Ulefos hovedgård: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 11: Linje 11:
Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over [[Bratsberg len]] og lensherre i [[Brunla len]] [[Claus Huitfeldt (d. 1590)|Claus Huitfeldt]] til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård.
Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over [[Bratsberg len]] og lensherre i [[Brunla len]] [[Claus Huitfeldt (d. 1590)|Claus Huitfeldt]] til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård.


Ulefos herregård ble i 1626 igjen [[krongods]], men kom senere igjen tilbake i privat eie. [[Herman Leopoldus (død 1696)|Herman Leopoldus]], [[Løvenskiold]]-slektas stamfar, ble eier i 1722, og i 1762 solgte [[Severin Løvenskiold (1743–1818)|Severin Løvenskiold]] Ulefos herregård til justisråd [[Christian Ancher]].
Ulefos herregård ble i 1626 igjen [[krongods]], men kom senere igjen tilbake i privat eie. [[Herman Leopoldus (død 1696)|Herman Leopoldus]], [[Løvenskiold]]-slektas stamfar, ble eier i 1722, og i 1762 solgte [[Severin Løvenskiold (1743–1818)|Severin Løvenskiold]] Ulefos herregård til justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]], som døde tre år senere.


[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie.  
[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie.  
Skribenter
87 027

redigeringer