Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Munchs monumentale malerier regnes som noen av de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Hovedmaleriene regnes gjerne å være «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre maleriene er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]]. | Munchs monumentale malerier regnes som noen av de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Hovedmaleriene regnes gjerne å være «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre maleriene er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]]. | ||
I [[1943]] ble Aulaen skadet i en den såkalte [[Aula-brannen]]. Skadene var ikke store da brannen raskt ble slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett i dette, det var | I [[1943]] ble Aulaen skadet i en den såkalte [[Aula-brannen]]. Skadene var ikke store da brannen raskt ble slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett i dette, i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)|Petter Moen]]. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da [[Westphalens forlis i 1944|fangeskipet]] han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at Universitetet ble stengt og at mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte. | ||
Aulaen brukes til forskjellige arrangementer, og er Universitetets viktigste konsert- og festsal. I årene [[1947]] til [[1989]] ble [[Nobels fredspris]] delt ut i Aulaen. Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula. | Aulaen brukes til forskjellige arrangementer, og er Universitetets viktigste konsert- og festsal. I årene [[1947]] til [[1989]] ble [[Nobels fredspris]] delt ut i Aulaen. Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula. | ||