Veiledere, Skribenter
2 969
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(lenkekøll) |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Ulefos Jernværk heitte frå byrjinga ''Holden Jernværk''. Jernverket vart grunnlagt av riksadmiral [[Ove Gjedde]] og lensherre over Nordlandene, [[Preben von Ahnen]] 8. august 1657. Jernverket vart kjøpt av [[Diderik von Cappelen (1795–1866)]], sønn av eidsvollmannen [[Didrich von Cappelen (1761–1828)]] i 1835. | Ulefos Jernværk heitte frå byrjinga ''Holden Jernværk''. Jernverket vart grunnlagt av riksadmiral [[Ove Gjedde]] og lensherre over Nordlandene, [[Preben von Ahnen]] 8. august 1657. Jernverket vart kjøpt av [[Diderik von Cappelen (1795–1866)]], sønn av eidsvollmannen [[Didrich von Cappelen (1761–1828)]] i 1835. | ||
Jernverket på Ulefoss vart starta etter at ein fann jernmalm på [[Fen]] ved [[ | Jernverket på Ulefoss vart starta etter at ein fann jernmalm på [[Fen]] ved [[Norsjø]] i 1652. Fen ligg 2,5 km frå Ulefoss, og på Ulefoss fanst dei naudsynte forutsetningane for eit jernverk; eit stort vassfall og god tilgang på trekol. ''[[Ulefossen]]'' hadde sidan midten av 1500-tallet vore nytta til sagbruksdrift. I moderne tid er fallet utbygd med to kraftstasjoner på til sammen 13,8 MW. | ||
''Masomnen'' ved jernverket vart slokka i 1877, og med den opphøyrde råjernsproduksjonen. Støyperiverksemda og namnet levde likevel vidare, med dei kjende ''Ulefosomnane'' som hovudprodukt heilt fram til slutten av 1950-talet. ''Gategodset'' blei introdusert i 1952, og overtok etter kvart som det viktigaste produktområdet. | ''Masomnen'' ved jernverket vart slokka i 1877, og med den opphøyrde råjernsproduksjonen. Støyperiverksemda og namnet levde likevel vidare, med dei kjende ''Ulefosomnane'' som hovudprodukt heilt fram til slutten av 1950-talet. ''Gategodset'' blei introdusert i 1952, og overtok etter kvart som det viktigaste produktområdet. |