Universitetets aula: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(koordinater)
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Universitetets aula 1952 Ørnelund OB.Ø52 0959.jpg|Universitetets aula under et møte i 1952. {{byline|Leif Ørnelund}}}}
{{thumb|Universitetets aula 1952 Ørnelund OB.Ø52 0959.jpg|Universitetets aula under et møte i 1952. {{byline|Leif Ørnelund}}}}
{{thumb høyre| Universitetets aula Oslo 2013 .jpg|Universitetets aula fotografert i 2013. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
{{thumb|Universitetets aula Oslo 2013 .jpg|Universitetets aula fotografert i 2013. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
'''[[Universitetets aula]]''' er et tilbygg til [[Domus Media]], en av [[Universitetet i Oslo]]s opprinnelige bygninger i [[Oslo sentrum]]. Den sto ferdig i [[1911]] i forbindelse med Universitetets hundreårsjubileum. Arkitekter var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. Til tohundreårsjubileet i [[2011]] ble Aulaen restaurert.
'''[[Universitetets aula]]''' er et tilbygg til [[Domus Media]], en av [[Universitetet i Oslo]]s opprinnelige bygninger i [[Oslo sentrum]]. Den sto ferdig i [[1911]] i forbindelse med Universitetets hundreårsjubileum. Arkitekter var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. Til tohundreårsjubileet i [[2011]] ble Aulaen restaurert.


Det ble noen år før Aulaen sto ferdig utlyst en konkurranse for å få dekorert veggene. Det sto etterhvert mellom [[Emanuel Vigeland]] og [[Edvard Munch]]. Sistnevnte hadde i [[1909]] blitt utestengt fra konkurransen, men fikk så lov til å være med igjen og leverte utkast som må ha imponert deler av juryen. Problemet var at Vigeland tydelig var Universitetets ønske, og ved jubileumsfeiringen måtte man i stedet kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til denne tapeten, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.  
== Utsmykning ==
I [[1909]] kunngjorde byggekomitéen en konkurranse om utsmykning av veggene til den kommende aulaen. 22 kunstnere meldte sin interesse, men i første omgang ble bare en håndfull invitert til å levere utkast, blant dem [[Emanuel Vigeland]], som var arkitektenes favoritt. Etter lang dragkamp åpnet imidlertid komitéen opp for flere, og [[Edvard Munch (1863–1944)|Edvard Munch]], som ikke var blitt valgt ut i første runde, ble tatt inn i varmen igjen og invitert til å levere utkast. Munch var favoritten til jurymedlem og direktør for Nasjonalgalleriet, [[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]].


Munchs monumentale malerier regnes som noen av de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Hovedmaleriene regnes gjerne å være «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre maleriene er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].
Prosessen rundt utsmykningen tok imidlertid så lang tid at man ved jubileumsfeiringen måtte  kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til dette tapetet, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.


I [[1943]] ble Aulaen skadet i en den såkalte [[Aula-brannen]]. Skadene var ikke store da brannen raskt ble slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett i dette, det var en kommunistisk motstandsgruppe som av uklare grunner hadde antent brannen. Den umiddelbare konsekvensen var at Universitetet ble stengt og at mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.
Munchs monumentale malerier regnes blant de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Som hovedmalerier regnes gjerne «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].


Aulaen brukes til forskjellige arrangementer, og er Universitetets viktigste konsert- og festsal. I årene [[1947]] til [[1989]] ble [[Nobels fredspris]] delt ut i Aulaen. Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.  
== Aula-brannen i 1943 ==
I [[1943]] ble aulaen skadet av [[Aula-brannen|brann]]. Skadene ble ikke store, for brannen ble raskt slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett, og i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det fram at det var fire menn sto bak og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)|Petter Moen]], redaktør for [[London-Nytt]], som gikk ned med fangeskipet [[Westphalens forlis i 1944|Westphahlen]] i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at universitetet ble stengt, og mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.
 
== Konsert- og festsal ==
Aulaen skulle fylle mange funksjoner - i forbindelse med universitetets forskjellige festarrangementer, selvsagt, men allerede første året ble salen også åpnet for eksterne. Det ble arrangert foredrag i folkeopplysningens tegn og ikke minst konserter. Aulaen trakk fra starten mange store navn, både utenlandske og norske, og kvalitetskravene var høye. 
 
Fram til vi fikk en bred og fullverdig musikkutdannelse i Norge, var debutantvesenet viktig, og det å ha debutert i Aulaen var et kvalitetsstempel. En solokonsert der ble en slags mesterprøve, som stilte musikeren i kritikernes og konsertarrangørenes søkelys. 
 
I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for [[Filharmonisk Selskaps Orkester]].
 
I årene [[1947]] til [[1989]] ble [[Nobels fredspris]] delt ut i Aulaen.
 
Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.  


==Kilder==
==Kilder==


* [http://www.uio.no/om/kultur/kunst/aulaen/ Edvard Munch i Aulaen] på UiOs hjemmeside, hentet 2013-01-23
* [http://www.uio.no/om/kultur/kunst/aulaen/ Edvard Munch i Aulaen] på UiOs hjemmeside, hentet 2013-01-23
* «Universitetet i Oslo» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* Munch, Edvard: ''Munchs laboratorium''. Utg. Munch-museet. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018041648143}}.
* «Universitetet i Oslo» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010''
* [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23
* [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23
* Vollsnes, Arvid O.: ''Universitetets aula''. Utg. Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031306029}}.


== Galleri ==
== Galleri ==
Linje 25: Linje 40:
[[Kategori:Universitetet i Oslo|Aulaen]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo|Aulaen]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Edvard Munch]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:bygninger fra 1910-åra]]
[[Kategori:bygninger fra 1910-åra]]
{{artikkelkoord|59.91534|N|10.73514|Ø}}
{{artikkelkoord|59.91534|N|10.73514|Ø}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 16:04

Universitetets aula under et møte i 1952.
Foto: Leif Ørnelund
Universitetets aula fotografert i 2013.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Universitetets aula er et tilbygg til Domus Media, en av Universitetet i Oslos opprinnelige bygninger i Oslo sentrum. Den sto ferdig i 1911 i forbindelse med Universitetets hundreårsjubileum. Arkitekter var Harald Bødtker og Holger Sinding-Larsen. Til tohundreårsjubileet i 2011 ble Aulaen restaurert.

Utsmykning

I 1909 kunngjorde byggekomitéen en konkurranse om utsmykning av veggene til den kommende aulaen. 22 kunstnere meldte sin interesse, men i første omgang ble bare en håndfull invitert til å levere utkast, blant dem Emanuel Vigeland, som var arkitektenes favoritt. Etter lang dragkamp åpnet imidlertid komitéen opp for flere, og Edvard Munch, som ikke var blitt valgt ut i første runde, ble tatt inn i varmen igjen og invitert til å levere utkast. Munch var favoritten til jurymedlem og direktør for Nasjonalgalleriet, Jens Thiis.

Prosessen rundt utsmykningen tok imidlertid så lang tid at man ved jubileumsfeiringen måtte kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til dette tapetet, og det drøyde helt til 1916 før man endelig fikk tatt en avgjørelse. Jens Thiis fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.

Munchs monumentale malerier regnes blant de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Som hovedmalerier regnes gjerne «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i 2011.

Aula-brannen i 1943

I 1943 ble aulaen skadet av brann. Skadene ble ikke store, for brannen ble raskt slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett, og i 1993, ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det fram at det var fire menn sto bak og at lederen var Petter Moen, redaktør for London-Nytt, som gikk ned med fangeskipet Westphahlen i 1944. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at universitetet ble stengt, og mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.

Konsert- og festsal

Aulaen skulle fylle mange funksjoner - i forbindelse med universitetets forskjellige festarrangementer, selvsagt, men allerede første året ble salen også åpnet for eksterne. Det ble arrangert foredrag i folkeopplysningens tegn og ikke minst konserter. Aulaen trakk fra starten mange store navn, både utenlandske og norske, og kvalitetskravene var høye.

Fram til vi fikk en bred og fullverdig musikkutdannelse i Norge, var debutantvesenet viktig, og det å ha debutert i Aulaen var et kvalitetsstempel. En solokonsert der ble en slags mesterprøve, som stilte musikeren i kritikernes og konsertarrangørenes søkelys.

I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for Filharmonisk Selskaps Orkester.

I årene 1947 til 1989 ble Nobels fredspris delt ut i Aulaen.

Bisettelsen av Fridtjof Nansen 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.

Kilder

Galleri

Koordinater: 59.91534° N 10.73514° Ø