Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Uranienborg (løkke)|Byløkken Uranienborg]]''' lå helt ytterst i [[Oslos bymark|Bymarken]] i [[Christiania]], mellom løkkene [[Tullinberget]] ved [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] og [[Skramstuen]] ved [[Hegdehaugsveien]]. | {{thumb|Uranienborg løkke tunet.jpg|Tunet på Uranienborg.|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]|1890-1895}} | ||
{{thumb|Uranienborg løkke.jpg|Uranienborg på en akvarell fra 1898, den lange en-etasjes bygningen går langs [[Josefines gate (Oslo)|Josefines gate]], skolebarna på vei inn i [[Uranienborgveien]] som også går ned til venstre. [[Uranienborg kirke]] ligger like utenfor høyre bildekant.|maler=[[Henrik Laurentius Helliesen]]}} | |||
'''[[Uranienborg (løkke)|Byløkken Uranienborg]]''' lå helt ytterst i [[Oslos bymark|Bymarken]] i [[Christiania]], mellom løkkene [[Tullinberget]] ved [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] og [[Skramstuen]] ved [[Hegdehaugsveien]]. Hovedbølet fikk etter hvert adressen [[Uranienborgveien]] 16. | |||
Den var en av de fineste løkkeeiendommene i det gamle Christiania. Opprinnelig var det en bergknaus på 14 mål med skog og mark, et stykke relativt uberørt natur med flott utsikt, som gjorde at den fikk navn etter [[Tycho Brahe]]s observatorium på øya Ven i Øresund. Den var en av de vakreste løkkene i Bymarken, men var en av dem som ble kjøpt sist fordi den lå så langt fra byen, av Johannes Svendsen i 1716. Kjøpmann og skipsfører [[Anders Elieson (1688–1754)|Anders Elieson]] (1688–1754) kjøpte den i 1728 og utvidet arealet med nye åtte mål med ti års skattefrihet. | Den var en av de fineste løkkeeiendommene i det gamle Christiania. Opprinnelig var det en bergknaus på 14 mål med skog og mark, et stykke relativt uberørt natur med flott utsikt, som gjorde at den fikk navn etter [[Tycho Brahe]]s observatorium på øya Ven i Øresund. Den var en av de vakreste løkkene i Bymarken, men var en av dem som ble kjøpt sist fordi den lå så langt fra byen, av Johannes Svendsen i 1716. Kjøpmann og skipsfører [[Anders Elieson (1688–1754)|Anders Elieson]] (1688–1754) kjøpte den i 1728 og utvidet arealet med nye åtte mål med ti års skattefrihet. | ||
Fra 1755 ble Uranienborg eid av brorsønnen, justisråd [[Morten Leuch Elieson]] i [[Halden]]. Enken [[Dorothea Mogensen (d. 1786)|Dorothea, født Mogensen]] (omkr. 1742–1786) | Fra 1755 ble Uranienborg eid av brorsønnen, justisråd [[Morten Leuch Elieson]] i [[Halden]]. Enken [[Dorothea Mogensen (d. 1786)|Dorothea, født Mogensen]] (omkr. 1742–1786) fra [[Linderud (Oslo)|Linderud]], bodde på Uranienborg hele året. Hun bygde hovedbygningen og løkkeanlegget på bakketoppen mellom den senere [[Camilla Colletts vei (Oslo)|Camilla Colletts vei]] og [[Uranienborg kirke]]. Den var på 275 m² i to etasjer, med en 80 meter lang fløybygning. Datteren [[Karen Elieson (1759–1796)|Karen Elieson]], gift med [[Jess Anker (1753–1798)|Jess Anker]] (1753–98), anla veier og utsiktspaviljonger i den store furuskogen bak huset. Jess Anker anla fra 1787 en flott park med lysthus, fire fiskedammer og andre herligheter som ble berømmet av alle reisende. Professor Wilse var henrykt over stedet, som han nevnte blant de vakreste i Christianias omegn. Han sa at terrassen over hagen «forestillede noget af en bjergfæstning med skydehuller til saluttkanoner», som man skulle ha på landstedet. Skråningen på sørsiden av skogen ble kalt «Harelabben» fordi det vokste så mange blomster med det navnet der. | ||
Kjøreveien fra byen var lang og bakket, først opp [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)|Solli]], så inn [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] og Skovveien, som fikk navnet fordi den førte til [[Uranienborgskogen]]. Her førte en vakker allé av kastanjetrær opp til Uranienborg langs en 80 meter lang sidefløy. Jess Anker solgte Uranienborg til broren [[Bernt Anker]], som solgte den videre. | Kjøreveien fra byen var lang og bakket, først opp [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)|Solli]], så inn [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] og Skovveien, som fikk navnet fordi den førte til [[Uranienborgskogen]]. Her førte en vakker allé av kastanjetrær opp til Uranienborg langs en 80 meter lang sidefløy. Jess Anker solgte Uranienborg til broren [[Bernt Anker]], som solgte den videre. | ||
I 1813 ble løkken kjøpt av overkrigskommissær [[Carl Carlsen]]. Han hadde få år før kjøpt naboløkken [[Frydendal ( | I 1813 ble løkken kjøpt av overkrigskommissær [[Carl Andreas Carlsen]]. Han hadde få år før kjøpt naboløkken [[Frydendal (Uranienborg)|Frydendal]], også kalt Lille Uranienborg, som han slo sammen med hovedløkken. Carlsens venn, stortingspresident [[Wilhelm Frimann Koren Christie|Christie]], nød utsikten fra en stenbenk, «Christies altan», rett sør for kirken. | ||
Etter at Slottet ble påbegynt, kunne man gå en sti opp fra [[Ruseløkken]] over den nåværende slottshøyden. Herfra slynget stien seg over gressgrodde marker og fjellknauser opp til Uranienborg, som var «synlig lang vei og tronet i sin ensomhet oppe paa den høie bakke som et lidet herresæde». Det er [[Uranienborgveien]] i dag. | Etter at Slottet ble påbegynt, kunne man gå en sti opp fra [[Ruseløkken]] over den nåværende slottshøyden. Herfra slynget stien seg over gressgrodde marker og fjellknauser opp til Uranienborg, som var «synlig lang vei og tronet i sin ensomhet oppe paa den høie bakke som et lidet herresæde». Det er [[Uranienborgveien]] i dag. | ||
| Linje 27: | Linje 29: | ||
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Frøknerne_Sülows_Pigeskole Frøknerne Sülows Pigeskole] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | * [https://www.oslobyleksikon.no/side/Frøknerne_Sülows_Pigeskole Frøknerne Sülows Pigeskole] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | ||
{{Artikkelkoord|59. | {{Artikkelkoord|59.92178|N|10.72227|Ø}} | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||