Ulrik Frederik Gyldenløve: Forskjell mellom sideversjoner

Fredrik III sørget for at den unge sønnen gjorde en strålende karriere.19 år gammel ble han oberst i 1657, og fikk samme år [[Utstein klosterlen]] (se [[Utstein kloster]]). Han deltok i [[Karl Gustav-krigene]] 1657-60, blant annet i slaget ved Nyborg [[14. november]] [[1659]]. Ved overgangen til enevelde i 1660 innehadde Gyldenløve viktige stillinger i København-området og fikk store danske forleninger. 1661-63 foretok han en storartet rundreise i Europa, der han ble gjort stas på ved flere hoff. Før han fylte 26 år et halvt år seinere, utnevnte faren ham på nyåret 1664 til [[stattholder]] i Norge og [[stiftamtmann]] i [[Akershus stift]]. I embetsinstruksen ble han formant om å knytte nordmennene til kongen i kjærlighet og lydighet. I dette lå en oppfordring til å opptre utadvendt, og det gjorde Gyldenløve, særlig ved å utvikle et nettverk av embetsmenn og næringsdrivende. Til Norge drog Gyldenløve som nyslått ridder av [[elefantordenen]], og i 1666 ble han dessuten president for den nyopprettede [[Overhoffretten]] i Norge. Seinere, i 1677-81, forpaktet han postvesenet i Norge.

Kommanderende general i Norge, den erfarne [[Claus Ahlefeldt]], klaget over at han ble tilsidesatt i militære spørsmål av den 24 år yngre stattholderen. Det førte til at kongen i 1666 avsatte Ahlefeldt og utnevnte Gyldenløve til kommandere general i Norge. En følge av eneveldet var at Norge ble systematisk militarisert med utskrevne bondesoldater og hyppig rekruttering av matroser til kongens marine. Hæren i Norge talte i fredstid 12 000 mann. Under [[Gyldenløvefeiden]] (den skånske krigen) 1675-79 økte den til 14 000 mann. Inkludert utskriving av soldater og matroser til tjeneste i Danmark gjorde 20 000 nordmenn militærtjeneste i 1679. Det var 16 prosent av landets voksne mannlige befolkning. I krigen førte Gyldenløve selv kommandoen over de norske styrkene sønnafjells og erobret nesten hele Bohuslän i 1676-77. I 1678-79 hadde nordmennene nok med å hindre en svensk motoffensiv, og fredsslutningen i 1679 stadfestet grensene fra 1660, med Bohuslän som fortsatt svensk.