Underoffiser: Forskjell mellom sideversjoner

m
:-)
Ingen redigeringsforklaring
m (:-))
Linje 6: Linje 6:
Underoffiserane var skarpt skilde frå offisersstanden med omsyn til utdanning og moglege karrierevegar, og det var stor ulikskap i den sosiale rekrutteringa til dei to befalsgruppene. Dei avspeila den sosiale klassedelinga i samfunnet på den tida. Underoffiserane var i stor mon bondesøner, medan offiserane i all hovudsak kom frå sosiale elitesjikt da [[Krigsskolen]] krevde [[examen artium]]. </onlyinclude>
Underoffiserane var skarpt skilde frå offisersstanden med omsyn til utdanning og moglege karrierevegar, og det var stor ulikskap i den sosiale rekrutteringa til dei to befalsgruppene. Dei avspeila den sosiale klassedelinga i samfunnet på den tida. Underoffiserane var i stor mon bondesøner, medan offiserane i all hovudsak kom frå sosiale elitesjikt da [[Krigsskolen]] krevde [[examen artium]]. </onlyinclude>


Ei ny befalsordning frå [[1930]] kom primært på bakgrunn av tidas politiske og sosiale motsetningar, og var ikkje primært funksjonelt begrunna i kompetansebehovet til Forsvaret. I en nye ordninga vart yrkesnemninga underoffiser oppheva i og med innføringa av den særnorske ordninga med [[einskapsbefal]]. Det vart da innført gjennomgåande befalsutdanning. Det innebar at alt yrkesbefal i hæren frå og med sersjants grad måtte ha gjennomgått [[befalsskole]]. Med [[eksamen artium]] kunne ein så gå vidare til [[Krigsskolen]]. Ein kunne nå oppnå offisersgrad utan å ha gått Krigsskolen, dette vart særleg aktuelt for [[avdelingsbefal]]et. Før kunne det skje berre unntaksvis. Noko tilsvarande skjedde i marinen. Underoffiserane der vart «spesialoffiserar» med grader frå fenrik til kapteinløyntant, og det vart innført ei felles eller parallell grunnutdanning for alt befal i sjøforsvaret ved [[Sjømilitære korps]] ([[Befalsskolen for Sjøforsvaret]]) i [[Horten]].
Ei ny befalsordning frå [[1930]] kom primært på bakgrunn av tidas politiske og sosiale motsetningar, og var ikkje primært funksjonelt begrunna i kompetansebehovet til Forsvaret. I den nye ordninga vart yrkesnemninga underoffiser oppheva i og med innføringa av den særnorske ordninga med [[einskapsbefal]]. Det vart da innført gjennomgåande befalsutdanning. Det innebar at alt yrkesbefal i hæren frå og med sersjants grad måtte ha gjennomgått [[befalsskole]]. Med [[eksamen artium]] kunne ein så gå vidare til [[Krigsskolen]]. Ein kunne nå oppnå offisersgrad utan å ha gått Krigsskolen, dette vart særleg aktuelt for [[avdelingsbefal]]et. Før kunne det skje berre unntaksvis. Noko tilsvarande skjedde i marinen. Underoffiserane der vart «spesialoffiserar» med grader frå fenrik til kapteinløyntant, og det vart innført ei felles eller parallell grunnutdanning for alt befal i sjøforsvaret ved [[Sjømilitære korps]] ([[Befalsskolen for Sjøforsvaret]]) i [[Horten]].


Det samla talet på underoffiserar i hæren utgjorde ca. 1400 mann i 1814, ca. 2000 i 1914, og ved avviklinga i 1930 om lag 2700 mann. I marinen var det om lag 300 underoffiserar i 1927.<ref>Alle tala henta frå Christophersen, B. 1978.</ref>
Det samla talet på underoffiserar i hæren utgjorde ca. 1400 mann i 1814, ca. 2000 i 1914, og ved avviklinga i 1930 om lag 2700 mann. I marinen var det om lag 300 underoffiserar i 1927.<ref>Alle tala henta frå Christophersen, B. 1978.</ref>
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 166

redigeringer