Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Han ble oberst i 1657, og fikk samme år [[Utstein klosterlen]] (se [[Utstein kloster]]). Før han ble øverstkommanderende for den norske hær, deltok han i Svenskekrigene, der han blant annet utmerket seg i Slaget ved Nyborg [[14. november]] [[1659]]. Etter at Gyldenløve overtok kommandoen over den norske hæren i [[1666]] ble den øket til 12 000 mann, og han jobbet for å skaffe hæren bedre utstyr og fler øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i Den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) [[1675]]-[[1679|79]]. Han bodde i [[Statholdergaarden]] i [[Kvadraturen i Oslo]] på slutten av 1600-tallet. [[Fredriksten festning]] ble bygget i hans funksjonstid og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. [[Karl XII]] falt like under kanontårnet Gyldenløve den [[11. desember]] [[1718]]. | Han ble oberst i 1657, og fikk samme år [[Utstein klosterlen]] (se [[Utstein kloster]]). Før han ble øverstkommanderende for den norske hær, deltok han i Svenskekrigene, der han blant annet utmerket seg i Slaget ved Nyborg [[14. november]] [[1659]]. Etter at Gyldenløve overtok kommandoen over den norske hæren i [[1666]] ble den øket til 12 000 mann, og han jobbet for å skaffe hæren bedre utstyr og fler øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i Den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) [[1675]]-[[1679|79]]. Han bodde i [[Statholdergaarden]] i [[Kvadraturen i Oslo]] på slutten av 1600-tallet. [[Fredriksten festning]] ble bygget i hans funksjonstid og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. [[Karl XII]] falt like under kanontårnet Gyldenløve den [[11. desember]] [[1718]]. | ||
I løpet av de 35 årene Gyldenløve var stattholder i Norge oppholdt han seg ofte i Danmark, der han også var politisk aktiv. Mens han var ute av Norge ivaretok en ''visestattholder'' hans embetsoppgaver i Norge. I Danmark videreførte han riksskattemester Hannibal | I løpet av de 35 årene Gyldenløve var stattholder i Norge oppholdt han seg ofte i Danmark, der han også var politisk aktiv. Mens han var ute av Norge ivaretok en ''visestattholder'' hans embetsoppgaver i Norge. I Danmark videreførte han riksskattemester [[Hannibal Sehested]]s reformer innenfor skattevesenet, forsvaret og rettspleien, og sørget han for at [[leilending]]ene fikk bedre beskyttelse. Gyldenløve stod dessuten for byggingen av Charlottenborg Slott ved Kongens Nytorv i København. Formelt var han som stattholder øverste leder av [[Overhoffretten]], men i realiteten var det gjerne visestattholderen som tok denne oppgaven. Fra 1667 til 1676 var han beordra til Overhoffretten som dommer. Han var generalpostmester i Norge fra 1676 til 1681. | ||
Fra [[1670]] var bedrev han et vennskapelig samarbeid med [[Peder Schumacher Griffenfeld]] innen politikken. Dette forholdet brøt sammen i 1673, da Griffenfeld ikke sikra støtte til Gyldenløves forsøk på å få til et forlik med hertugen av Gottorp. Dette resulterte i at Gyldenløve ble sendt til Norge; selv om han var stattholder her ble dette oppfatta som en forvisning. | Fra [[1670]] var bedrev han et vennskapelig samarbeid med [[Peder Schumacher Griffenfeld]] innen politikken. Dette forholdet brøt sammen i 1673, da Griffenfeld ikke sikra støtte til Gyldenløves forsøk på å få til et forlik med hertugen av Gottorp. Dette resulterte i at Gyldenløve ble sendt til Norge; selv om han var stattholder her ble dette oppfatta som en forvisning. | ||