Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Universitetets aula 1952 Ørnelund OB.Ø52 0959.jpg|Universitetets aula under et møte i 1952. {{byline|Leif Ørnelund}}}} | {{thumb høyre|Universitetets aula 1952 Ørnelund OB.Ø52 0959.jpg|Universitetets aula under et møte i 1952. {{byline|Leif Ørnelund}}}} | ||
{{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 19 mai 1930 Nansen.JPG|Faksimile fra Aftenposten: [[Fridtjof Nansen]] ble bisatt fra Universitetets aula 17. mai 1930.}} | {{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 19 mai 1930 Nansen.JPG|Faksimile fra Aftenposten: [[Fridtjof Nansen]] ble bisatt fra Universitetets aula 17. mai 1930.}} | ||
'''[[Universitetets aula]]''' er et tilbygg til [[Domus Media]], en av [[Universitetet i Oslo]]s opprinnelige bygninger i [[Oslo sentrum]]. Den sto ferdig i [[1911]] | '''[[Universitetets aula]]''' er et tilbygg til [[Domus Media]], en av [[Universitetet i Oslo]]s opprinnelige bygninger i [[Oslo sentrum]]. Den sto ferdig i [[1911]] i forbindelse med Universitetets hundreårsjubileum. Arkitekter var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. Til tohundreårsjubileet i [[2011]] ble Aulaen restaurert. | ||
Det ble noen år før Aulaen sto ferdig utlyst en konkurranse for å få dekorert veggene. Det sto etterhvert mellom [[Emanuel Vigeland]] og [[Edvard Munch]]. Sistnevnte hadde i [[1909]] blitt utestengt fra konkurransen, men fikk så lov til å være med igjen og leverte utkast som må ha imponert deler av juryen. Problemet var at Vigeland tydelig var Universitetets ønske, og ved jubileumsfeiringen måtte man i stedet kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til denne tapeten, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet. | Det ble noen år før Aulaen sto ferdig utlyst en konkurranse for å få dekorert veggene. Det sto etterhvert mellom [[Emanuel Vigeland]] og [[Edvard Munch]]. Sistnevnte hadde i [[1909]] blitt utestengt fra konkurransen, men fikk så lov til å være med igjen og leverte utkast som må ha imponert deler av juryen. Problemet var at Vigeland tydelig var Universitetets ønske, og ved jubileumsfeiringen måtte man i stedet kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til denne tapeten, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet. | ||