UFO-saken i Mosjøen (1954): Forskjell mellom sideversjoner

==Beskrivelse av hendelsen==

''Plutselig fikk vi se en mann et stykke fra oss. Med det samme mente vi at det måtte være en annen bærplukker, men da han kom mot oss så vi at han ikke hadde noe å bære på. Vi gikk i møte med ham mens vi lurte på hva det var for en fremmedkar som hadde kommet på disse traktene. Så rakte han smilende ut hånden for å hilse. Jeg smilte igjen og skulle til å trykke ham i hånden, men han strøk bare fort sin hånd mot innsiden av min. Han begynte å snakke, men vi forsto ikke et ord av hva han sa. Det lignet ikke på noe språk jeg har hørt. Jeg har lært litt tysk og engelsk, arbeider med et linguaphone-kurs i spansk og har hørt en del fransk og russisk i radio. Dette språket var veldig bløtt og melodiøst, det virket som det hadde lite konsonanter, og slett ingen hoste eller spyttelyder.''

''Mannen gjorde et tegn med hånden at vi skulle følge ham. Så snudde han seg og gikk bortover myren. Vi trasket etter og et lite stykke lenger borte fikk vi se en underlig gjenstand. Den var gråblå og så ut som to kjempestore grytelokk lagt mot hverandre. Diameteren kunne være omkring tre meter, og den var halvannen meter høy. Fordi mannen fremdeles var så rolig og overbevisende vennlig, ble vi fremdeles ikke redde, men vi syntes jo det var et litt merkelig funn her midt oppe i ødemarken. Vi gikk bort til gjenstanden, men han gjorde tegn til at vi ikke måtte komme for nær. Så åpnet han en slags luke i overkant av den "bremmen" som gikk rundt midten av gjenstanden, krabbet inn og lot luken gli igjen. Det begynte å summe svakt, som en stor humle omtrent, og den underlige farkosten løftet seg langsomt mens den roterte om sin egen akse. Da først sto det for meg alt jeg hadde lest og hørt om flyvende tallerkener. Da "tallerkenen" var kommet 20-30 meter opp, sto den stille i luften et øyeblikk, så begynte den å rotere veldig fort, og med en voldsom fart skjøt den rett til værs. Snart kunne vi ikke følge den med øynene lenger.''

''Det var Åsta som fortalte det først. Hun greide ikke å holde det skjult for mannen sin, og så kom det utover byen. En journalist fra Nordlands Folkeblad fikk høre det, og alarmerte politiet for å få saken bekreftet. Vi ble forhørt av politiet, og torsdag ble vi tatt med opp til Øydalen på åstedsbefaring. Det fantes ikke spor, men det var ikke å vente heller, for det var gått seks dager siden det hendte.''

==Folks innstilling til saken==

''«Jeg hadde aldri drømt om at det skulle bli slikt spetakkel av en stakkars blåbærtur. Fordi jeg er onkel til Åsta og Edith er jeg kommet i en kinkig situasjon. Jeg vil nødig beskylde dem for å fare med løgn, men en ting er sikker: Det lettet ingen slik farkost som den jentene beskriver fra blåbærskogen den dagen. Jeg var aldri mer enn 3-4 minutters vei unna og måtte ha sett eller hørt noe. Nei, de flyvende tallerkener, de finnes bare et eneste sted: inne i hodet på menneskene. Folk flest vil bare le av slike historier, men det er ikke riktig. Det er farlige saker at menneskene har fått disse ting på hjernen. Vi hører om det fra alle kanter av verden. Det er våpen i den kalde krigen som skaper usikkerhet og krigsfrykt.»''

''«Jeg må da tro at døtrene mine snakker sant og at de virkelig har sett det de sier. Det er fryktelig rart, men det er så mye rart her i verden. At mannen skulle være fra en annen klode, synes jeg er for utrolig, men jeg har ikke noe greie på slike saker. Jeg ville vel bare ha blåst av det hele hvis det ikke var fordi jeg kjenner døtrene mine.»''

===Ole Ferdinand Andersen, Mosjøens ordfører===

''«Slike ting vil jeg ikke blande meg opp i. Jeg vet adskillig om båter etter 60 år som båtbygger, men det som flyger i luften kjenner jeg ikke noe til. Kanskje finnes det slike ting som flyvende tallerkener i Amerika og ellers i utlandet, men her i Vefsn? Ikke tale om. Det verste vi har her er Trangskaringen - kastevinden fra sør-vest gjennom [[Trongskardet|Trangskaret]]. Den har veltet naust for meg to ganger.»''

Det følgende stod skrevet i en septemberutgave av ukebladet NÅ:

Journalisten skildret også mosjøfolks alminnelige holdning til saken:

''«Etter et par dager her i Mosjøen må jeg si som de fleste jeg har snakket med: - Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Politiet nekter nervøst å uttale seg, men har også inntrykk av at damene er nøkterne og troverdige. De to politirapportene stemte overens, og damene påviste hver for seg stedet der tallerkenen skulle ha landet.»''

[[Kategori:Mosjøen]]

[[Kategori:Overnaturlige hendinger]]