteten har dette blitt håndheva slik at det er gitt avslag også om saken ble henlagt, noe som var tilfelle for mange som ble etterforska på grunn av forhold til tyske soldater. | Ei kvinne som blir enke etter en mann som hadde [[krigspensjon]] får pensjonen videreført, forutsatt at hun ikke ble dømt for landssvik. I realiteten har dette blitt håndheva slik at det er gitt avslag også om saken ble henlagt, noe som var tilfelle for mange som ble etterforska på grunn av forhold til tyske soldater. | ||
== Offisiell unnskyldning == | |||
I forbindelse med et seminar om kjønn og menneskerettigheter gjennom 70 år i statsministerboligen i [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 45 i oktober 2018, ba statsminister [[Erna Solberg]] på vegne av regjeringen om unnskyld for måten norske myndigheter behandlet jenter og kvinner som hadde en relasjon til tyske soldater under andre verdenskrig. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{WP-lenke|Tyskertøs|nb}}. | * {{WP-lenke|Tyskertøs|nb}}. | ||
* [https://snl.no/ | * [https://snl.no/tyskertøs Tyskertøs] i ''[[Store norske leksikon]]''. | ||
* Olsen, Kåre: [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1757-de-norske-tyskerjentene-under-og-etter-krigen.html Tyskerjenter] på Norgeshistorie.no. | * Olsen, Kåre: [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1757-de-norske-tyskerjentene-under-og-etter-krigen.html Tyskerjenter] på Norgeshistorie.no. | ||
* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisiell-unnskyldning-til-tyskerjentene/id2616004/ Offisiell unnskyldning til tyskerjentene], regjeringen.no, 17. oktober 2018 | |||
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/utredning-om-norske-myndigheters-behandling-av-tre-utvalgte-grupper-etter-andre-verdenskrig/id2557482/ Utredning om norske myndigheters behandling av tre utvalgte grupper etter andre verdenskrig], utarbeidet av [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|HL-senteret]] | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
{{bm}} | |||
{{Livet}} | |||