Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Utbygging
(F2-merking) |
(Utbygging) |
||
| Linje 144: | Linje 144: | ||
Frå ca. 1800- fram til 1930 var underoffisersskolane, og deretter i nokon mon dei nye befalsskolane, eit svært godt tilbod om vidareutdanning for gutar. Det galdt særleg for bygdegutar som ikkje såg seg utveg til å søkje seg til høgare allmennskolar i byane (middelskole og gymnas). Underoffiserskolane gav gode allmenndannande, tekniske og administrative kvalifikasjonar som var særs brukelege også i sivil samanheng. | Frå ca. 1800- fram til 1930 var underoffisersskolane, og deretter i nokon mon dei nye befalsskolane, eit svært godt tilbod om vidareutdanning for gutar. Det galdt særleg for bygdegutar som ikkje såg seg utveg til å søkje seg til høgare allmennskolar i byane (middelskole og gymnas). Underoffiserskolane gav gode allmenndannande, tekniske og administrative kvalifikasjonar som var særs brukelege også i sivil samanheng. | ||
Storparten av yrkesbefalet blant underoffiserane (dei fastlønte) var deltidstilsette i distriktsteneste. Det innebar at dei helst måtte | === Befal på deltid === | ||
Storparten av yrkesbefalet blant underoffiserane (dei fastlønte) var deltidstilsette i distriktsteneste. Det innebar at dei helst måtte søkje seg sivil sysselsetjing ved sida av. I tillegg til yrkesbefalet var det dessutan til kvar tid eit stort tal vernepliktige underoffiserar (reservebefal), dvs. dei som var ferdige med plikttenesta etter underoffisersskulen, og som var sivilt sysselsette på full tid. Såleis representerte det samla underoffiserskorpset ein betydeleg skolert ressursbase som særleg kom bygdesamfunnet til gode. | |||
=== Sivile stillingar reserverte for underoffiserar === | |||
Styresmaktene, både under eineveldet og under det konstitusjonelle styret etter 1814, la medvite til rette for at underoffiserane sin kompetanse skulle kunne utnyttast også i sivile offentlege tenestestillingar. I forordningar frå 1767, 1771 og 1804 vart det bestemt at ei heil rekkje slike stillingar skulle fyllast med underoffiserar etter nærare bestemte kriteriar (mellom anna minimum militær tenestetid og utvist dugleik). Forordninga om dette av 18. mars 1804 vart stadfesta av det nye regimet 2. mars 1815.<ref>Odlaug 1928:163-164.</ref> | Styresmaktene, både under eineveldet og under det konstitusjonelle styret etter 1814, la medvite til rette for at underoffiserane sin kompetanse skulle kunne utnyttast også i sivile offentlege tenestestillingar. I forordningar frå 1767, 1771 og 1804 vart det bestemt at ei heil rekkje slike stillingar skulle fyllast med underoffiserar etter nærare bestemte kriteriar (mellom anna minimum militær tenestetid og utvist dugleik). Forordninga om dette av 18. mars 1804 vart stadfesta av det nye regimet 2. mars 1815.<ref>Odlaug 1928:163-164.</ref> | ||
: | === Underoffiserar i mange bransjar og etatar === | ||
Bjørn Christophersen (1978) har teke føre seg innslaget av folk med underoffiserutdanning innan forskjellige bransjar og spesielt i ei rekkje offentlege etatar. Av dette framgår mellom anna følgjande klåre indikatorar på kor viktig underoffiserskolane har vore for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft: | |||
*Ved Oslo-politiets konstabelkorps, oppretta 1858, var i perioden fram til 1940 jamt over 40% underoffiserar. Blant overordna tenestemenn (betjentar og over) var andelen i perioden 1915-1940 heile 70%. | |||
*Av 470 lensmenn ca. 1930 var ca. 30% utdanna offiserar, og det galdt nær halvparten av 600 lensmannsbetjentar på same tidspunkt. | |||
*Innan jordskifteverket på 1800-talet var 20 av vel 100 faste utskiftingsformenn underoffiserar. I tillegg vart underoffiserar svært ofte nytta til meir kortsiktige oppdrag. | |||
*Dei mangesidige maritime kvalifikasjonane ein kunne tileigne seg ved å gjennomgå befalsutdanning i marinen, gav rom for eit stort antal underoffiserar i handelsflåten, som styrmenn, skipsmaskinistar, radiotelegrafistar m.m. | |||
Christophersen gjev også eit bilete av eit betydeleg innslag av underoffiserar blant folke- og ungdomsskolelærarar, stillingar i brannvesen, fengselsvesen, vegvesen, jernbanen, sporvegar, televerket, postverket, Norges geografiske oppmåling, tollvesenet, skogvesenet, , og han gjev ei rad døme på innslag av standen innan frivillig arbeid som skyttarvesen, idrett, ungdomsrørsle og fråhaldslag og i kommunale ombod og politisk verksemd. | |||
| Linje 162: | Linje 175: | ||
*''Norsk militærhistorisk bibliografi''. (Red. A.O.Johnsen, G. Christie Wasberg). Forsvarets krigshistoriske avdeling og Gyldendal forlag, Oslo 1969. | *''Norsk militærhistorisk bibliografi''. (Red. A.O.Johnsen, G. Christie Wasberg). Forsvarets krigshistoriske avdeling og Gyldendal forlag, Oslo 1969. | ||
*Odlaug, fanejunker: «Underofficerene», i ''Norsk militært tidsskrift'' 1928. | *Odlaug, fanejunker: «Underofficerene», i ''Norsk militært tidsskrift'' 1928. | ||
*Olafsen, T.K.: ''Sjømilitære korps 1750-1950. En kronikk.'' Sjøforsvarets museum, Horten 1950. | |||
* [[Olai Ovenstad|Ovenstad, Olai]]: «Underofficerstandens betydning for det norske samfunds kulturelle utvikling gjennom tidene», i ''Norsk militært tidsskrift'' , bd. 93, Oslo 1930. | * [[Olai Ovenstad|Ovenstad, Olai]]: «Underofficerstandens betydning for det norske samfunds kulturelle utvikling gjennom tidene», i ''Norsk militært tidsskrift'' , bd. 93, Oslo 1930. | ||
* [[Anders Todal|Todal, Anders]]: ''Underoffisersskulen i Trondheim 1804-1930''. Trondheim 1949. | * [[Anders Todal|Todal, Anders]]: ''Underoffisersskulen i Trondheim 1804-1930''. Trondheim 1949. | ||