Uranienborg (Oppegård): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»)
 
(16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under samarbeid}}
{{Infoboks bygning
{{Infoboks bygning
| navn          = Uranienborg
| navn          = Uranienborg
Linje 9: Linje 8:
| omtalt        =  
| omtalt        =  
| eier1        = [[Roald Amundsen]]
| eier1        = [[Roald Amundsen]]
| eier2        = [[Fredrik Herman Gade (1871–1943)|Fredrik Herman Gade]]<br>[[Peder Christophersen (1845–1930)|Dom Peder Christophersen]]
| eier2        = [[Fredrik Herman Gade (1871–1943)|Fredrik Herman Gade]]<br>[[Peder Christophersen (1845–1930)|«Don Pedro» Christophersen]]
| eier3        = Staten
| eier3        = Staten
| arkitekt      = Fridtjov Grann-Meyer
| arkitekt      = Fridtjov Grann-Meyer
Linje 27: Linje 26:
| diverse      =
| diverse      =
}}
}}
{{thumb|Roald Amundsens hjem i Oppegård 2012.jpg|Uranienborg|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
'''[[Uranienborg (Oppegård)|Uranienborg]]''' er en eiendom ved [[Bålerud brygge]] i [[Svartskog]] som fikk dette navnet etter at [[Roald Amundsen]] kjøpte stedet i 1908 og ga det navn etter barndomshjemmet i [[Oslo|Kristiania]]. Eiendommen er i dag en del av [[Follo museum]].
'''[[Uranienborg (Oppegård)|Uranienborg]]''' er en eiendom ved [[Bålerud brygge]] i [[Svartskog]] som fikk dette navnet etter at [[Roald Amundsen]] kjøpte stedet i 1908 og ga det navn etter barndomshjemmet i [[Oslo|Kristiania]]. Eiendommen er i dag en del av [[Follo museum]].


Linje 42: Linje 40:
=== Uranienborg ===
=== Uranienborg ===
{{thumb|Uranienborg gårdsplass.png|Området foran hovedhuset, med brygga og badehuset til venstre, hovedhuset til høyre med uthuset.|Øivind Møller Bakken/[[Museene i Akershus]]|2008}}
{{thumb|Uranienborg gårdsplass.png|Området foran hovedhuset, med brygga og badehuset til venstre, hovedhuset til høyre med uthuset.|Øivind Møller Bakken/[[Museene i Akershus]]|2008}}
Roald Amundsen kjøpte dagens eiendom (den gang gnr 35/62) som da samtidig ble skilt ut fra Rødsten nedre. Amundsen ga stedet navn etter barndomshjemmet i Kristiania, som var en liten trevilla, oppført 1851 som del av løkka [[Frydendal (løkke)|Frydendal]], også kalt Lille Uranienborg som lå i [[Uranienborgveien]] 9. Amundsen fikk utvidet huset ytterligere, med verandaen mot sjøen som ble bygget inn og med en tretrapp på utsiden, et mindre tilbygg utenfor kjøkkenet med trapp ned til en kjeller, og et tilbygg ved husets østside.
Roald Amundsen kjøpte dagens eiendom (den gang gnr 35/62) som da samtidig ble skilt ut fra Rødsten nedre. Amundsen ga stedet navn etter barndomshjemmet i Kristiania, som var en liten murvilla, oppført 1851 som del av løkka [[Frydendal (Uranienborg)|Frydendal]], også kalt Lille Uranienborg som lå i [[Uranienborgveien]] 9. Amundsen fikk utvidet huset ytterligere, med verandaen mot sjøen som ble bygget inn og med en tretrapp på utsiden, et mindre tilbygg utenfor kjøkkenet med trapp ned til en kjeller, og et tilbygg ved husets østside.


Amundsen fikk byttet ut gulv og tak, satt inn nye vinduer og dører og oppgradert badet. Blant annet ble det installert en saltvannspumpe som trykkpumpet sjøvann inn på badeværelset for Amundsens morgenbad. Også området rundt huset ble bearbeidet, planert og beplantet med roser i hagen.  
Amundsen fikk byttet ut gulv og tak, satt inn nye vinduer og dører og oppgradert badet. Blant annet ble det installert en saltvannspumpe som trykkpumpet sjøvann inn på badeværelset for Amundsens morgenbad. Også området rundt huset ble bearbeidet, planert og beplantet med roser i hagen.  
Linje 56: Linje 54:
Da Amundsen fikk store økonomiske problemer, ble eiendommen kjøpt i 1923 av konsul Niels Gudde med både innbo og løsøre for 60&nbsp;000 kroner.  Han skal ha vært en stråmann for søsteren Kristine Elisabeth Bennett som var rikt gift i England og som hadde på denne tiden et kjæresteforhold til Amundsen. Verken hun eller broren gjorde noen gang krav på eiendommen, og det hersket forvirring og hvem som eide hva da Amundsen i septemberåret etter gikk konkurs, og eiendommen gikk inn i konkursboet.
Da Amundsen fikk store økonomiske problemer, ble eiendommen kjøpt i 1923 av konsul Niels Gudde med både innbo og løsøre for 60&nbsp;000 kroner.  Han skal ha vært en stråmann for søsteren Kristine Elisabeth Bennett som var rikt gift i England og som hadde på denne tiden et kjæresteforhold til Amundsen. Verken hun eller broren gjorde noen gang krav på eiendommen, og det hersket forvirring og hvem som eide hva da Amundsen i septemberåret etter gikk konkurs, og eiendommen gikk inn i konkursboet.


I 1926 ble eiendommen kjøpt av konkursboet av to av hans støttespillere [[Fredrik Herman Gade (1871–1943)|Fredrik Herman Gade]] og [[Peder Christophersen (1845–1930)|«Dom Peder» Christophersen]] slik at han kunne bli boende da de formelt forærte ham bruksretten.
I 1926 ble eiendommen kjøpt av konkursboet av to av hans støttespillere [[Fredrik Herman Gade (1871–1943)|Fredrik Herman Gade]] og [[Peder Christophersen (1845–1930)|«Don Pedro» Christophersen]] slik at han kunne bli boende da de formelt forærte ham bruksretten.


Da Amundsen døde i 1928 satt de to eierne med eiendommen, og denne ble gitt i gave til staten i 1933. Allerede i 1935, syv år etter polarheltens død, ble huset gjort om til museum. [[Follo museum]] overtok forvaltningsansvaret i 2002, i dag en del av [[Museene i Akershus]].
Da Amundsen døde i 1928 satt de to eierne med eiendommen, og denne ble gitt i gave til staten i 1933. Allerede i 1935, syv år etter polarheltens død, ble huset gjort om til museum. [[Follo museum]] overtok forvaltningsansvaret i 2002, i dag en del av [[Museene i Akershus]].


== Bygningen ==
== Hovedbygningen ==
Bygningen har kjeller og to etasjer. Kjelleren er delt i to: liten kjeller på 25 m² og en stor kjeller 58 m². Første etasje er på 150 m² og andre etasje på 115 m².
{{thumb|Roald Amundsens hjem i Oppegård 2012.jpg|Uranienborg|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Hovedbygningen ligger, som resten av eiendommen i et vestvendt, hellende terreng rett ved sjøkanten ved [[Bunnefjorden]]. Fra eiendommen er det fritt utsyn over Bunnefjorden, mot [[Nesodden kommune|Nesoddlandet]] og de vestlige delene av [[Oslo]].
 
Hovedbygningen er en klassisk sveitserstilvilla med symmetrisk komponert fasade og har i fronten en glassveranda over to etasjer. Mønespirene er flotte, og under gavlene finnes gotiske trepass, ornamenter formet som trekløver dannet av tre sirkelbuer. Bygningen har border i jugendpreget mønster som markerer etasjeskille. Andre etasje av verandaen har på sidene dekor med stiliserte figurer. Et element fra tidlig sveitserstil er det spisse midtvinduet, mens smårutene er typisk for århundreskiftet.
 
Hovedbygningen har kjeller og to etasjer. Kjelleren er delt i to: liten kjeller på 25 m² og en stor kjeller 58 m². Første etasje er på 150 m² og andre etasje på 115 m².


== Fredning ==
== Fredning ==
Både bygningenes eksteriør og interiør og hele eiendommens uteareal er svært godt bevart fra tiden da Roald Amundsens bodde der og hovedbygningen står både innvendig og utvendig slik den var da Amundsen forlot sitt hjem for å reise ut på det mislykkede redningstoktet.
Både bygningenes eksteriør og interiør og hele eiendommens uteareal er svært godt bevart fra tiden da Roald Amundsens bodde der og hovedbygningen står både innvendig og utvendig slik den var da Amundsen forlot sitt hjem for å reise ut på det mislykkede redningstoktet.


Hele anlegget er et svært tidstypisk [[Sveitserstil|sveitserstilanlegg]] fra perioden 1870-1920. Anlegget er også interessant da flere av Amundsens ekspedisjoner ble planlagt på stedet og uthusbygningene har delvis fungert som depot for ekspedisjonene.
Hele anlegget er et svært tidstypisk [[Sveitserstil|sveitserstilanlegg]] fra perioden 1870-1920. Det framstår som et svært tidstypisk borgerlig hjem fra begynnelsen av 1900, med opprinnelige tapet, tekstiler og møbler som gjør det til et godt tidsbilde på borgerlige bo- og innredningsidealer på den tiden.
 
Anlegget er også interessant da flere av Amundsens ekspedisjoner ble planlagt på stedet og uthusbygningene har delvis fungert som depot for ekspedisjonene.
 
Stedet er i dag en del av [[Follo museum]] og hovedhuset og de fleste bygningene er fredet i henhold til [[kulturminneloven]]s §22a (bygg og anlegg i statens eie) 25. mai 2018. Alle elementene er svært viktige i et helhetlig anlegg tilknyttet Roald Amundsens liv og virke:
{| class="wikitable"
|+ Vernede elementer på Uranienborg
|-
! Element !! Oppført !! Størrelse !! Vernestatus !! Merknader !! Bilde
|-
| Hovedbygning || 1869 || 150 m² grunnflate || Forskriftsfredet, eksteriør og interiør || Om- og påbygget 1872–1874 og 1908–1913<br>Meget høy grad av autensitet. || [[Fil:Roald Amundsens hjem i Oppegård 2012.jpg|225px]]{{Byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
|-
| Badehus || 1872–1874|| 15 m² || Forskriftsfredet || Flyttet fra sin opprinnelige plassering på grunn av ytre miljøpåvirkning, men er et svært tidstypisk for de sjøvendte anleggene i Oslo-området rundt 1900, sammen med steinmurer og steinbrygga. Høy materialautenitisitet. || [[Fil:Uranienborg badehus.png|225px]]{{byline|[[Follo museum]]}}
|-
| Ishus || 1908–1915 || 10 m² || Forskriftsfredet || [[Ishus]] til oppbevaring av is til nedkjøling av mat, men man kan også ha blitt benyttet til forskning i forbindelse med ekspedisjonene.|| [[Fil:Uraniensborg ishus.png|225px]]{{byline|[[Follo museum]]}}
|-
| Lysthus || 1872–1874 || 4 m² || Forskriftsfredet || Viktig del av hageanlegget og er tidstypisk i et helhetlig kulturmiljø.|| [[Fil:Uranienborg lysthus.png|225px]]{{byline|[[Follo museum]]}}
|-
| Uthus || 1872–1874 || 30 m² || Forskriftsfredet || Høy materialautentisitet og viktig del av et helhetlig kulturmiljø tilknyttet Amundsens liv og virke. Ogsåå brukt til innlosjering av medlemmer av Sydpolekspedisjonen under forberedelsene. || [[Fil:Uranienborg uthus.png|225px]]{{byline|[[Follo museum]]}}
|-
| Utomhusområde ||  ||  || Forskriftsfredet || Opparbeidet  1872–1874 og 1908–1913. Parkmessig opparbeidet med hage med planter og frukttrær på oversiden av hovedbygningen, og med grusganger og blomsterbed på forsiden og staudehage. Karakteristisk beplantning for sin periode og utgjør et helhetlig anlegg med bygningene og andre elementer i hagen som hundehus. Strandlinje med steinmurer ned mot sjøen og en steinmurt brygge. || [[Fil:Uranienborg ute.png|225px]]{{byline|[[Widerøes Flyveselskap|Widerøes]]/[[Museene i Akershus|Akershusbasen]]|1965}}
|-
| Utedo (bod) || 1915 || || Statlig listeført for bevaring 31. desember 2011 || Gjort om til bod ||
|}
 
== 150-årsmarkering ==


Stedet er i dag en del av [[Follo museum]] og hovedhuset og de fleste bygningene er fredet i henhold til [[kulturminneloven]]s §22a (bygg og anlegg i statens eie) 25. mai 2018. Elementene:
Den 16. juli 2022 er det 150 år siden polfareren [[Roald Amundsen]] ble født. I den anledning blir det markert med en hel bursdagsuke 11.-17. juli med en helt ny utstilling, og mange spennende arrangementer.
* Hovedbygning, oppført 1869, forskriftsfredet
* Badehus, 15 m², oppført 1872-1874, forskriftsfredet
* Ishus, 10 m², oppført 1872-1874, forskriftsfredet
* Lysthus, 4 m², oppført 1872-1874, forskriftsfredet
* Uthus, 30 m², oppført 1872-1874, forskriftsfredet
* Utomhus område, opparbeidet siste kvartal 1800-tallet, forskriftsfredet
* Utedo (bod), oppført 1915, statlig listeført for bevaring 31. desember 2011
<gallery widths="250" heights="250">
Uranienborg badehus.png|Badehuset{{byline|[[Follo museum]]}}
Uraniensborg ishus.png|Ishuset{{byline|[[Follo museum]]}}
Uranienborg lysthus.png|Lysthuset{{byline|[[Follo museum]]}}
Uranienborg uthus.png|Uthuset{{byline|[[Follo museum]]}}
</gallery>


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 91: Linje 106:


{{Artikkelkoord|59.786159257722|N|10.733946748018|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.786159257722|N|10.733946748018|Ø}}
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Bygninger fra 1860-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1860-åra]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Freda bygninger]]