Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
m
→Ekteskap og etterkommere
(Tilføyelser) |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Det største tilbakeslaget i Gyldenløves posisjon inntraff i 1673 da hans partner i regjeringen, [[Peder Schumacher Griffenfeld]], brøt samarbeidet med ham og fikk kongen til å sende Gyldenløve tilbake til Norge. Som vi har sett, spilte han en viktig rolle i Norge, særlig i forberedelsen til og gjennomføringen av krigen 1675-79. Etter Griffenfelds fall i 1676 gjenvant Gyldenløve sin posisjon hos kongen, og den beholdt han i den lange perioden 1679-99 da han var i København for det aller meste. | Det største tilbakeslaget i Gyldenløves posisjon inntraff i 1673 da hans partner i regjeringen, [[Peder Schumacher Griffenfeld]], brøt samarbeidet med ham og fikk kongen til å sende Gyldenløve tilbake til Norge. Som vi har sett, spilte han en viktig rolle i Norge, særlig i forberedelsen til og gjennomføringen av krigen 1675-79. Etter Griffenfelds fall i 1676 gjenvant Gyldenløve sin posisjon hos kongen, og den beholdt han i den lange perioden 1679-99 da han var i København for det aller meste. | ||
== Skatte- og næringspolitikk. | == Skatte- og næringspolitikk. Den norske bondens venn? == | ||
Både i København og Norge øvde Gyldenløve stor innflytelse på eneveldets politikk i norske saker. Ved siden av de militære sakene var det skattepolitikken og næringspolitikken som veide tyngst. Tradisjonelt har norske historikere lagt vekt på eneveldets retorikk som tilla kongen og Gyldenløve bondevennlige motiver. Gyldenløves framstilling av bondens betydning blir ofte sitert: «Bondens Velstand er Hovedsagen, Roden og Fundamentet til det ganske Rige Norges Conservation.» Gyldenløve gikk inn for å redusere leieavgiftene som leilendinger betalte til godseierne. De såkalte Gyldenløvske forordninger «om ulovlig Paalægs Afskaffelse» (4. mars 1684 og 5. februar 1685), innførte f.eks. maksimalgrenser for [[Bygsel|førstebygsel]]. En del av bestemmelsene fra de Gyldenløvske forordninger ble tatt inn i [[Christian V.s norske lov|Norske lov]] av 1687. | Både i København og Norge øvde Gyldenløve stor innflytelse på eneveldets politikk i norske saker. Ved siden av de militære sakene var det skattepolitikken og næringspolitikken som veide tyngst. Tradisjonelt har norske historikere lagt vekt på eneveldets retorikk som tilla kongen og Gyldenløve bondevennlige motiver. Gyldenløves framstilling av bondens betydning blir ofte sitert: «Bondens Velstand er Hovedsagen, Roden og Fundamentet til det ganske Rige Norges Conservation.» Gyldenløve gikk inn for å redusere leieavgiftene som leilendinger betalte til godseierne. De såkalte Gyldenløvske forordninger «om ulovlig Paalægs Afskaffelse» (4. mars 1684 og 5. februar 1685), innførte f.eks. maksimalgrenser for [[Bygsel|førstebygsel]]. En del av bestemmelsene fra de Gyldenløvske forordninger ble tatt inn i [[Christian V.s norske lov|Norske lov]] av 1687. | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
# 1659, hemmelig gift med [[Sofie Urne]], ekteskapet ble oppløst i 1660. Hun var datter av riksmarsk [[Jørgen Urne]] og [[Margrethe Marsvin]]. Sammen hadde de to sønner, som fikk slektsnavnet [[Løvendal]]. | # 1659, hemmelig gift med [[Sofie Urne]], ekteskapet ble oppløst i 1660. Hun var datter av riksmarsk [[Jørgen Urne]] og [[Margrethe Marsvin]]. Sammen hadde de to sønner, som fikk slektsnavnet [[Løvendal]]. | ||
# 1660 (16. desember), med [[Marie Grubbe]], paret ble skilt i 1670. Hun var datter av lensherre [[Erik Grubbe]] og [[Maren Iversdatter Juul]]. Ekteskapet var barnløst. | # 1660 (16. desember), med [[Marie Grubbe]], paret ble skilt i 1670. Hun var datter av lensherre [[Erik Grubbe]] og [[Maren Iversdatter Juul]]. Ekteskapet var barnløst. | ||
# 1677 (16. august), med [[ | # 1677 (16. august), med [[Antoinette Augusta Altenburg]], datter av grev Anton av Altenburg og Augusta von Wittgenstein. De fikk ni barn sammen, deriblant datteren [[Margrethe Christiane Augusta Danneskiold-Laurvig]]. Fra dette ekteskapet stammer lensgrevene [[Danneskiold Laurvig]]. | ||
Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn, utenfor ekteskap, var general [[Wilhelm von Ulrichsdal]]. Han var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765, og et par perioder kommanderende general i Norge. Hans mor var kjøpmannsdatteren [[Marie Meng]]. | Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn, utenfor ekteskap, var general [[Wilhelm von Ulrichsdal]]. Han var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765, og et par perioder kommanderende general i Norge. Hans mor var kjøpmannsdatteren [[Marie Meng]]. | ||