Skribenter
87 027
redigeringer
→Historie
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Gården var i [[middelalderen]] klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter]] og etter hvert og [[Hovedøya kloster|Hovedøya]] som kjøpte av andel i 1557/1358, men etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den [[krongods]], hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel. | Gården var i [[middelalderen]] klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter]] og etter hvert og [[Hovedøya kloster|Hovedøya]] som kjøpte av andel i 1557/1358, men etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den [[krongods]], hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel. | ||
Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og [[Sørkedalen]], herunder [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch. | Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og [[Sørkedalen]], herunder [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693). | ||
Av samme grunner solgte Kronen i 1662 den andelen som kirken hadde fått inntekter av til borgeremester i Christiania borgermester [[Nils Lauritssøn]], og som etter hans død i 1665 ble overtatt av rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)|Jacob Didriksen Roll]] (d. 1685), som var gift med Nils Lauritssøns stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)|Maren Jensdatter]]. Roll solgte denne delen til Peder Leuch i skjøte av 12. mars 1674 og hele gårdens eierskap var da samlet. | Av samme grunner solgte Kronen i 1662 den andelen som kirken hadde fått inntekter av til borgeremester i Christiania borgermester [[Nils Lauritssøn]], og som etter hans død i 1665 ble overtatt av rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)|Jacob Didriksen Roll]] (d. 1685), som var gift med Nils Lauritssøns stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)|Maren Jensdatter]]. Roll solgte denne delen til Peder Leuch i skjøte av 12. mars 1674 og hele gårdens eierskap var da samlet. | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
Gården ble hovedsakelig drevet av husmenn. Den hadde en dyrket innmark på 500-600 dekar og av husdyr var det vanligvis 40-50 kyr, samt en del ungdyr, ni arbeidshester og 3tre kjørehester. | Gården ble hovedsakelig drevet av husmenn. Den hadde en dyrket innmark på 500-600 dekar og av husdyr var det vanligvis 40-50 kyr, samt en del ungdyr, ni arbeidshester og 3tre kjørehester. | ||
Den større utparselleringen begynte ved salg av to store tomter på henholdsvis 28 [[dekar]] og 52 dekar i 1929 og 1931 i området ovenfor dagens [[Åsjordet stasjon]] i dagens [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] og fortsatte utover i 1930-åra. | |||
Området rundt tunet ble utbygget med hovedsakelig terrasseblokker i årene 1978-1984. Hovedbygningen brant i 1988. Hustuftene står fortsatt, inklusive den store steintrappa opp til våningshusets | Området rundt tunet ble utbygget med hovedsakelig terrasseblokker i årene 1978-1984. Hovedbygningen brant i 1988. Hustuftene står fortsatt, inklusive den store steintrappa opp til våningshusets hovedinngang og en stein/jordkjeller, dette er kommunalt listeført for bevaring. Et stabbur som også er fra 1860-åra er bevart og ble 18. juni 1986 vernet etter Plan- og bygningsloven, samt den tilhørende henssynssonen. | ||
== Ullern nedre == | == Ullern nedre == | ||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
Gården ble fradelt i 1740 og var i bondeeie fra 1770. I skjøte av 13. juli 1878 ble den kjøpt av Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern i 1878, som da satt med hele gården igjen. | Gården ble fradelt i 1740 og var i bondeeie fra 1770. I skjøte av 13. juli 1878 ble den kjøpt av Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern i 1878, som da satt med hele gården igjen. | ||
Til gården hørte også [[Ullernåsen (Oslo)|Ullernåsen]] som på denne tiden var helt nedhugget av forrige eier, trelasthandler M. Torgersen, som hadde kjøpt gården sammen med sin bror i 1872. | Til gården hørte også [[Ullernåsen (Oslo)|Ullernåsen]] som på denne tiden var helt nedhugget bortsett fra noe furuskog i nordvest av forrige eier, trelasthandler M. Torgersen, som hadde kjøpt gården sammen med sin bror i 1872, men måtte selge til Løvenskiold da bunnen falt ut av tømmermarkedet på denne tiden. | ||
Gården fikk i 1887 innlagt vann i fjøs og hovedhuset fra en brønn i [[Mærradalen (Oslo)|Mærradalen]], rett ovenfor husmannsplassen med samme navn og fraktet ved hjelp av en vannledning av utborede tømmerstokker ned til gården. Fra årene rundt/like etter 1900 kunne [[Aker vannverk]] levere kommunalt vann i området. | Gården fikk i 1887 innlagt vann i fjøs og hovedhuset fra en brønn i [[Mærradalen (Oslo)|Mærradalen]], rett ovenfor husmannsplassen med samme navn og fraktet ved hjelp av en vannledning av utborede tømmerstokker ned til gården. Fra årene rundt/like etter 1900 kunne [[Aker vannverk]] levere kommunalt vann i området. | ||
| Linje 72: | Linje 72: | ||
* [[Mærradalen under Ullern|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)|Silurveien]] 22 A, plassen ble drevet under Ullern nedre, ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra. | * [[Mærradalen under Ullern|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)|Silurveien]] 22 A, plassen ble drevet under Ullern nedre, ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra. | ||
* [[Kjos under Ullern|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor. | * [[Kjos under Ullern|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor. | ||
* [[Hjulmakerstuen under Ullern|Hjulmakerstuen]], | * [[Hjulmakerstuen under Ullern|Hjulmakerstuen]], adkomst fra [[Vækerøveien]] ved dagens [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse. | ||
* [[Kneika under Ullern|Kneika]], [[Vækerøveien]] 34 A, solgt ut rundt 1900, plassen fjernet til fordel for ny enebolig på tomta. | * [[Kneika under Ullern|Kneika]], [[Vækerøveien]] 34 A, solgt ut rundt 1900, plassen fjernet til fordel for ny enebolig på tomta. | ||
* [[Sponhugget under Ullern|Sponhugget]] (oså kalt Spånhugget), [[Vestveien (Oslo)|Vestveien]] 16, plassen fjernet til fordel for ny bebyggelse. | * [[Sponhugget under Ullern|Sponhugget]] (oså kalt Spånhugget), [[Vestveien (Oslo)|Vestveien]] 16, plassen fjernet til fordel for ny bebyggelse. | ||