Skribenter
87 027
redigeringer
m (→Ettermæle) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ulrik Wilhelm Møller.jpg|Overlærer Ulrik Wilhelm Møller|Fra ''Norsk Folke-Kalender'', 1855}} | {{thumb|Ulrik Wilhelm Møller.jpg|Overlærer Ulrik Wilhelm Møller|Fra ''Norsk Folke-Kalender'', 1855}} | ||
'''[[Ulrik Wilhelm Møller]]''' (født 7. april 1791 på [[Røros]], død 23. november 1853) var skolemann, i samtiden kanskje mest kjent som leder for [[Overlærer Møllers Institut]] i | '''[[Ulrik Wilhelm Møller]]''' (født 7. april 1791 på [[Røros]], død 23. november 1853) var skolemann, i samtiden kanskje mest kjent som leder for [[Overlærer Møllers Institut]] i Christiania, som han drev mellom 1822 og 1845. Han var i en årrekke også ansatt ved [[Krigsskolen]] som lærer i historie, geografi, religion og morsmål. Møller tilhørte kretsen rundt [[Henrik Wergeland]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Ulrik Wilhelm Møller (mellomnavnet også skrevet "Vilhelm") var sønn av kullfogd ved [[Røros kobberverk]], Andreas Møller og hustru Anne Kristine, født Feldmann, og var bror av overtollbetjent [[Andreas Nicolai Møller]] (1794-1873) . Han ble gift i 1818 med Bentha Regine Mathea Kauffeldt (1797-1858). | Ulrik Wilhelm Møller (mellomnavnet også skrevet "Vilhelm") var sønn av kullfogd ved [[Røros kobberverk]], Andreas Møller og hustru Anne Kristine, født Feldmann, og var bror av overtollbetjent [[Andreas Nicolai Møller]] (1794-1873) . Han ble gift i 1818 med Bentha Regine Mathea Kauffeldt (1797-1858), og hadde datteren [[Kaspara Møller]]. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
Ulrik Wilhelm Møller fikk sin første undervisning av presten på Røros, og kom senere inn på [[Trondheim katedralskole]]. Han ble uteksaminert til examen artium med laud i 1811. | Ulrik Wilhelm Møller fikk sin første undervisning av presten på Røros, og kom senere inn på [[Trondheim katedralskole]]. Han ble uteksaminert til examen artium med laud i 1811. | ||
Etter anneneksamen begynte Møller å studere teologi i København, samtidig som han i 1812 | Etter anneneksamen begynte Møller å studere teologi i [[København]], samtidig som han i 1812 fikk en post som hovmester hos konferentsråd Brink-Seidelin. Brink-Seidelin hadde, som eier av godset Eriksholm, kallsrett til et prestekall på Sjælland, og planen var at Møller skulle få dette når han var ferdig med teologiutdanningen. De politiske begivenhetene i 1814 gjorde imidlertid at han avbrøt sine studier i København, og vendte hjem til Norge. | ||
Etter hjemkomsten til Norge ble Møller i november 1814 konstituert som lærer i norsk, historie og geografi ved Landkadetkorpset. I 1815 fikk han fast ansettelse ved [[Krigsskolen]] med de samme fagene, og ble raskt overlærer der. Han beholdt denne stillingen til sin død i 1853, selv om han i en årrekke også hadde en annen karriere. | Etter hjemkomsten til Norge ble Møller i november 1814 konstituert som lærer i norsk, historie og geografi ved Landkadetkorpset. I 1815 fikk han fast ansettelse ved [[Krigsskolen]] med de samme fagene, og ble raskt overlærer der. Han beholdt denne stillingen til sin død i 1853, selv om han i en årrekke også hadde en annen karriere. | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
I 1822 etablerte Møller sin egen skole i Christiania, kalt [[Overlærer Møllers Institut]], som han drev fram til 1845. Dette var en såkalt lærd skole (latinskole), der undervisningen førte fram til examen artium (opptaksprøven til universitetsstudium). Overlærer Møllers Institutt holdt til i Warmuthgården på hjørnet [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]]-[[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]. Det var en toetasjes bygning som brant i 1897. | I 1822 etablerte Møller sin egen skole i Christiania, kalt [[Overlærer Møllers Institut]], som han drev fram til 1845. Dette var en såkalt lærd skole (latinskole), der undervisningen førte fram til examen artium (opptaksprøven til universitetsstudium). Overlærer Møllers Institutt holdt til i Warmuthgården på hjørnet [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]]-[[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]. Det var en toetasjes bygning som brant i 1897. | ||
Møller var tidlig ute med innføring av fagene svømming og gymnastikk. Han var også den første til innføre friminutter for elevene. Noe av bakgrunnen for at skolen ble nedlagt i 1845, var konkurransen fra en annen privatskole, nemlig [[ | Møller var tidlig ute med innføring av fagene svømming og gymnastikk. Han var også den første til innføre friminutter for elevene. Noe av bakgrunnen for at skolen ble nedlagt i 1845, var konkurransen fra en annen privatskole, nemlig [[Nissens latin- og realskole]], opprettet av Nissen i samarbeid med [[Ole Jacob Broch (1818–1889)|Ole Jacob Broch]] i 1843. En rekke kjente personer har vært lærere og elever ved Overlærer Møllers institutt. [[Henrik Heltberg]] var en periode der som lærer, og av kjente elever kan nevnes [[Frederik Stang]]. | ||
Etter nedleggelsen av Overlærer Møllers institut fortsatte Møller sitt virke ved Krigsskolen. | Etter nedleggelsen av Overlærer Møllers institut fortsatte Møller sitt virke ved Krigsskolen. | ||
Linje 43: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Rektorer]] | [[Kategori:Rektorer]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]] | ||
{{bm}} |