UFO-saken i Mosjøen (1954): Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
m (Fiks.)
({{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Mosjoeen Byflata og Oyfjellet.jpg|Øyfjellet ruver høyt over byen.}}  
<onlyinclude>{{thumb|Mosjoeen Byflata og Oyfjellet.jpg|Øyfjellet ruver høyt over byen.<br><small>Fotograf: Commons-bruker ''Tuomas''</small>}}  
'''[[UFO-saken i Mosjøen]]''' fant sted på høsten i [[1954]], da et bærplukkerfølge som kom ned fra [[Øyfjellet (Vefsn)|Øyfjellet]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]], meldte å ha sett og snakket med et utenomjordisk vesen som deretter forsvant i et flyvende fartøy. Det var søstrene Edith<!--J.--> og Åsta<!--S.--> som fremsatte påstanden. Den tredje i følget, søstrenes onkel, avviste å ha sett noe av det som ble beskrevet. Saken gikk sin seiersgang i norske medier og nådde også utlandet, og i [[Mosjøen]] forble saken i lang tid samtaletema.<br /></onlyinclude>
'''[[UFO-saken i Mosjøen (1954)|UFO-saken i Mosjøen]]''' fant sted på høsten i [[1954]], da et bærplukkerfølge som kom ned fra [[Øyfjellet (Vefsn)|Øyfjellet]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]], meldte å ha sett og snakket med et utenomjordisk vesen som deretter forsvant i et flyvende fartøy. Det var søstrene Edith<!--J.--> og Åsta<!--S.--> som fremsatte påstanden. Den tredje i følget, søstrenes onkel, avviste å ha sett noe av det som ble beskrevet. Saken gikk sin seiersgang i norske medier og nådde også utlandet, og i [[Mosjøen]] forble saken i lang tid samtaletema.<br /></onlyinclude>


==Beskrivelse av hendelsen==
==Beskrivelse av hendelsen==
Edith<!--J.--> har gitt den følgende beskrivelsen av hendelsen:
Edith<!--J.--> har gitt den følgende beskrivelsen av hendelsen:


''«Min søster og jeg dro sammen med vår onkel, Halvdan<!--J.-->, på bærtur til Øyfjellet fredag 22. august. Vi plukket multer og blåbær, men det var lite å finne av begge deler. Det var strålende solskinn. Ut på formiddagen ble det til at Åsta og jeg ble gående sammen, mens [vår onkel] holdt seg et stykke unna - hvor langt unna er det ikke mulig å si. Vi gikk ut på en myr hvor vi mente det skulle være en del fine bær.''
''«Min søster og jeg dro sammen med vår onkel, Halvdan<!--J.-->, på bærtur til Øyfjellet fredag 22. august. Vi plukket multer og blåbær, men det var lite å finne av begge deler. Det var strålende solskinn. Ut på formiddagen ble det til at Åsta og jeg ble gående sammen, mens [onkel] holdt seg et stykke unna - hvor langt unna er det ikke mulig å si. Vi gikk ut på en myr hvor vi mente det skulle være en del fine bær.''


''Plutselig fikk vi se en mann et stykke fra oss. Med det samme mente vi at det måtte være en annen bærplukker, men da han kom mot oss så vi at han ikke hadde noe å bære på. Vi gikk i møte med ham mens vi lurte på hva det var for en fremmedkar som hadde kommet på disse traktene. Så rakte han smilende ut hånden for å hilse. Jeg smilte igjen og skulle til å trykke ham i hånden, men han strøk bare fort sin hånd mot innsiden av min. Han begynte å snakke, men vi forsto ikke et ord av hva han sa. Det lignet ikke på noe språk jeg har hørt. Jeg har lært litt tysk og engelsk, arbeider med et linguaphone-kurs i spansk og har hørt en del fransk og russisk i radio. Dette språket var veldig bløtt og melodiøst, det virket som det hadde lite konsonanter, og slett ingen hoste eller spyttelyder.''
''Plutselig fikk vi se en mann et stykke fra oss. Med det samme mente vi at det måtte være en annen bærplukker, men da han kom mot oss så vi at han ikke hadde noe å bære på. Vi gikk i møte med ham mens vi lurte på hva det var for en fremmedkar som hadde kommet på disse traktene. Så rakte han smilende ut hånden for å hilse. Jeg smilte igjen og skulle til å trykke ham i hånden, men han strøk bare fort sin hånd mot innsiden av min. Han begynte å snakke, men vi forsto ikke et ord av hva han sa. Det lignet ikke på noe språk jeg har hørt. Jeg har lært litt tysk og engelsk, arbeider med et linguaphone-kurs i spansk og har hørt en del fransk og russisk i radio. Dette språket var veldig bløtt og melodiøst, det virket som det hadde lite konsonanter, og slett ingen hoste eller spyttelyder.''
Linje 17: Linje 17:
''Mannen gjorde et tegn med hånden at vi skulle følge ham. Så snudde han seg og gikk bortover myren. Vi trasket etter og et lite stykke lenger borte fikk vi se en underlig gjenstand. Den var gråblå og så ut som to kjempestore grytelokk lagt mot hverandre. Diameteren kunne være omkring tre meter, og den var halvannen meter høy. Fordi mannen fremdeles var så rolig og overbevisende vennlig, ble vi fremdeles ikke redde, men vi syntes jo det var et litt merkelig funn her midt oppe i ødemarken. Vi gikk bort til gjenstanden, men han gjorde tegn til at vi ikke måtte komme for nær. Så åpnet han en slags luke i overkant av den "bremmen" som gikk rundt midten av gjenstanden, krabbet inn og lot luken gli igjen. Det begynte å summe svakt, som en stor humle omtrent, og den underlige farkosten løftet seg langsomt mens den roterte om sin egen akse. Da først sto det for meg alt jeg hadde lest og hørt om flyvende tallerkener. Da "tallerkenen" var kommet 20-30 meter opp, sto den stille i luften et øyeblikk, så begynte den å rotere veldig fort, og med en voldsom fart skjøt den rett til værs. Snart kunne vi ikke følge den med øynene lenger.''
''Mannen gjorde et tegn med hånden at vi skulle følge ham. Så snudde han seg og gikk bortover myren. Vi trasket etter og et lite stykke lenger borte fikk vi se en underlig gjenstand. Den var gråblå og så ut som to kjempestore grytelokk lagt mot hverandre. Diameteren kunne være omkring tre meter, og den var halvannen meter høy. Fordi mannen fremdeles var så rolig og overbevisende vennlig, ble vi fremdeles ikke redde, men vi syntes jo det var et litt merkelig funn her midt oppe i ødemarken. Vi gikk bort til gjenstanden, men han gjorde tegn til at vi ikke måtte komme for nær. Så åpnet han en slags luke i overkant av den "bremmen" som gikk rundt midten av gjenstanden, krabbet inn og lot luken gli igjen. Det begynte å summe svakt, som en stor humle omtrent, og den underlige farkosten løftet seg langsomt mens den roterte om sin egen akse. Da først sto det for meg alt jeg hadde lest og hørt om flyvende tallerkener. Da "tallerkenen" var kommet 20-30 meter opp, sto den stille i luften et øyeblikk, så begynte den å rotere veldig fort, og med en voldsom fart skjøt den rett til værs. Snart kunne vi ikke følge den med øynene lenger.''


''Åsta og jeg ble enige om at vi ikke skulle fortelle noe om det vi hadde sett. Nå da mannen og farkosten hans var borte og vi sto igjen med bærspannene våre uten den minste ting som bevis, syntes det hele så utrolig og fantastisk at vi var redde for å bli til latter hvis vi sa noe. Vi traff onkel J. litt senere og jeg skjønner ikke at han ikke merket noe på oss. Jeg for min del gikk som i ørske og syntes jeg pratet helt i hytt og vær mens jeg tenkte på det som hadde skjedd.''
''Åsta og jeg ble enige om at vi ikke skulle fortelle noe om det vi hadde sett. Nå da mannen og farkosten hans var borte og vi sto igjen med bærspannene våre uten den minste ting som bevis, syntes det hele så utrolig og fantastisk at vi var redde for å bli til latter hvis vi sa noe. Vi traff onkel [...] litt senere og jeg skjønner ikke at han ikke merket noe på oss. Jeg for min del gikk som i ørske og syntes jeg pratet helt i hytt og vær mens jeg tenkte på det som hadde skjedd.''


''Det var Åsta som fortalte det først. Hun greide ikke å holde det skjult for mannen sin, og så kom det utover byen. En journalist fra Nordlands Folkeblad fikk høre det, og alarmerte politiet for å få saken bekreftet. Vi ble forhørt av politiet, og torsdag ble vi tatt med opp til Øydalen på åstedsbefaring. Det fantes ikke spor, men det var ikke å vente heller, for det var gått seks dager siden det hendte.''
''Det var Åsta som fortalte det først. Hun greide ikke å holde det skjult for mannen sin, og så kom det utover byen. En journalist fra Nordlands Folkeblad fikk høre det, og alarmerte politiet for å få saken bekreftet. Vi ble forhørt av politiet, og torsdag ble vi tatt med opp til Øydalen på åstedsbefaring. Det fantes ikke spor, men det var ikke å vente heller, for det var gått seks dager siden det hendte.''
Linje 57: Linje 57:
''«Etter et par dager her i Mosjøen må jeg si som de fleste jeg har snakket med: - Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Politiet nekter nervøst å uttale seg, men har også inntrykk av at damene er nøkterne og troverdige. De to politirapportene stemte overens, og damene påviste hver for seg stedet der tallerkenen skulle ha landet.»''
''«Etter et par dager her i Mosjøen må jeg si som de fleste jeg har snakket med: - Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Politiet nekter nervøst å uttale seg, men har også inntrykk av at damene er nøkterne og troverdige. De to politirapportene stemte overens, og damene påviste hver for seg stedet der tallerkenen skulle ha landet.»''


==Litteratur og kilder==
==Litteratur==
*Aviser og tidsskrifter
;Aviser og tidsskrifter
* Aftenposten (25.08.1954): ''„Mars-mannen“ likte ikke blåbær''
* Aftenposten (25.08.1954): ''«Flyvende tallerken» med fører landet ved Mosjøen!''
* Aftenposten (26.08.1954): ''Politiet ferdige med «rumskipet», de to damene fastholder''
* Ukebladet ''NÅ'' (september 1954).
* Ukebladet ''NÅ'' (september 1954).


;Nettsider
;Nettsider
* Johansen, Dag Ove: [http://home.online.no/~eljo/ufo.htm NORSK NÆRKONTAKT AV 3. GRAD I MOSJØEN 1954] (Besøkt den 31.05.2011.)
* Johansen, Dag Ove: [http://home.online.no/~eljo/ufo.htm NORSK NÆRKONTAKT AV 3. GRAD I MOSJØEN 1954]


{{DEFAULTSORT:Mosjøen, UFO-saken i}}
{{DEFAULTSORT:Mosjøen, UFO-saken i (1954)}}
[[Kategori:Mosjøen]]
[[Kategori:Mosjøen]]
[[Kategori:Overnaturlige hendinger]]
[[Kategori:Overnaturlige hendinger]]
 
[[Kategori:Vefsn kommune]]
{{f2}}
{{f2}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer