Union Co.: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
(Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0703 1.jpg|Union Co.s fabrikker i Skien.|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 703. nb.no]<br> N...)
 
({{bm}})
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0703 1.jpg|Union Co.s fabrikker i Skien.|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 703. nb.no]<br>
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0703 1.jpg|Union Co.s fabrikker i Skien.|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 703. nb.no]<br>
Nasjonalbiblioteket}}
Nasjonalbiblioteket}}
'''[[Union Co.]]''' var en tidligere norsk treforedlingsbedrift grunnlagt i 1873 ved [[Damfoss]] i [[Skienselva]] av den norsk-britiske ingeniøren [[Benjamin Sewell]]. Fabrikken omfattet opprinnelig tresliperi og papirfabrikk, senere også sulfittcellulosefabrikk. Union anla i 1890 [[Skotfoss Bruk]] i Skien med sagbruk, tresliperi, papirfabrikk og kraftverk, og bedriften ble ledende innen norsk treforedling. Union Co. eide helt eller delvis flere andre norske treforedlingsfabrikker over lang tid, samt kraftverk i [[Skiensvassdraget|Skiens]]- og [[Drammensvassdraget]].  
'''[[Union Co.]]''' var en tidligere norsk treforedlingsbedrift grunnlagt i 1873 ved [[Damfoss]] i [[Skienselva]] av den norsk-britiske ingeniøren [[Benjamin Sewell]]. Fabrikken omfattet opprinnelig tresliperi og papirfabrikk, senere også sulfittcellulosefabrikk. Union anla i 1890 [[Skotfoss Bruk]] i Skien med sagbruk, tresliperi, papirfabrikk og kraftverk, og bedriften ble ledende innen norsk treforedling. Union Co. eide helt eller delvis flere andre norske treforedlingsfabrikker over lang tid, samt kraftverk i [[Skiensvassdraget|Skiens]]- og [[Drammensvassdraget]].</onlyinclude>
 
Union møtte økonomiske problemer i 1980-årene, og Skotfoss Bruk ble nedlagt i 1986.


==Historikk==
==Historikk==
[[Benjamin Sewell]] og [[Halvor Emil Heyerdahl]] kjøpte [[Skiens Træsliberi]] i 1873 og stiftet selskapet ''Union Co.'' De to hadde planer om en samlet tremasse- og papirfabrikk på [[Smedøya (Skien)|Smedøya]] i [[Skien]]. For å realisere dette fikk de med seg en rekke kapitalsterke investorer. Blant disse finner vi grosserer [[Thomas Sewell]], ingeniør H. I. Brooke, kammerherre H. Løvenskiold og godseier H. C. Mathiesen.  
[[Benjamin Sewell]] og [[Halvor Emil Heyerdahl]] kjøpte [[Skiens Træsliberi]] i 1873 og stiftet selskapet ''Union Co.'' De to hadde planer om en samlet tremasse- og papirfabrikk på [[Smedøya (Skien)|Smedøya]] i [[Skien]]. For å realisere dette fikk de med seg en rekke kapitalsterke investorer. Blant disse finner vi grosserer [[Thomas Sewell (1815–1892)|Thomas Sewell]], ingeniør H. I. Brooke, kammerherre [[Herman Leopoldus Løvenskiold (1739–1799)|Herman Leopoldus Løvenskiold]] og godseier H. C. Mathiesen.  


Benjamin Sewell ble daglig leder for selskapet. Unions første styreformann var den senere statsministeren [[Christian Schweigaard|C. H. Schweigaard]]. I 1875 overtok H. C. Mathiesen som styreformann.
Benjamin Sewell ble daglig leder for selskapet. Unions første styreformann var den senere statsministeren [[Christian Schweigaard|C. H. Schweigaard]]. I 1875 overtok H. C. Mathiesen som styreformann.
Linje 18: Linje 16:
Styret i Union Co. var med på å etablere [[Klosterfossen (fabrikk)|A/S Klosterfossen]] i 1906 med det formål å bygge papirfabrikk på [[Klosterøya (Skien)|Klosterøya]] i Skien. Fra 1900-1917 kjøpte selskapet en rekke treforedlingsbedrifter i Skiensområdet, i [[Drammen]]s- og [[Lågensvassdraget]]. I 1918 skaffet Union Co. seg aksjemajoriteten i [[Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk|A/S Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk]] på [[Ådalsbruk]], og selskapet ekspanderte dermed til [[Glommavassdraget]]. Oppkjøpene sikret selskapet tilgang på råstoff. I 1922 eide Union Co. direkte og indirekte gjennom underselskaper 120 885 mål skog.
Styret i Union Co. var med på å etablere [[Klosterfossen (fabrikk)|A/S Klosterfossen]] i 1906 med det formål å bygge papirfabrikk på [[Klosterøya (Skien)|Klosterøya]] i Skien. Fra 1900-1917 kjøpte selskapet en rekke treforedlingsbedrifter i Skiensområdet, i [[Drammen]]s- og [[Lågensvassdraget]]. I 1918 skaffet Union Co. seg aksjemajoriteten i [[Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk|A/S Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk]] på [[Ådalsbruk]], og selskapet ekspanderte dermed til [[Glommavassdraget]]. Oppkjøpene sikret selskapet tilgang på råstoff. I 1922 eide Union Co. direkte og indirekte gjennom underselskaper 120 885 mål skog.


I 1999 ble Union overtatt av [[Norske Skogindustrier]]. Dette selskapet hadde vært hovedaksjonær i Union Co. siden 1985. Selskapet ble ved overtagelsen omdøpt til ''Norske Skog Union''.  
Union møtte økonomiske problemer i 1980-årene, og Skotfoss Bruk ble nedlagt i 1986. I 1999 ble Union overtatt av [[Norske Skogindustrier]]. Dette selskapet hadde vært hovedaksjonær i Union Co. siden 1985. Selskapet ble ved overtagelsen omdøpt til ''Norske Skog Union''.  


I 1998 fikk fabrikken nytt blekeri i tillegg til at den eksisterende teknologien ble forbedret. Det ble satset stadig mer på bokpapir, og rundt årtusenskiftet var selskapet den fjerde største papirprodusenten i landet med hovedproduksjon av avispapir og pocketbokpapir. Den årlige produksjonskapasiteten var ca. 300 000 tonn.  
I 1998 fikk fabrikken nytt blekeri i tillegg til at den eksisterende teknologien ble forbedret. Det ble satset stadig mer på bokpapir, og rundt årtusenskiftet var selskapet den fjerde største papirprodusenten i landet med hovedproduksjon av avispapir og pocketbokpapir. Den årlige produksjonskapasiteten var ca. 300 000 tonn.  
Linje 38: Linje 36:
[[Kategori:Opphør i 2006]]
[[Kategori:Opphør i 2006]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer