Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Tilføyelser
(→Ekteskap og etterkommere: Tilføyelser) |
(Tilføyelser) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Det største tilbakeslaget i Gyldenløves posisjon inntraff i 1673 da hans partner i regjeringen, [[Peder Schumacher Griffenfeld]], brøt samarbeidet med ham og fikk kongen til å sende Gyldenløve tilbake til Norge. Som vi har sett, spilte han en viktig rolle i Norge, særlig i forberedelsen til og gjennomføringen av krigen 1675-79. Etter Griffenfelds fall i 1676 gjenvant Gyldenløve sin posisjon hos kongen, og den beholdt han i den lange perioden 1679-99 da han var i København for det aller meste. | Det største tilbakeslaget i Gyldenløves posisjon inntraff i 1673 da hans partner i regjeringen, [[Peder Schumacher Griffenfeld]], brøt samarbeidet med ham og fikk kongen til å sende Gyldenløve tilbake til Norge. Som vi har sett, spilte han en viktig rolle i Norge, særlig i forberedelsen til og gjennomføringen av krigen 1675-79. Etter Griffenfelds fall i 1676 gjenvant Gyldenløve sin posisjon hos kongen, og den beholdt han i den lange perioden 1679-99 da han var i København for det aller meste. | ||
== Skatte- og næringspolitikk == | == Skatte- og næringspolitikk. En bondens venn? == | ||
Både i København og Norge øvde Gyldenløve stor innflytelse på eneveldets politikk i norske saker. Ved siden av de militære sakene var det skattepolitikken og næringspolitikken som veide tyngst. Tradisjonelt har norske historikere lagt vekt på eneveldets retorikk som tilla kongen og Gyldenløve bondevennlige motiver. | Både i København og Norge øvde Gyldenløve stor innflytelse på eneveldets politikk i norske saker. Ved siden av de militære sakene var det skattepolitikken og næringspolitikken som veide tyngst. Tradisjonelt har norske historikere lagt vekt på eneveldets retorikk som tilla kongen og Gyldenløve bondevennlige motiver. Gyldenløves framstilling av bondens betydning blir ofte sitert: «Bondens Velstand er Hovedsagen, Roden og Fundamentet til det ganske Rige Norges Conservation.» Gyldenløve gikk inn for å redusere leieavgiftene som leilendinger betalte til godseierne. De såkalte Gyldenløvske forordninger «om ulovlig Paalægs Afskaffelse» (4. mars 1684 og 5. februar 1685), innførte f.eks. maksimalgrenser for [[Bygsel|førstebygsel]]. En del av bestemmelsene fra de Gyldenløvske forordninger ble tatt inn i [[Christian V.s norske lov|Norske lov]] av 1687. | ||
Næringspolitikken var | Men fram til 1690 var det skatteskjerpelser som preget beskatningen, og de rammet hovedsakelig bøndene. Da det så ble åpenbart at skattene var for tunge, gikk Gyldenløve inn for å redusere dem noe. Det var absolutt nødvendig på 1690-tallet da det inntraff en rekke harde uår med matmangel, feilernæring og kraftig overdødelighet. | ||
Næringspolitikken var i høy grad stordriftsvennlig, med omfattende privilegier til bergverks- og sagbrukseiere og forpliktelser lagt på bøndene til å innordne seg under disse bedriftenes behov for billig arbeid, kjøring og leveranser av ved, trekull og tømmer. Gyldenløve selv eide både bergverk og sagbruk og trakk fordel av denne politikken. Dessuten var han en hovedkilde til gunst fra kongen i Norge i disse åra, ved å anbefale søknader fra næringsdrivende som ønsket å oppnå privilegier. Det samme var i høy grad tilfelle i tilsettingssaker, der veien til mange viktige stillinger gikk via Gyldenløve. | |||
== Grevskapet == | == Grevskapet == | ||
| Linje 37: | Linje 39: | ||
# 1677 (16. august), med [[Antonia Augusta Altenburg]], datter av grev Anton av Altenburg og Augusta von Wittgenstein. De fikk ni barn sammen. Fra dette ekteskapet stammer lensgrevene [[Danneskiold Laurvig]]. | # 1677 (16. august), med [[Antonia Augusta Altenburg]], datter av grev Anton av Altenburg og Augusta von Wittgenstein. De fikk ni barn sammen. Fra dette ekteskapet stammer lensgrevene [[Danneskiold Laurvig]]. | ||
Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn utenfor ekteskap, general [[Wilhelm von Ulrichsdal]] var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765 og et par perioder kommanderende general i Norge. Hans mor var kjøpmannsdatteren [[Marie Meng]]. | Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn, utenfor ekteskap, var general [[Wilhelm von Ulrichsdal]]. Han var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765, og et par perioder kommanderende general i Norge. Hans mor var kjøpmannsdatteren [[Marie Meng]]. | ||
Se også [[Gyldenløve]]. | Se også [[Gyldenløve]]. | ||
| Linje 49: | Linje 51: | ||
* Johnsen, Oscar Albert: Artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', 1. utg., bd. 5. Oslo 1931. | * Johnsen, Oscar Albert: Artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', 1. utg., bd. 5. Oslo 1931. | ||
* Mardal, Magnus A.: Artikkel i [[Store norske leksikon]] [https://snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenl%C3%B8ve Digital versjon] | * Mardal, Magnus A.: Artikkel i [[Store norske leksikon]] [https://snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenl%C3%B8ve Digital versjon] | ||
* Mykland, Knut: ''Gjennom nødsår og krig 1648-1720''. Utg. Cappelen. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011052008001}}. | |||
* Rian, Øystein: ''Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821''. Utg. Vestfold fylkeskommune. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}. | * Rian, Øystein: ''Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821''. Utg. Vestfold fylkeskommune. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}. | ||
* Rian, Øystein: Artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', 2. utg., bd. 3. Oslo 2001. [https://nbl.snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenl%C3%B8ve Digital versjon.] | * Rian, Øystein: Artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', 2. utg., bd. 3. Oslo 2001. [https://nbl.snl.no/Ulrik_Frederik_Gyldenl%C3%B8ve Digital versjon.] | ||