Ullern (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Ullern (gård i Oslo) (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. sep. 2022 kl. 09:29

1 604 byte lagt til , 3. sep. 2022

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 23: / Linje 23: @@
 | postnr        =
 }}
-'''[[Ullern (gård i Oslo)|Ullern]]''' gnr 28 var en [[matrikkelgård]] som hadde hovedbøle ved dgaens bebyggelse i [[Ullern allé]] i [[Bydel Ullern|Ullern]] i [[Oslo kommune]].
+'''[[Ullern (gård i Oslo)|Ullern]]''' gnr 28 var en [[matrikkelgård]] som hadde hovedbøle ved dagens bebyggelse i [[Ullern allé]] i [[Bydel Ullern|Ullern]] i [[Oslo kommune]]. Navnet kommer fra [[norrønt]]: ''Ullarin'' som er en sammensetning av genitivsformen av gudenavnet ''Ullr'' og ''vin'', som betyr naturlig eng, altså guden «Ullrs naturlige eng».
-Navnet kommer fra [norrønt]]: ''Ullarin'' som er en sammensetning av genitivsformen av gudenavnet ''Ullr'' og ''vin'', som betyr naturlig eng, altså guden «Ullrs naturlige eng».
+== HIstorie ==
+Gården var klostergods under [[Hovedøya kloster|Hovedøya]], men etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den [[krongods]], hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel.
-Gården var klostergods under [[Hovedøya kloster|Hovedøya]], men etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den [[krongods]], hvor bispestilen også fikk en andel.
+Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og [[Sørkedalen]], herunder [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch.
-Som så mange andre gårder i området Solgt 1663, og samlet i 1674. I 1740 delt i Øvre og Nedre Ullern.
+Av samme grunner solgte Kronen i 1662 den andelen som kirken hadde fått inntekter av til borgeremester i Christiania borgermester [[Nils Lauritssøn]], og som etter hans død i 1665 ble overtatt av rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)|Jacob Didriksen Roll]] (d. 1685), som var gift med Nils Lauritssøns stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)|Maren Jensdatter]]. Roll solgte denne delen til Peder Leuch i skjøte av 12. mars 1674 og hele gårdens eierskap var da samlet.
+Etter flere eiserskifte ble gården delt i 1740 da eieren, kjøpmann [[Lars Sørensen Bugge (1690–1744)|Lars Sørensen Bugge]] (1690–1744) i skjøter av 1. juli 1740 solgte den ene halvdelen til Lars Danielssøn på [[Sollerud (gård i Oslo)|Sollerud]] og den andre halvdelen til [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]].
+== Husmannsplasser ==
+Ullern hadde seks husmannsplasser: [[Mærradalen under Ullern|Mærradalen]], [[Kjos under Ullern|Kjos]], Hjulmakerstuen, Kneika, Spånhugget og Rønningen
 == Ullern øvre ==
@@ Linje 35: / Linje 41: @@
 Ullern øvre var opprinnelig bnr 1, senere bnr 448 er det opprinnelige hovedbølet.
-Fradelt i 1740. To store toetasjes våningshus ved siden av hverandre. Eid av [[Herman Severin Løvenskiold (1838–1910)|Herman Severin Løvenskiold]] (1838–1910) fra 1866. Det meste ble revet, og hovedbygningen brant i 1988. Et stabbur er bevart.
+Fradelt i 1740. To store toetasjes våningshus ved siden av hverandre.
+Gården ble kjøpt av daværende løyntant, senere oberst og hoffsjef [[Herman Severin Løvenskiold (1838–1910)|Herman Severin Løvenskiold]] i 1861. Det meste ble revet, og hovedbygningen brant i 1988. Et stabbur er bevart.
 == Ullern nedre ==