Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Tilføyelser) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Det største tilbakeslaget i Gyldenløves posisjon inntraff i 1673 da hans partner i regjeringen, [[Peder Schumacher Griffenfeld]], brøt samarbeidet med ham og fikk kongen til å sende Gyldenløve tilbake til Norge. Som vi har sett, spilte han en viktig rolle i Norge, særlig i forberedelsen til og gjennomføringen av krigen 1675-79. Etter Griffenfelds fall i 1676 gjenvant Gyldenløve sin posisjon hos kongen, og den beholdt han i den lange perioden 1679-99 da han var i København for det aller meste. | Det største tilbakeslaget i Gyldenløves posisjon inntraff i 1673 da hans partner i regjeringen, [[Peder Schumacher Griffenfeld]], brøt samarbeidet med ham og fikk kongen til å sende Gyldenløve tilbake til Norge. Som vi har sett, spilte han en viktig rolle i Norge, særlig i forberedelsen til og gjennomføringen av krigen 1675-79. Etter Griffenfelds fall i 1676 gjenvant Gyldenløve sin posisjon hos kongen, og den beholdt han i den lange perioden 1679-99 da han var i København for det aller meste. | ||
== Skatte- og næringspolitikk. | == Skatte- og næringspolitikk. Den norske bondens venn? == | ||
Både i København og Norge øvde Gyldenløve stor innflytelse på eneveldets politikk i norske saker. Ved siden av de militære sakene var det skattepolitikken og næringspolitikken som veide tyngst. Tradisjonelt har norske historikere lagt vekt på eneveldets retorikk som tilla kongen og Gyldenløve bondevennlige motiver. Gyldenløves framstilling av bondens betydning blir ofte sitert: «Bondens Velstand er Hovedsagen, Roden og Fundamentet til det ganske Rige Norges Conservation.» Gyldenløve gikk inn for å redusere leieavgiftene som leilendinger betalte til godseierne. De såkalte Gyldenløvske forordninger «om ulovlig Paalægs Afskaffelse» (4. mars 1684 og 5. februar 1685), innførte f.eks. maksimalgrenser for [[Bygsel|førstebygsel]]. En del av bestemmelsene fra de Gyldenløvske forordninger ble tatt inn i [[Christian V.s norske lov|Norske lov]] av 1687. | Både i København og Norge øvde Gyldenløve stor innflytelse på eneveldets politikk i norske saker. Ved siden av de militære sakene var det skattepolitikken og næringspolitikken som veide tyngst. Tradisjonelt har norske historikere lagt vekt på eneveldets retorikk som tilla kongen og Gyldenløve bondevennlige motiver. Gyldenløves framstilling av bondens betydning blir ofte sitert: «Bondens Velstand er Hovedsagen, Roden og Fundamentet til det ganske Rige Norges Conservation.» Gyldenløve gikk inn for å redusere leieavgiftene som leilendinger betalte til godseierne. De såkalte Gyldenløvske forordninger «om ulovlig Paalægs Afskaffelse» (4. mars 1684 og 5. februar 1685), innførte f.eks. maksimalgrenser for [[Bygsel|førstebygsel]]. En del av bestemmelsene fra de Gyldenløvske forordninger ble tatt inn i [[Christian V.s norske lov|Norske lov]] av 1687. | ||