Universitetets aula: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Mellomtitler)
Linje 3: Linje 3:
'''[[Universitetets aula]]''' er et tilbygg til [[Domus Media]], en av [[Universitetet i Oslo]]s opprinnelige bygninger i [[Oslo sentrum]]. Den sto ferdig i [[1911]] i forbindelse med Universitetets hundreårsjubileum. Arkitekter var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. Til tohundreårsjubileet i [[2011]] ble Aulaen restaurert.
'''[[Universitetets aula]]''' er et tilbygg til [[Domus Media]], en av [[Universitetet i Oslo]]s opprinnelige bygninger i [[Oslo sentrum]]. Den sto ferdig i [[1911]] i forbindelse med Universitetets hundreårsjubileum. Arkitekter var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. Til tohundreårsjubileet i [[2011]] ble Aulaen restaurert.


== Utsmykning ==
Det ble noen år før Aulaen sto ferdig utlyst en konkurranse for å få dekorert veggene. Det sto etterhvert mellom [[Emanuel Vigeland]] og [[Edvard Munch]]. Sistnevnte hadde i [[1909]] blitt utestengt fra konkurransen, men fikk så lov til å være med igjen og leverte utkast som må ha imponert deler av juryen. Problemet var at Vigeland tydelig var Universitetets ønske, og ved jubileumsfeiringen måtte man i stedet kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til denne tapeten, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.  
Det ble noen år før Aulaen sto ferdig utlyst en konkurranse for å få dekorert veggene. Det sto etterhvert mellom [[Emanuel Vigeland]] og [[Edvard Munch]]. Sistnevnte hadde i [[1909]] blitt utestengt fra konkurransen, men fikk så lov til å være med igjen og leverte utkast som må ha imponert deler av juryen. Problemet var at Vigeland tydelig var Universitetets ønske, og ved jubileumsfeiringen måtte man i stedet kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til denne tapeten, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.  


Munchs monumentale malerier regnes som noen av de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Hovedmaleriene regnes gjerne å være «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre maleriene er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].
Munchs monumentale malerier regnes som noen av de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Hovedmaleriene regnes gjerne å være «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre maleriene er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].


== Aula-brannen ==
I [[1943]] ble Aulaen skadet i en den såkalte [[Aula-brannen]]. Skadene var ikke store da brannen raskt ble slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett i dette, i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)|Petter Moen]]. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da [[Westphalens forlis i 1944|fangeskipet]] han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at Universitetet ble stengt og at mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.
I [[1943]] ble Aulaen skadet i en den såkalte [[Aula-brannen]]. Skadene var ikke store da brannen raskt ble slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett i dette, i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)|Petter Moen]]. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da [[Westphalens forlis i 1944|fangeskipet]] han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at Universitetet ble stengt og at mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.


== Konsert- og festsal ==
Aulaen brukes til forskjellige arrangementer, og er Universitetets viktigste konsert- og festsal. I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I årene [[1947]] til [[1989]] ble [[Nobels fredspris]] delt ut i Aulaen. Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.  
Aulaen brukes til forskjellige arrangementer, og er Universitetets viktigste konsert- og festsal. I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I årene [[1947]] til [[1989]] ble [[Nobels fredspris]] delt ut i Aulaen. Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.  


Linje 14: Linje 17:


* [http://www.uio.no/om/kultur/kunst/aulaen/ Edvard Munch i Aulaen] på UiOs hjemmeside, hentet 2013-01-23
* [http://www.uio.no/om/kultur/kunst/aulaen/ Edvard Munch i Aulaen] på UiOs hjemmeside, hentet 2013-01-23
* «Universitetet i Oslo» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* «Universitetet i Oslo» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010''
* [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23
* [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23



Sideversjonen fra 27. nov. 2020 kl. 15:21

Universitetets aula under et møte i 1952.
Foto: Leif Ørnelund
Universitetets aula fotografert i 2013.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Universitetets aula er et tilbygg til Domus Media, en av Universitetet i Oslos opprinnelige bygninger i Oslo sentrum. Den sto ferdig i 1911 i forbindelse med Universitetets hundreårsjubileum. Arkitekter var Harald Bødtker og Holger Sinding-Larsen. Til tohundreårsjubileet i 2011 ble Aulaen restaurert.

Utsmykning

Det ble noen år før Aulaen sto ferdig utlyst en konkurranse for å få dekorert veggene. Det sto etterhvert mellom Emanuel Vigeland og Edvard Munch. Sistnevnte hadde i 1909 blitt utestengt fra konkurransen, men fikk så lov til å være med igjen og leverte utkast som må ha imponert deler av juryen. Problemet var at Vigeland tydelig var Universitetets ønske, og ved jubileumsfeiringen måtte man i stedet kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til denne tapeten, og det drøyde helt til 1916 før man endelig fikk tatt en avgjørelse. Jens Thiis fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.

Munchs monumentale malerier regnes som noen av de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Hovedmaleriene regnes gjerne å være «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre maleriene er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i 2011.

Aula-brannen

I 1943 ble Aulaen skadet i en den såkalte Aula-brannen. Skadene var ikke store da brannen raskt ble slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett i dette, i 1993, ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var Petter Moen. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da fangeskipet han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i 1944. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at Universitetet ble stengt og at mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.

Konsert- og festsal

Aulaen brukes til forskjellige arrangementer, og er Universitetets viktigste konsert- og festsal. I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for Filharmonisk Selskaps Orkester. I årene 1947 til 1989 ble Nobels fredspris delt ut i Aulaen. Bisettelsen av Fridtjof Nansen 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.

Kilder

Galleri

Koordinater: 59.91534° N 10.73514° Ø