Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Unionsoppløsningen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
korr.
m (→Forhandlinger: pirk) |
(korr.) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Noen saker skiller seg ut som spesielt viktige i tiden fram mot oppløsningen: | Noen saker skiller seg ut som spesielt viktige i tiden fram mot oppløsningen: | ||
* Innføringen av parlamentarisme: [[Stortinget]] krevde at regjeringen måtte stå til ansvar for nasjonalforsamlingen, og dette prinsippet ble innført i [[1884]]. Det ble en viktig sedvane i det norske styresettet, først i [[2007]] ble parlamentarismen tatt inn i [[Grunnloven]]. | * Innføringen av [[parlamentarisme]]: [[Stortinget]] krevde at regjeringen måtte stå til ansvar for nasjonalforsamlingen, og dette prinsippet ble innført i [[1884]] som følge av [[statsrådsaken]]. Det ble en viktig sedvane i det norske styresettet, men først i [[2007]] ble parlamentarismen tatt inn i [[Grunnloven]]. | ||
* Flaggsaken: Unionsflagget fra [[1844]] var populært da det kom, fordi det markerte sidestilling mellom nasjonene. Men fra [[1879]] pågikk en kamp for å få et rent, norsk flagg. Dette ble innført av Stortinget etter press fra [[Venstre]] i [[1898]], uten kongens sanksjon. | * Flaggsaken: Unionsflagget fra [[1844]] var populært da det kom, fordi det markerte sidestilling mellom nasjonene. Men fra [[1879]] pågikk en kamp for å få et rent, norsk flagg. Dette ble innført av Stortinget etter press fra [[Venstre]] i [[1898]], uten kongens sanksjon. | ||
* Konsulatsaken: Unionen hadde felles konsulater. Men de som trengte hjelp var oftest norske skip og sjømenn, og mange mente at konsulene ikke strakk seg langt nok for å bistå dem. I rettferdighetens navn må det påpekes at flertallet av konsuler var norske, men saken var allikevel en verkebyll mellom Norge og Sverige, og ble brukt som påskudd for å oppløse unionen. | * Konsulatsaken: Unionen hadde felles konsulater. Men de som trengte hjelp var oftest norske skip og sjømenn, og mange mente at konsulene ikke strakk seg langt nok for å bistå dem. I rettferdighetens navn må det påpekes at flertallet av konsuler var norske, men saken var allikevel en verkebyll mellom Norge og Sverige, og ble brukt som påskudd for å oppløse unionen. | ||
==Oppløsningsvedtaket== | ==Oppløsningsvedtaket== | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Våren 1905 vedtok Stortinget for tredje gang å opprette et eget, norsk konsulatvesen. Kong [[Oscar II]] hadde to ganger brukt sin vetorett, og hadde nå ikke lenger mulighet til å motsette seg sanksjonering. | Våren 1905 vedtok Stortinget for tredje gang å opprette et eget, norsk konsulatvesen. Kong [[Oscar II]] hadde to ganger brukt sin vetorett, og hadde nå ikke lenger mulighet til å motsette seg sanksjonering. | ||
I norsk statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905 leverte statsminister i Stockholm [[Jørgen Løvland]] regjeringen Christian Michelsens avskjedssøknad til kong [[Oscar II]], som følge av at kongen nektet å sanksjonere loven om eget norsk konsulatvesen. Kongen nektet å akseptere regjeringens avskjedsøknad, da han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering. Løvland fastholdt regjeringens avskjedssøknad. Regjeringen meddelte | I norsk statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905 leverte [[Norges statsminister i Stockholm|statsminister i Stockholm]] [[Jørgen Løvland]] regjeringen Christian Michelsens avskjedssøknad til kong [[Oscar II]], som følge av at kongen nektet å sanksjonere loven om eget norsk konsulatvesen. Kongen nektet å akseptere regjeringens avskjedsøknad, da han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering. Løvland fastholdt regjeringens avskjedssøknad. Regjeringen meddelte i stortingsmøte 7. juni 1905 at regjeringen nedla sine embeter. Stortinget bemyndiget Statsrådets medlemmer til inntil videre å utøve den myndighet som kongen er tillagt etter norsk lov, med de endringer som fulgte av at personalunionen med Sverige var oppløst ved at kongen hadde opphørt å fungere som norsk monark. | ||
Dette medførte en kraftig svensk reaksjon. Norge hadde opprustet grensefestningene kraftig, blant annet med [[Glommalinjen]], men svenske militære ledere mente at dette ikke var noe hinder for en invasjon. | Dette medførte en kraftig svensk reaksjon. Norge hadde opprustet grensefestningene kraftig, blant annet med [[Glommalinjen]], men svenske militære ledere mente at dette ikke var noe hinder for en invasjon. | ||
==Folkeavstemning== | ==Folkeavstemning== | ||
{{utdypende artikkel|Folkeavstemningen om unionsoppløsningen}} | |||
Krig ble i første omgang unngått ved at den svenske Riksdagen krevde en folkeavstemning. Stortinget kom dem i forkjøpet, ved å annonsere avstemningen før den formelle henvendelsen kom. Dermed kunne man stille folket spørsmål om de ville godkjenne det som allerede hadde skjedd, og ikke spørre om de ønsket å oppløse en eksisterende union. | Krig ble i første omgang unngått ved at den svenske Riksdagen krevde en folkeavstemning. Stortinget kom dem i forkjøpet, ved å annonsere avstemningen før den formelle henvendelsen kom. Dermed kunne man stille folket spørsmål om de ville godkjenne det som allerede hadde skjedd, og ikke spørre om de ønsket å oppløse en eksisterende union. | ||
| Linje 42: | Linje 44: | ||
==Uavhengighetsdagen== | ==Uavhengighetsdagen== | ||
{{thumb|Fredsmonument Karlstad 2013.JPG|Dette fredsmonumentet ble reist på torget i Karlstad i 1955, 50 år etter unionsoppløsningen.|Stig Rune Pedersen (2013)}} | {{thumb|Fredsmonument Karlstad 2013.JPG|Dette fredsmonumentet ble reist på torget i Karlstad i 1955, 50 år etter unionsoppløsningen.|Stig Rune Pedersen (2013)}} | ||
7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var 7. juni [[2005]] | 7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var ved hundreårsmarkeringen 7. juni [[2005]] da det var en rekke kulturarrangementer og en parade i [[Oslo]]. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen|Unionsoppløsningen|nb}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen|Unionsoppløsningen|nb}} | ||
*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi] | *[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi] | ||
*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget. | |||
[[kategori:Unionsoppløsninga| ]] | [[kategori:Unionsoppløsninga| ]] | ||