Uranienborg (Oppegård): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 48: Linje 48:
I 1913 utvidet Amundsen eiendommen ved å kjøpte resten av Rødsten på oversiden av Uranienborg, og broren Leon flyttet med sin familie i huset på Rødsten som beholdt dette navnet.
I 1913 utvidet Amundsen eiendommen ved å kjøpte resten av Rødsten på oversiden av Uranienborg, og broren Leon flyttet med sin familie i huset på Rødsten som beholdt dette navnet.


Da Amundsen fikk store økonomiske problemer, ble eiendommen kjøpt i 1923 av to av hans støttespillere [[Fredrik Herman Gade (1871–1943)|Fredrik Herman Gade]] og [[Peder Christophersen (1845–1930)|Dom Peder Christophersen]] slik at han kunne bli boende.
Allerede den gang vurderte Amundsen å selge eiendommer for å skaffe midler til ekspedisjonene og bøte på en trang økonomi, men det kom ikke noe ut av det. I 1916 ble eiendommen annonsert til salgs i to måneder, uten at noe salg ble gjennomført. Selv flyttet da Amundsen til en leilighet i en nyoppført gård i Thomas Heftyes gate 60, hvor han bodde i to år mens han planla den kommende nordpolekspedisjonen og byggingen av [[«Maud» (polarskip)|«Maud»]].  


De to eierne ga eiendommen i gave til staten i 1933,  og allerede i 1935, syv år etter polarheltens død, ble huset gjort om til museum.
Han reiste ut i 1918, og da han kom hjem i 1922 flyttet han tilbake til Uranienborg, sammen med sine to adoptivdøtre [[Kakonitta]] og [[Camilla Carpingdale]] som han møtte i Sibir. I årene 1922-24 bodde jentene på Svartskog og gikk på [[Bålerud skole]]. I 1924 gikk Amundsen imidlertid konkurs og jentene ble sendt til Camillas familie i Canada.
Da Amundsen fikk store økonomiske problemer, ble eiendommen kjøpt i 1923 av konsul Niels Gudde med både innbo og løsøre for 60 000 kroner.  Han skal ha vært en stråmann for søsteren Kristine Elisabeth Bennett som var rikt gift i England og som hadde på denne tiden et kjæresteforhold til Amundsen. Verken hun eller broren gjorde noen gang krav på eiendommen, og det hersket forvirring og hvem som eide hva da Amundsen i septemberåret etter gikk konkurs, og eiendommen gikk inn i konkursboet.
 
I 1926 ble eiendommen kjøpt av konkursboet av to av hans støttespillere [[Fredrik Herman Gade (1871–1943)|Fredrik Herman Gade]] og [[Peder Christophersen (1845–1930)|Dom Peder Christophersen]] slik at han kunne bli boende da de formelt forærte ham bruksretten.
 
Da Amundsen døde i 1928 satt de to eierene med eiendommen, og denne ble gitt i gave til staten i 1933. Allerede i 1935, syv år etter polarheltens død, ble huset gjort om til museum.


== Fredning ==
== Fredning ==
Skribenter
87 027

redigeringer