291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(21 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|11699cr samisk salmebok.jpg|Salmebok på det gamle samiske standardspråket som hovudsaklig er basert på umesamisk.|Olve Utne}} | <onlyinclude>{{thumb|11699cr samisk salmebok.jpg|Salmebok på det gamle samiske standardspråket som hovudsaklig er basert på umesamisk.|Olve Utne}} | ||
'''[[Umesamisk]]''' er eit [[samiske språk|samisk språk]] som tradisjonelt blir snakka av [[umesamar|umesamane]]. I [[Noreg]] har det blitt snakka umesamisk kring [[Rana kommune|Rana]] og [[Hemnes kommune|Hemnes]] kommunar, og i [[Sverige]] er umesamisk det tradisjonelle språket blant [[skogssamar|skogssamane]] frå sørlige [[Arjeplogs kommun|Arjeplog]] og det meste av [[Arvidsjaurs kommun|Arvidsjaur]] og [[Malå kommun|Malå]] kommunar såvel som i [[Lycksele lappmark]] sør- og vestover til [[Umeälven]]. I eldre tider ser det ut til å ha blitt snakka umesamisk i [[Åsele lappmark]] òg — heilt mot grensa mot [[Jämtland]]. Språklig sett danar umesamisk ein overgang mellom [[pitesamisk]] og [[sørsamisk]]. Oftast blir umesamisk rekna til sørsamisk i vidaste forstand, men språket har òg mykje til felles med pitesamisk. Det gamle samiske standardskriftspråket frå [[1700-talet]] og tidlig [[1800-talet|1800-tal]] har i hovudsak utgangspunkt i umesamisk. Det umesamiske språket er kritisk truga i dag, men det blir arbeidd aktivt med revitalisering frå barnehagenivå og oppover. </onlyinclude> | '''[[Umesamisk]]''' er eit [[samiske språk|samisk språk]] som tradisjonelt blir snakka av [[umesamar|umesamane]]. I [[Noreg]] har det blitt snakka umesamisk kring [[Rana kommune|Rana]] og [[Hemnes kommune|Hemnes]] kommunar, og i [[Sverige]] er umesamisk det tradisjonelle språket blant [[skogssamar|skogssamane]] frå sørlige [[Arjeplogs kommun|Arjeplog]] og det meste av [[Arvidsjaurs kommun|Arvidsjaur]] og [[Malå kommun|Malå]] kommunar såvel som i [[Lycksele lappmark]] sør- og vestover til [[Umeälven]]. I eldre tider ser det ut til å ha blitt snakka umesamisk i [[Åsele lappmark]] òg — heilt mot grensa mot [[Jämtland]]. Språklig sett danar umesamisk ein overgang mellom [[pitesamisk]] og [[sørsamisk]]. Oftast blir umesamisk rekna til sørsamisk i vidaste forstand, men språket har òg mykje til felles med pitesamisk. Det gamle samiske standardskriftspråket frå [[1700-talet]] og tidlig [[1800-talet|1800-tal]] har i hovudsak utgangspunkt i umesamisk. Det umesamiske språket er kritisk truga i dag, men det blir arbeidd aktivt med revitalisering frå barnehagenivå og oppover. Den moderne umesamiske rettskrivinga vart godkjent av Sametinget i Sverige den [[26. februar]] [[2014]] og vart med det godkjent som skriftspråk. </onlyinclude> | ||
== Geografisk utbreiing == | == Geografisk utbreiing == | ||
Den sørlige halvdelen av Arjeplogs kommun og heile Arvidsjaurs og Malå kommunar blir rekna til det umesamiske området. Utbreiinga har gått lengre mot sør tidligare, inkludert til [[Lycksele]] og [[Vilhelmina]]. Vest for Kjølen er språket utdøydd i dag, men tidligare høyrde området frå [[Rana kommune|Rana]] (sør for [[Krokstranda]] og [[Dunderlandsdalen]]) og [[Rødøy kommune|Rødøy]] sørover til Hemnes og [[Korgen]] i [[Hemnes kommune|Hemnes]] kommune til det umesamiske språkområdet. | |||
== Umesamisk og nabospråka == | == Umesamisk og nabospråka == | ||
=== Ume- og pitesamisk === | === Ume- og pitesamisk === | ||
Umesamisk og [[pitesamisk]] er dei einaste samiske språka som har både [[stadieveksling]] og [[omlyd]]. Når det gjeld stadievekslinga, så kan pitesamisk ha stadieveksling etter både korte og lange vokalar, medan umesamisk generelt berre har stadieveksling etter lang vokal eller [[diftong]]. Omlyden står derimot sterkare i umesamisk, som har gjennomført omlyd på liknande vis som i sørsamisk, medan pitesamiske dialektar har mindre grad av omlyd i nordlige dialektar enn i sentrale og sørlige dialektar. | Umesamisk og [[pitesamisk]] er dei einaste samiske språka som har både [[stadieveksling]] og utbreidd [[omlyd]]. Når det gjeld stadievekslinga, så kan pitesamisk ha stadieveksling etter både korte og lange vokalar, medan umesamisk generelt berre har stadieveksling etter lang vokal eller [[diftong]]. Omlyden står derimot sterkare i umesamisk, som har gjennomført omlyd på liknande vis som i sørsamisk, medan pitesamiske dialektar har mindre grad av omlyd i nordlige dialektar enn i sentrale og sørlige dialektar. | ||
=== Ume- og sørsamisk === | === Ume- og sørsamisk === | ||
Umesamisk har til felles med [[sørsamisk]] eit meir konservativt endingssystem enn det som er vanligare i nordligare dialektar av [[vestsamiske språk]]. Kasus- og personendinga ''-m'' er såleis bevart som ''-m'' i sørlig sørsamisk og som ''-b'' i nordlig sørsamisk og umesamisk; i pitesamisk (og [[lulesamisk]]) er ''-m'' oftast svekka vidare til ''-v'', og i [[nordsamisk]] er konsonanten borte. [[Genitiv]]sendinga ''-n'' er bevart i både sør- og umesamisk, men er i all hovudsak borte i pitesamisk. [[Inessiv]]-endinga ''-sne'' er bevart i både sør- og umesamisk, medan vår tids pitesamisk har svekking til ''-n''. | Umesamisk har til felles med [[sørsamisk]] eit meir konservativt endingssystem enn det som er vanligare i nordligare dialektar av [[vestsamiske språk]]. Kasus- og personendinga ''-m'' er såleis bevart som ''-m'' i sørlig sørsamisk og som ''-b'' i nordlig sørsamisk og det meste av umesamisk; i nordlig umesamisk og i pitesamisk (og [[lulesamisk]]) er ''-m'' oftast svekka vidare til ''-v'', og i [[nordsamisk]] er konsonanten borte. [[Genitiv]]sendinga ''-n'' er bevart i både sør- og umesamisk, men er i all hovudsak borte i pitesamisk. [[Inessiv]]-endinga ''-sne'' er bevart i både sør- og umesamisk, medan vår tids pitesamisk har svekking til ''-n''. | ||
== Skriftspråk == | == Skriftspråk == | ||
{{thumb|27561crj Arviesjavrrie - umesamisk skilt.jpg|Umesamisk i moderne rettskriving på eit infoskilt ved inngangen til [[Lappstaden (Arvidsjaur)|Lappstaden]] i [[Arvidsjaur]].}} | |||
Den umesamiske rettskrivinga som er mest i bruk i dag vart utvikla av Henrik Barruk på grunnlag av dei [[lulesamisk]]e rettskrivingsprinsippa, med unntak av at dei trykklette ''-ie'' og ''-uo''-endingane blir skrivne som diftongar. Denne rettskrivinga har lenge vore uoffisiell, men onsdag den [[26. februar]] [[2014]] vedtok [[Sametingets språknämnd]] i Sverige at dei hermed «uppfattar att den umesamiska ortografin härmed är godkänd».<ref>Melding frå Josefina Lundgren Skerk på veggen til [https://www.facebook.com/groups/317440025572/ Vi som vill bevara umesamiskan] på Facebook<br/>Kejonen, Olle; Eira, Karen: [http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=5795039 «Sametinget godkänner umesamiskan»] på Ođđasat.se, publ. 26.02.2014. </ref> Saka vil bli lagt fram for [[Samisk parlamentarisk råd]] snarast mulig. | |||
== Sjå òg == | == Sjå òg == | ||
Linje 20: | Linje 23: | ||
* [[skogssamar]] | * [[skogssamar]] | ||
* [[umesamar]] | * [[umesamar]] | ||
== Fotnotar == | |||
{{reflist}} | |||
== Lenkjer == | == Lenkjer == | ||
Linje 26: | Linje 32: | ||
* [https://www.facebook.com/groups/125114077565604/ '''«Umesamiska (studiecirkel)»'''] — lukka gruppe på Facebook.com | * [https://www.facebook.com/groups/125114077565604/ '''«Umesamiska (studiecirkel)»'''] — lukka gruppe på Facebook.com | ||
[[kategori: | [[kategori:umesamisk historie og kultur]] | ||
[[kategori: | [[kategori:samiske språk]] | ||
[[kategori:Rana kommune]] | [[kategori:Rana kommune]] | ||
[[kategori:Hemnes kommune]] | [[kategori:Hemnes kommune]] | ||
[[kategori:Norrbottens län]] | |||
[[kategori:Norrbottens län]] | |||
[[kategori:Västerbottens län]] | |||
[[kategori:Nordland fylke]] | |||
[[kategori:Sverige]] | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{nn}}{{ikke koord}} |
redigeringer