Skribenter
87 027
redigeringer
m
→Søk etter nytt sted: korr
m (→Søk etter nytt sted: korr) |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Søk etter nytt sted == | == Søk etter nytt sted == | ||
De vanskelige arbeids- og boligforholdene for den amerikanske representasjonen i Kristiania var likedan for mange andre amerikanske representasjoner rundt om i verden. Virksomheten var underfinansiert i en periode hvor isolasjonismen sto sterkt i USA. | De vanskelige arbeids- og boligforholdene for den amerikanske representasjonen i Kristiania var likedan for mange andre amerikanske representasjoner rundt om i verden. Virksomheten var underfinansiert i en periode hvor isolasjonismen sto sterkt i USA. Ved nesten alle utestasjonene måtte de amerikanske utsendingene betale både kontor og bolig, helt eller delvis, fra egen lomme. I 1909 eide USA bare fem eiendommer i utlandet for diplomatisk bruk, Tangier, Seoul, Tahiti, Peking (Beijing) og Konstantinopel (Istanbul), og alle disse anskaffelsene hadde sine særegne bakgrunner, dels som gaver, dels at man overtok hva ambassadøren hadde kjøpt privat, og lignende. Kun eiendommen i Istanbul ble kjøpt ved et særvedtak. | ||
Både de amerkaniske diplomatene, men også amerikansk næringsliv som opererte i utlandet fant denne situasjonen både pinlig og uhensiktsmessig, og det ble lagt press på Kongressen for å få dette på plass. Dette førte til ny lovgivning som satte en høyere maksimumsgrense for hva som brukes på oversjøiske representasjoner, herunder eiendomskjøp. | Både de amerkaniske diplomatene, men også amerikansk næringsliv som opererte i utlandet fant denne situasjonen både pinlig og uhensiktsmessig, og det ble lagt press på Kongressen for å få dette på plass. Dette førte til ny lovgivning som satte en høyere maksimumsgrense for hva som brukes på oversjøiske representasjoner, herunder eiendomskjøp. | ||
I 1919 ble det amerikanske utenriksdepartementet kontaktet av skipsreder Gottfred Mauritz Bryde, som ville få solgt sin stor murvilla fra 1916, ark. [[Einar Engelstad]] i [[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]] 22. Men både prisen på | I 1919 ble det amerikanske utenriksdepartementet kontaktet av skipsreder Gottfred Mauritz Bryde, som ville få solgt sin stor murvilla fra 1916, ark. [[Einar Engelstad]] i [[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]] 22. Men både prisen på 280 000 dollar, noe som ville medført et stor tap for Bryde da den skulle ha kostet 450 000 dollar, og selve bygningen som ble funnet noe smakløs i sin stil og med et avlukket festningspreg gjorde dette uinteressant. Allerede på denne tiden var minister Schmedeman oppmerksom på naboeiendommen [[Villa Otium]] i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 28, men den var på dette tidspunktet ikke til salgs. | ||
2. mars 1921 kom en ny lov som ga tillatelse til | 2. mars 1921 kom en ny lov som ga tillatelse til legasjonene i elleve byer, herunder Kristiania, å kunne kjøpe inn eiendom til maksimalt 150 000 dollar. Minister Schmedeman fikk da kjøpsfullmakt, og dette kom samtidig med et prisfall i Kristiania. Schmedeman laget da en liste over interessante objekter, og denne inkluderte Villa Otium. Andre objekter som ble vurdert var [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 23, Kristinelundveien 22 denne gang til en pris av 130 000 dollar og [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 25. | ||
== Villa Otium 1924–1959 == | == Villa Otium 1924–1959 == | ||