Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
(Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0703 1.jpg|Union Co.s fabrikker i Skien.|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 703. nb.no]<br> N...) |
({{bm}}) |
||
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0703 1.jpg|Union Co.s fabrikker i Skien.|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 703. nb.no]<br> | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0703 1.jpg|Union Co.s fabrikker i Skien.|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 703. nb.no]<br> | ||
Nasjonalbiblioteket}} | Nasjonalbiblioteket}} | ||
'''[[Union Co.]]''' var en tidligere norsk treforedlingsbedrift grunnlagt i 1873 ved [[Damfoss]] i [[Skienselva]] av den norsk-britiske ingeniøren [[Benjamin Sewell]]. Fabrikken omfattet opprinnelig tresliperi og papirfabrikk, senere også sulfittcellulosefabrikk. Union anla i 1890 [[Skotfoss Bruk]] i Skien med sagbruk, tresliperi, papirfabrikk og kraftverk, og bedriften ble ledende innen norsk treforedling. Union Co. eide helt eller delvis flere andre norske treforedlingsfabrikker over lang tid, samt kraftverk i [[Skiensvassdraget|Skiens]]- og [[Drammensvassdraget]]. | '''[[Union Co.]]''' var en tidligere norsk treforedlingsbedrift grunnlagt i 1873 ved [[Damfoss]] i [[Skienselva]] av den norsk-britiske ingeniøren [[Benjamin Sewell]]. Fabrikken omfattet opprinnelig tresliperi og papirfabrikk, senere også sulfittcellulosefabrikk. Union anla i 1890 [[Skotfoss Bruk]] i Skien med sagbruk, tresliperi, papirfabrikk og kraftverk, og bedriften ble ledende innen norsk treforedling. Union Co. eide helt eller delvis flere andre norske treforedlingsfabrikker over lang tid, samt kraftverk i [[Skiensvassdraget|Skiens]]- og [[Drammensvassdraget]].</onlyinclude> | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
[[Benjamin Sewell]] og [[Halvor Emil Heyerdahl]] kjøpte [[Skiens Træsliberi]] i 1873 og stiftet selskapet ''Union Co.'' De to hadde planer om en samlet tremasse- og papirfabrikk på [[Smedøya (Skien)|Smedøya]] i [[Skien]]. For å realisere dette fikk de med seg en rekke kapitalsterke investorer. Blant disse finner vi grosserer [[Thomas Sewell]], ingeniør H. I. Brooke, kammerherre | [[Benjamin Sewell]] og [[Halvor Emil Heyerdahl]] kjøpte [[Skiens Træsliberi]] i 1873 og stiftet selskapet ''Union Co.'' De to hadde planer om en samlet tremasse- og papirfabrikk på [[Smedøya (Skien)|Smedøya]] i [[Skien]]. For å realisere dette fikk de med seg en rekke kapitalsterke investorer. Blant disse finner vi grosserer [[Thomas Sewell (1815–1892)|Thomas Sewell]], ingeniør H. I. Brooke, kammerherre [[Herman Leopoldus Løvenskiold (1739–1799)|Herman Leopoldus Løvenskiold]] og godseier H. C. Mathiesen. | ||
Benjamin Sewell ble daglig leder for selskapet. Unions første styreformann var den senere statsministeren [[Christian Schweigaard|C. H. Schweigaard]]. I 1875 overtok H. C. Mathiesen som styreformann. | Benjamin Sewell ble daglig leder for selskapet. Unions første styreformann var den senere statsministeren [[Christian Schweigaard|C. H. Schweigaard]]. I 1875 overtok H. C. Mathiesen som styreformann. | ||
Linje 18: | Linje 16: | ||
Styret i Union Co. var med på å etablere [[Klosterfossen (fabrikk)|A/S Klosterfossen]] i 1906 med det formål å bygge papirfabrikk på [[Klosterøya (Skien)|Klosterøya]] i Skien. Fra 1900-1917 kjøpte selskapet en rekke treforedlingsbedrifter i Skiensområdet, i [[Drammen]]s- og [[Lågensvassdraget]]. I 1918 skaffet Union Co. seg aksjemajoriteten i [[Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk|A/S Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk]] på [[Ådalsbruk]], og selskapet ekspanderte dermed til [[Glommavassdraget]]. Oppkjøpene sikret selskapet tilgang på råstoff. I 1922 eide Union Co. direkte og indirekte gjennom underselskaper 120 885 mål skog. | Styret i Union Co. var med på å etablere [[Klosterfossen (fabrikk)|A/S Klosterfossen]] i 1906 med det formål å bygge papirfabrikk på [[Klosterøya (Skien)|Klosterøya]] i Skien. Fra 1900-1917 kjøpte selskapet en rekke treforedlingsbedrifter i Skiensområdet, i [[Drammen]]s- og [[Lågensvassdraget]]. I 1918 skaffet Union Co. seg aksjemajoriteten i [[Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk|A/S Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk]] på [[Ådalsbruk]], og selskapet ekspanderte dermed til [[Glommavassdraget]]. Oppkjøpene sikret selskapet tilgang på råstoff. I 1922 eide Union Co. direkte og indirekte gjennom underselskaper 120 885 mål skog. | ||
I 1999 ble Union overtatt av [[Norske Skogindustrier]]. Dette selskapet hadde vært hovedaksjonær i Union Co. siden 1985. Selskapet ble ved overtagelsen omdøpt til ''Norske Skog Union''. | Union møtte økonomiske problemer i 1980-årene, og Skotfoss Bruk ble nedlagt i 1986. I 1999 ble Union overtatt av [[Norske Skogindustrier]]. Dette selskapet hadde vært hovedaksjonær i Union Co. siden 1985. Selskapet ble ved overtagelsen omdøpt til ''Norske Skog Union''. | ||
I 1998 fikk fabrikken nytt blekeri i tillegg til at den eksisterende teknologien ble forbedret. Det ble satset stadig mer på bokpapir, og rundt årtusenskiftet var selskapet den fjerde største papirprodusenten i landet med hovedproduksjon av avispapir og pocketbokpapir. Den årlige produksjonskapasiteten var ca. 300 000 tonn. | I 1998 fikk fabrikken nytt blekeri i tillegg til at den eksisterende teknologien ble forbedret. Det ble satset stadig mer på bokpapir, og rundt årtusenskiftet var selskapet den fjerde største papirprodusenten i landet med hovedproduksjon av avispapir og pocketbokpapir. Den årlige produksjonskapasiteten var ca. 300 000 tonn. | ||
Linje 38: | Linje 36: | ||
[[Kategori:Opphør i 2006]] | [[Kategori:Opphør i 2006]] | ||
[[Kategori:Telemarksarkivet]] | [[Kategori:Telemarksarkivet]] | ||
{{bm}} |