Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
({{bm}}) |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| altnavn = | | altnavn = Underslaus, Skrivergarden | ||
| førstnevnt = [[1553]] | | førstnevnt = [[1553]] | ||
| ryddet = | | ryddet = | ||
| sted = [[Kapp]] | | sted = [[Kapp]] | ||
| kommune = [[Østre Toten]] | | kommune = [[Østre Toten]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | ||
| gnr = 99 | | gnr = 99 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| postnr = [[Kapp|2849]] | | postnr = [[Kapp|2849]] | ||
}} | }} | ||
'''Undesløs''', eller ''Underslaus'', ofte kalt ''Skrivergarden'', er en tidligere sorenskrivergard på [[Kapp]] i [[Østre Toten kommune]]. Garden ble tegnet av arkitekt Otto Friis, og | {{thumb|Undesløs foran bygning.jpg|Familien Scheel foran hovedbygningen på Underslaus.|1895}} | ||
{{thumb|Undesløs i enga.jpg|Familien Scheel i enga foran Underslaus.|1896}} | |||
{{thumb|Undesløs i stua.jpg|Familien Scheel i stua på Underslaus.|1877}} | |||
'''[[Undesløs (Østre Toten)|Undesløs]]''', eller ''Underslaus'', ofte kalt ''Skrivergarden'', er en tidligere sorenskrivergard på [[Kapp]] i [[Østre Toten kommune]]. Garden ble tegnet av arkitekt [[Otto Friis]], og ble brukt av sorenskriverne i [[Totens sorenskriveri]] fra 1859. I 1977 kjøpte Østre Toten kommune garden fra staten. Skrivergarden eies i dag privat. | |||
== Opphavet == | == Opphavet == | ||
I [[Norske Gaardnavne]] skrev professor Rygh at navnet Undesløs kunne være ment som et nedsettende navn, der ''laus'' betegnet mangel på noe, i dette tilfellet ''ynde'' eller trivsel. Altså et utrivelig sted. Rygh skrev samtidig at dette ikke kan stemme, da stedet ligger svært vakkert til ved Mjøsa. Han trodde imidlertid at det var mer mening i ordet ''undingjalausn'', som i oldnorsk tid var uttrykk for den godtgjørelse en rømt trells herre måtte betale til den som klarte å pågripe trellen. I gammel tid ble betaling av denne typen ofte gitt i jord eller stykke land. Undesløs kan ha vært et slik stykke land. Tatt i betraktning at trellevesenet opphørte i Norge rundt 1200, må eiendommen derfor være fra senest 1100-tallet, dersom denne navneteorien stemmer. | I [[Norske Gaardnavne]] skrev professor Rygh at navnet Undesløs kunne være ment som et nedsettende navn, der ''laus'' betegnet mangel på noe, i dette tilfellet ''ynde'' eller trivsel. Altså et utrivelig sted. Rygh skrev samtidig at dette ikke kan stemme, da stedet ligger svært vakkert til ved Mjøsa. Han trodde imidlertid at det var mer mening i ordet ''undingjalausn'', som i oldnorsk tid var uttrykk for den godtgjørelse en rømt trells herre måtte betale til den som klarte å pågripe trellen. I gammel tid ble betaling av denne typen ofte gitt i jord eller stykke land. Undesløs kan ha vært et slik stykke land. Tatt i betraktning at trellevesenet opphørte i Norge rundt 1200, må eiendommen derfor være fra senest 1100-tallet, dersom denne navneteorien stemmer. | ||
Første gang Undesløs nevnes er i 1553. Da kjøpte Totenpresten Torbjørn Olsøn halve garden av Peder Bugge. Kjøpesummen var 12 kølnske lodd sølv og 2 skippund jord. | |||
Første gang Undesløs nevnes, er i 1553. Da kjøpte Totenpresten [[Torbern Olufssøn Skaktavl|Torbjørn Olsøn]] halve garden av Peder Bugge. Kjøpesummen var 12 kølnske lodd sølv og 2 skippund jord. | |||
== Sorenskrivere == | == Sorenskrivere == | ||
Gardens brukere har vært kjent fra 1616. | Gardens brukere har vært kjent fra 1616. I 1813 ble Undesløs kjøpt til sorenskrivergard, men da den var for liten, ble Store Enge kjøpt inntil. Som sorenskrivergard ble den imidlertid først tatt i bruk under sorenskriver [[Christian Fredrik Erichsen]] (1853-59). Hovedbygningen ble tegnet av arkitekt Otto Friis i 1858, og den første sorenskriveren som brukte den, var [[John Collett Posthumus Elieson]] (1859-76). Etter han kom [[Johan Christian Ræder Scheel]] (1877-98). | ||
Den mest kjente av sorenskriverene var [[Johan Castberg]] (1906-24), som også var en velkjent stortingsmann. Senere var [[Thorvald Backe]], [[Mentz Darre Lødrup]] – som var gift med forfatter [[Evi Bøgenæs]], og [[Kristian Helmer]] sorenskrivere på Undesløs. | |||
== Maler og forfatter == | == Maler og forfatter == | ||
Maler og sorenskriverdatter [[Signe Scheel]] vokste opp på Skrivergarden og hentet flere av sine motiver derfra. Forfatter [[Evi Bøgenæs]], som var gift med sorenskriver Mentz Darre Lødrup, bodde også her i perioden 1948-68, og hentet materiale til mange av sine romaner fra miljøet rundt Skrivergarden. | |||
== Bruksnummer under Undesløs == | == Bruksnummer under Undesløs == | ||
*Bnr 1 Undesløs nedre | *Bnr 1 Undesløs nedre | ||
*Bnr 2 Nøisomhed (Undesløs øvre) | *Bnr 2 Nøisomhed (Undesløs øvre) | ||
*Bnr 3 Nøisomhed (gnr. 99/2) | *Bnr 3 Nøisomhed (gnr. 99/2) | ||
*Bnr 4 Parcell av Undesløs øv. (gnr. 99/2) | *Bnr 4 Parcell av Undesløs øv. (gnr. 99/2) | ||
*Bnr 5 Tanga | *Bnr 5 Tanga | ||
*Bnr 6 Glugvolden | *Bnr 6 Glugvolden | ||
*Bnr 7 Roan | *Bnr 7 Roan | ||
*Bnr 8 Roan | *Bnr 8 Roan | ||
*Bnr 9 Granholt | *Bnr 9 Granholt | ||
*Bnr 10 Kap Arbeiderforening | *Bnr 10 Kap Arbeiderforening | ||
*Bnr 11 Fredvang | *Bnr 11 Fredvang | ||
*Bnr 12 Roan III | *Bnr 12 Roan III | ||
*Bnr 13 Nøisomhet skog | *Bnr 13 Nøisomhet skog | ||
*Bnr 14 Fagerlund | *Bnr 14 Fagerlund | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 574. | *{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 574. | ||
*Kvale, Torstein (1977), «Undesløs og andre "løs"-navn», i ''[[Totn]]'', - hefte 3. | *Kvale, Torstein (1977), «Undesløs og andre "løs"-navn», i ''[[Totn]]'', - hefte 3. | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Embetsgarder]] | [[Kategori:Embetsgarder]] | ||
{{bm}} | |||