Skribenter
87 027
redigeringer
→Historie
| (16 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Infoboks gard | ||
| målform = | |||
| bgfarge = | |||
| navn = | |||
| bilde = No-nb digibok 2013103024002 0440 1.jpg | |||
| bildetekst = Hovedbygningen{{byline|''Holla'' (1925), s.440}} | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = 1439 | |||
| ryddet = | |||
| utskilt = | |||
| sted = [[Ulefoss]] | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Nome kommune|Nome]] | |||
| fylke = | |||
| gnr = | |||
| bnr = | |||
| folketellinger= | |||
| areal = 142 000 [[dekar]]<br>261 dekar dyrket mark og 110 000 dekar skog | |||
| bruk = | |||
| type = [[Herregård]] | |||
| gateadr = [[Statsraad Niels Aalls veg]] 86 | |||
| postnr = 3830 Ulefoss | |||
}} | |||
{{thumb|No-nb digibok 2013103024002 0443 1.jpg|Ulefos hovedgård|''Holla'' (1925), s. 443}} | {{thumb|No-nb digibok 2013103024002 0443 1.jpg|Ulefos hovedgård|''Holla'' (1925), s. 443}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013103024002 0438 1.jpg|Ulefos hovedgård og Lille Ulefos|''Holla'' (1925), s. 438}} | {{thumb|No-nb digibok 2013103024002 0438 1.jpg|Ulefos hovedgård og Lille Ulefos|''Holla'' (1925), s. 438}} | ||
| Linje 9: | Linje 30: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over [[Bratsberg len]] og lensherre i [[Brunla len]] [[Claus Huitfeldt (d. 1590)|Claus Huitfeldt]] til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård. | Gården er første gang nevnt i 1439 som Wolufos. Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over [[Bratsberg len]] og lensherre i [[Brunla len]] [[Claus Huitfeldt (d. 1590)|Claus Huitfeldt]] til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård. | ||
Ulefos herregård ble i 1626 igjen [[krongods]], men kom senere igjen tilbake i privat eie | Ulefos herregård ble i 1626 igjen [[krongods]], men kom senere igjen tilbake i privat eie, og tidlig eid av [[Claus Brockenhuus (1576–1646)|Claus Brockenhuus]] (1576–1646). I 1670 måtte [[Preben von Ahnen]] overdra eiedommen til [[Anders Madsen (1609–1670)|Anders Madsen]] (1609–1670) og denne gikk videre til sønnen [[Stig Tonsberg]]. | ||
[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie. | Etter flere senere eierskifter hvor eiendommen var et spekulasjonsobjekt, ble [[Herman Leopoldus (død 1696)|Herman Leopoldus]], [[Løvenskiold]]-slektas stamfar, eier i 1722. I 1762 solgte [[Severin Løvenskiold (1743–1818)|Severin Løvenskiold]] Ulefos herregård til justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]], som imidlertid døde tre år senere. | ||
[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut Christian Anchers to sønner og arvinger [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie. | |||
Aall-familien brukte opprinnelig gården som sommerbolig, og bodde ellers på [[Brekke (Skien)|Søndre Brekke]] i Skien som Aall kjøpte i 1810. Men fra 1830 bodde familien der på helårsbasis. | |||
Stiftelsen Statsråd Niels Aalls Minde er fra 1943 eier av hovedbygningen og parken. | Stiftelsen Statsråd Niels Aalls Minde er fra 1943 eier av hovedbygningen og parken. | ||
== Dagens gårdsanlegg == | == Dagens gårdsanlegg == | ||
[[Niels Aall (1769–1854)|Niels Aall]] (1769-1854) overtok gården etter sin far Nicolai Benjamin Aall, og satte igang utviklingen av gårdsanlegget slik det framstår idag. Dette er et framstående arkitektonisk verk i [[empirestil]]. | |||
Hovedbygningen ble oppført i årene 1802 til 1807 av Niels Aall. Første utkast ble tegnet av [[Christian Ancher Collett]], dette ble endret av [[Jørgen Henrik Rawert]]. | |||
Anlegget er oppført i slaggstein fra [[Ulefos Jernværk]], noen kilder sier [[Bolvik Jernverk|Bolvik Jernværk]], og består av hovedfløy med kuppeldekket midtparti og to énetasjes sidefløyer, dominerende plassert mot elven. Med det søylebårne midtparti og den stramme, velproporsjonerte arkitektur representerer Ulefos det fremste innen norsk klassisistisk bygningskunst. Bygningen ble brannherjet 1961, men restaurert de følgende årene. | |||
Nord for hovedbygningen ligger driftsbygningen med høyt klokketårn, låve og museumsdel i lukket firkant. Sør og øst for hovedbygningen ligger terrassehage og park i engelsk stil. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [https://snl.no/Ulefos Ulefos] i ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/Ulefos Ulefos] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* Valebrokk, Eva; Risåsen, Geir Thomas: ''Norske slott, herregårder og gods'', ss. 238–251. Utg. Andresen & Butenschøn. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008121804079|side=240}}. | |||
* {{Holla 1925}}. | * {{Holla 1925}}. | ||
* {{kulturminne|86736}} | * {{kulturminne|86736}} | ||
* [https://www.telemarkmuseum.no/ulefos-hovedgaard/ Ulefoss hovedgård] hos [[Telemark Museum]] | |||
{{Artikkelkoord|59.2872|N|9.2472|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.2872|N|9.2472|Ø}} | ||