Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
→Grevskapet: Korr
(Lenker) |
(→Grevskapet: Korr) |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
== Grevskapet == | == Grevskapet == | ||
Da Gyldenløves halvbror, | Da Gyldenløves halvbror, [[Kristian V]] i 1671 opprettet en ny [[Lensadel|høyadel av grever og baroner]], utnevnte han Gyldenløve til greve og gjorde [[Brunla amt]] til hans "Grevskab Laurvigen", dvs. [[Larvik grevskap]]. I det privilegiebrev som Gyldenløve fikk for grevskapet, ble Larvik, som inntil da hadde vært ladested under Tønsberg, gjort til kjøpstad. Her bygde Gyldenløve en residens for seg, Herregården, og han lot også bygge [[Larvik kirke]]. Utgangspunktet for grevskapet var de eiendomservervelser som Gyldenløve gjorde i 1670 og åra som fulgte. Han skaffet seg [[Fritsø]] jernverk og sagbruk og et gods som hadde tilhørt adelsfamilien Lange. Gyldenløve sikret seg dessuten rett til å tvangsinnløse alt gammelt konge- og Lange-gods, og han kjøpte også mye annet gods i distriktet, delvis ved å presse innehaverne til å selge, alt til under vanlig pris for jordegods. De samme metodene brukte han for å skaffe seg rike jernmalmgruver i Arendals-distriktet. Gyldenløve bygde raskt ut jernverket og sagbruket på Fritsø og skaffet seg omfattende privilegier til driften. Dessuten sikret han seg verdifulle salgskontrakter med kronen for leveranser av jern til det militære, til overpris. Slik gav Larvik grevskap ham store overskudd. | ||
Gyldenløves virksomhet i Larvik grevskap fikk ringvirkninger i andre distrikter. I 1678 kjøpte han av kongen det grevskap Griffenfeld hadde hatt i det tidligere Tønsberg amt, gav det navnet [[Jarlsberg grevskap]] og solgte det videre med stor fortjeneste til Gustav Wilhelm von Wedel i 1683. Under oppbyggingen av Larvik grevskap lot Gyldenløve sin tjenestemenn kombinere embete med eget kjøpmannskap. Men i 1688 trumfet han gjennom en sanering av sagruksnæringen, slik at de fleste sagene til andre sageiere ble forbudt. Samtidig sørget han for en omplassering av to menn, amtsforvalter (fogd) [[Claus Røyem]] og magistrat [[Claus Bertelsen]], som begge var kjøpmenn i Larvik ved siden av stillingene sine. Begge to ble flyttet til Kristiansand, Røyem som amtmann i Lister og Mandals amt, Bertelsen som magistatpresident. Begge kombinerte sine embeter med stort kjøpmannskap i stiftstaden. Alt dette ble gjort mulig av Gyldenløve ved å svinge tryllestaven som greve i kombinasjon med stattholder! | Gyldenløves virksomhet i Larvik grevskap fikk ringvirkninger i andre distrikter. I 1678 kjøpte han av kongen det grevskap Griffenfeld hadde hatt i det tidligere Tønsberg amt, gav det navnet [[Jarlsberg grevskap]] og solgte det videre med stor fortjeneste til Gustav Wilhelm von Wedel i 1683. Under oppbyggingen av Larvik grevskap lot Gyldenløve sin tjenestemenn kombinere embete med eget kjøpmannskap. Men i 1688 trumfet han gjennom en sanering av sagruksnæringen, slik at de fleste sagene til andre sageiere ble forbudt. Samtidig sørget han for en omplassering av to menn, amtsforvalter (fogd) [[Claus Røyem]] og magistrat [[Claus Bertelsen]], som begge var kjøpmenn i Larvik ved siden av stillingene sine. Begge to ble flyttet til Kristiansand, Røyem som amtmann i Lister og Mandals amt, Bertelsen som magistatpresident. Begge kombinerte sine embeter med stort kjøpmannskap i stiftstaden. Alt dette ble gjort mulig av Gyldenløve ved å svinge tryllestaven som greve i kombinasjon med stattholder! | ||